DN - Dags Nytt

De Facto feil om bemanningsbyrådirektivet

2012-02-15T07:55:00.001-08:00

Forsker og Klassekampen-skribent Paul Bjerke har 9. februar et sjeldent usaklig innlegg i debatten om vikarbyrådirektivet. Her hevder han i fullt alvor at vikarbyrådirektivet vil skape mer sexisme. Dette er ikke bare useriøst, men det er et sjofelt angrep på hele bemanningsbransjen.

Paul Bjerke presenterer ikke noe belegg for påstandene om at innleide medarbeidere skulle være mer utsatt for sex-trakassering enn fast ansatte. Fakta er at mobbing og trakassering i samfunnet er jevnt fordelt på tvers av alle sektorer i samfunnet - også fagbevegelsen har sin andel, som Bjerke selv påpeker. Påstanden om at vikarbyrådirektivet (underforstått: bemanningsbransjen) bidrar til økt sextrakassering i arbeidslivet er et hittil lavmål fra De Facto-forskeren.

Synovate gjennomførte rett før jul den største medarbeiderundersøkelsen som er utført i bemanningsbransjen. Her fremkommer det at et flertall ( 72%) er fornøyd med arbeidet i bemanningsbransjen. Flertallet mener også at de blir godt mottatt i innleiebedriften.

Bemanningsbransjen har positiv samfunnsverdi. Ved siden av å legge til rette for nødvendig fleksibilitet i arbeidslivet er bransjen en god og effektiv inngangsport til arbeidslivet, ikke minst gjelder det for innvandrere. Før jobb i bemanningsbransjen var de fleste arbeidsledige eller studenter.

Selvsagt finnes det useriøse aktører i denne bransjen. Det er nettopp disse som vil bli luket ut ved en innføring av vikarbyrådirektivet. Innføringen av det såkalte likebehandlingsprinsippet vil bidra til å presse useriøse aktører ut av markedet. Det er bra og viktig.

De Facto og Paul Bjerke er åpenbart ikke enige med oss – og fagbevegelsen i resten av Europa – om at EUs vikarbyrådirektiv har denne positive virkningen for de ansatte i bemanningsbransjen. Det kan vi føre en saklig debatt om. Men å hevde at bemanningsbransjen bidrar til økt sexisme er ikke et bidrag i en saklig debatt.

(innlegget stod på trykk i Klassekampen 10.02.2012)

Profitt, velferd og bristende logikk

2011-12-12T06:27:00.000-08:00

Det har vært litt av et år! "Ta tjenestene tilbake" var tittelen på årets "velferdskonferanse" i regi av Alliansen for Velferdsstaten tidligere i år. En festforestilling i mytebasert markedsfrykt. Den brede alliansen bestående av 23 landsdekkende organisasjoner som blant annet Fagforbundet, Norges Bonde – og småbrukarlag, Norsk Lokomotivmannsforbund og Kvinnegruppa Ottar, har til felles at de mener privat sektor bør holde seg langt unna velferdsoppgaver i kommunene. De er enige om at privat tjenesteytende sektor er en trussel mot velferdsstaten og at private bedrifter er mindreverdige som arbeidsgivere. I deres bilde av virkeligheten har ansatte i privat sektor kalde hender, dårlig tid og fæle sjefer med tvilsomme profittmotiver. Omtrent så karikert er fremstillingen.

Fagforbundet klinte til i årets valgkamp og brukte 16 millioner kroner - mer penger enn Høyre og FrP til sammen (!) Jeg uttalte til DN at det er et demokratisk problem når en så tydelig politisk aktør i samfunnsdebatten bruker mer penger i en valgkamp mellom politiske partier enn hva partiene selv gjør. Fagforbundet oppga kampen mot "privatiseringspropaganda fra NHO Service" som årsak til at de måtte bruke så store ressurser. Vel, det er fint at vi vekker reaksjoner, MEN vi driver ikke propaganda MOT offentlig sektor eller FOR privatisering. Derimot ønsker vi mer konkurranse for å fremme produktivitet i tjenestesektoren som vi alle er avhengige av.

For de langt fleste av oss er det slik at konkurranse får oss til å yte mer – til å skjerpe oss, eller for å si det på ”NHO-språk”: Konkurranse er en sjeldent sterk drivkraft for innovasjon. Og behovet for innovasjon er selvsagt ikke begrenset til privat sektor. Innovasjon bidrar til økt produktivitet som igjen betyr mer velferd for pengene. Konkurranse er et virkemiddel for å nå målet om tjenester av god kvalitet til alle som trenger det. Et bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor bidrar til å gjøre vår velferdsmodell mer robust og bærekraftig. Det handler ikke om å innføre ”amerikanske tilstander”, og det er heller ingen partier eller næringsorganisasjoner som vil gjennomføre storstilt privatisering av velferden. Konkurransen er ikke et mål i seg selv, og den er heller ingen trussel mot annet enn fastlåste strukturer og monopoler.

Noen, som de ovennevnte, mener striden står mellom velferd og privat profitt. Er det bare retorikk tilpasset viktige velgergrupper i et valgår eller ideologisk forankret kapitalismekritikk? Det varierer nok, men gevinstmotiver i seg selv er ingen trussel mot velferd. Enhver offentlig krone til velferd må betales av en tilsvarende fortjeneste i næringslivet.

Men hvordan er det da med bedrifter som blir betalt av det offentlige? Har ikke de et ”sugerør i felleskassa” ? Tjener ikke de penger på fellesskapets bekostning, slik For velferdsstaten hevder? Nei, den store ”velferdsprofitøren” er nettopp ”felleskassa”. La meg illustrere dette med reelle tall fra sykehjemssektoren: Av landets over 41.000 sykehjemsplasser er knappe 1.700 konkurranseutsatt (drevet av medlemmer i NHO Service). Etter motstandernes retorikk å dømme (og pengebruken, ref. de 16 millionene)skulle man tro private selskaper nærmest flommet inn over landet for å tjene seg store og fete.

I følge kommunenes egne tall (Kostra) er gjennomsnittlig pris for en kommunalt drevet sykehjemsplass kr. 767.000 . Tilsvarende for en privatdrevet plass er kr. 630.00. For de 1.700 plassene frigjorde konkurransen til sammen over 230 millioner kroner i 2010. Det er i seg selv nok til å finansiere 370 sykehjemsplasser. En trussel mot velferden? Neppe. Den store "velferdsprofitøren" i dette bildet er kommunene og brukerne av tjenestene. I tillegg betaler det private selskapet skatt av overskuddet til staten (28 %). De private selskapene betaler selvsagt også skatt og beregner seg en gevinst for å kunne eksistere, slik enhver annen næringsvirksomhet må gjøre. Fordelingen av gevinsten som følge av dagens konkurranseutsetting av sykehjem er 89 prosent til det offentlige og 11 prosent til de private tjenesteleverandørene. Dette er den virkeligheten som noen hevder representerer en trussel mot velferden.

Når noen hevder at den private gevinsten bør tilfalle felleskassen så bygger det på bristende logikk. Uten konkurranse er det ingen gevinst. Hvordan kan da konkurransen være en trussel mot velferden?

Det er ingen nyhet at flere tusen mennesker står i sykehjemskø og at offentlig sektor i økende grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. NHO Service har vist at det er et stort potensiale for økt produktivitet i offentlig tjenesteproduksjon. Hadde vi for eksempel gått fra dagens nivå på fire prosent konkurranseutsetting innen sykehjemsdrift til 10 prosent ( som er langt under nivået i ”folkhemmet” Sverige), så ville man kunne frigjøre midler til å finansiere over 800 nye sykehjemsplasser. Trussel mot velferden at sykehjemskøen blir kortere?

Ved å bruke kommunenes egne innrapporterte tall (Kostra) – og sammenligne dem med kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser, har vi grunnlag for å kunne si noe om hva utvalgte tjenester kan koste – hva som er beste praksis. Det bør ikke være kontroversielt å søke kunnskap om hvordan knappe ressurser brukes i dag, og hvordan disse alternativt kan brukes enda bedre til beste for innbyggerne. Det handler om god husholdning. Alternativet til økt produktivitet er å møte enhver ny velferdsutfordring med å stramme skatteskruen. Det er ingen fremtidsrettet løsning.

Et eksempel på hvordan ideologi kommer i veien for gode løsninger finner vi i Tromsø. Da jeg møtte politikere i kommunen i vinter stod 44 personer i sykehjemskø. Et medlem i NHO Service kunne tilby kommunen 11 sykehjemsplasser av topp standard til en god pris, nærmest over natten. Kommunen lot et prinsippvedtak om å ikke samarbeide med private stå i veien for en kraftig reduksjon i sykehjemskøen (!) Slike ”velferdsvalg” er helt i tråd med budskapet fra organisasjonen med navnet ”For velferdsstaten”.

Tromsø fikk et nytt politisk regime etter høstens valg. Høyre og FrP - to partier uten allergi mot privat sektor, styrer nå kommunen. Nå forventer vi at Tromsø blir et fyrtårn for gode velferdsløsninger som inkluderer alle gode krefter som vil bidra til mer velferd for pengene og større valgfrihet for Tromsøs innbyggere.

Adecco ferdig gransket - problemet gjenstår

2011-09-30T06:06:00.000-07:00

Da NRK sendte nyheten om brudd på arbeidsmiljøloven ved Ammerudlunden sykehjem i Oslo 15. februar i år, trodde mange at tiden var over for privatdrevne omsorgstjenester. Saken preget nyhetssendingene i februar og mars og ble helt sentral for valgkampen. Etterhvert som støvet la seg ble det tydelig for de fleste at saken hadde mange nyanser. NHO Service var sentrale i denne debatten og selv har jeg snakket om saken i foredrag over hele landet det siste halvåret. Det var systematisk bruk av svenske sykepleiere på ulovlig lange vakter som felte Adecco Helse som leverandør av sykehjemstjenester. Oslo kommune reagerte raskt ved å si opp kontrakten med Adecco Helse.

Det er viktig å huske om Adecco-saken at den aldri handlet om kvalitet. Adecco Helse drev sykehjem av dokumentert høy kvalitet. Lovbruddene handlet om arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven (AML), og ikke noe annet. I debatten i kjølvannet av avsløringene av Adecco Helse kom det frem at brudd på arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid ikke er noe som særpreger privatdrevne sykehjem. Kari Ørebech, tilsynsleder i Arbeidstilsynet i Akershus og Østfold uttalte til Aftenposten (17.3.11): - Vi har ikke grunnlag for å si at privat sektor er verre enn offentlig sektor.

Så ramlet likene ut av skapene. I Moss ble det avdekket at svenske sykepleiere sov i kjelleren på Melløsparken sykehjem og at kommunen brøt arbeidstidsreglene i AML. Vi tipset Klassekampen som slo saken opp over to sider. Det samme gjorde Dagens Næringsliv. Saken var til forveksling lik Ammerudlunden som Adecco Helse hadde drevet.

I Trondheim var eldreomsorg et sentralt tema i valgkampen. Her hadde Norlandia Care drevet to sykehjem tidligere, inntil de ble rekommunalisert av det rødgrønne flertallet etter valget i 2003. De to sykehjemmene som Norlandia drev (Ranheim og Moholt) var kommunens to beste sykehjem. Få dager før valget eksploderte nyheten om at Arbeidstilsynet anmeldte Trondheim kommune for 26 000 (!) brudd på AML.

I løpet av åtte måneders drift har det nye storsykehuset Ahus brutt arbeidstidsbestemmelsene i AML over 30 000 ganger. Det er med andre ord åpenbart for de fleste, med unntak av Fagforbundet og Sykepleierforbundet, at arbeidstidsreglene i AML må revideres. Kartet er ikke tilpasset terrenget. Denne uken kom rapporten fra den eksterne granskningen av Adeccos virksomhet. En omfattende og svært kostbar granskning har ikke kunnet avdekke nye kritikkverdige forhold.

For oss som har vært involvert i saken har det vært sjokkerende å oppleve hvordan presumtivt seriøse politikere og medier har kastet seg i strupen på Adecco og private leverandører av helse - og omsorgstjenester, for så å sitte musestille når det blir kjent at brudd på arbeidstidsregler foregår i stort omfang i offentlig sektor. Adecco fortjener honnør for å ha ryddet opp. Men, problemet i denne saken var aldri Adecco. Det virkelige problemet er arbeidstidsregler som ikke passer til arbeidslivet.

16 mill til de rødgrønne - et demokratisk problem?

2011-09-09T05:05:00.000-07:00

Denne uken kunne Dagens Næringsliv fortelle at Fagforbundet blar opp 16 mill. til rødgrønn valgkamp. Det tilsvarer hele valgkampbudsjettet til Høyre og FrP. Er dette betenkelig? Ja, jeg mener at det er svært betenkelig at en så mektig aktør som Fagforbundet bruker langt mer ressurser på valgkamp enn de politiske partiene. Det er kombinasjonen av organisatoriske bindinger og den massive pengestøtten som er betenkelig. Hvem er det egentlig som setter premissene for de rødgrønnes politikk? Jeg håper velgerne er våkne.

Jeg ble intervjuet om saken i Dagens Næringsliv (8. sept) og understreket at NHO eller NHO Service ikke gir penger til noe parti. NHO Service har heller ikke et formalisert samarbeid med noe parti. Fagforbundet har det siste året beskyldt NHO Service for å ha et formalisert samarbeid med borgerlige partier. Dette bruker de som argument for at de "må støtte opp om dem som er mot privatisering". For meg viser dette at NHO Service gjør en god jobb.

Vi bruker ikke noe i nærheten av 16 millioner kroner på kampanjevirksomhet, men jeg våger allikevel den påstand at medlemmer i NHO Service får mer "Bang for the
Buck", eller som vi sier: "mer for pengene" ;-)

"Dra te`Moss"

2011-09-09T04:14:00.000-07:00

Det var akkurat det jeg gjorde. I et møte med Moss Avis viste min kollega, Espen Evensen (regiondirektør i NHO Østfold) og jeg hvilket potensial som finnes for mer velferd for pengene i kommunen. Det er ikke så rent lite. Hele 112 millioner kroner kunne blitt brukt til å bedre kommunens tilbud dersom man hadde økt produktiviteten til nivå med de 20 beste kommunene i landet og private tjenesteleverandører (det vi kaller beste praksis).

Saken dekket hele forsiden i Moss Avis under overskriften: "Vil privatisere hele Moss". Vel, vel, vi har heldigvis en fri presse her i landet, men selvsagt handler det ikke om å privatisere ansvaret for at kommunens innbyggere får gode tjenester. Det er kun selve utførelsen av tjenestene jeg mener at man med fordel kan la ulike aktører konkurrere om.

LOs leder Roar Flåthen rykket ut i Moss Avis og hevdet at analysene fra NHO Service er en bløff. Ne, Flåthen, dette er ingen bløff. Jeg svarte på Flåthens angrep med dette innlegget i Moss Avis i dag:

Ingen bløff, Flåthen

LO-leder Roar Flåthen uttaler til Moss Avis (6. sept) at analysen til NHO Service er en bløff. Nei, Flåthen det er ingen bløff at Moss og andre kommuner i landet har et stort potensiale for mer velferd for de samme pengene. Det ble senest vist denne uken med nyheten om at Teknisk beregningsutvalg viser at dersom de mest effektive kommunene satte standarden så kunne kunne 29 millarder kroner blitt frigjort til skole og eldreomsorg.

Vår analyse for Moss er basert på kommunens egne tall (Kostra) og kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser. I tillegg har vi brukt Kostra-tall for de 20 mest kostnadseffektive kommunene i vårt grunnlag for det vi kaller ”beste praksis”. Kommunene bløffer neppe med tallene de innberetter.

Analysen for Moss antyder potensialet for å oppnå mer velferd for pengene gjennom økt produktivitet i de tjenestene kommunene har ansvar for. Flåthen vet godt at vår store utfordring er å opprettholde produktiviteten i det offentlige etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. Jeg er overbevist om at privat sektor kan bidra med mye mer enn i dag i kommunene. Konkurranse er et virkemiddel som vi vet gir gevinst i form av økt produktivitet. Konkurranse er en sterk drivkraft for innovasjon. Det gjelder i industrien og selvsagt også i tjenestesektoren.

Bedrifter som ikke forholder seg til tariffavtaler og gjeldende spilleregler i arbeidslivet, blir raskt fjernet. De har ingen tabbekvote. Samme strenge krav bør gjelde for alle som leverer tjenester i kommunene – uavhengig av om det er privat sektor eller kommunene selv. Flåthen hevder at private ikke kan dokumentere kvalitet. Han vet bedre. Senest denne uken kom det frem at brukerne av hjemmetjenester i Oslo var mest fornøyde med de private leverandørene. Men, et viktig funn i rapporten fra Analyse Kaupang for Oslo kommune var at fritt brukervalg hever kvaliteten til private så vel som kommunale aktører i eldreomsorgen. Det er for enkelt å avfeie tanker om reformer for bærekraftig velferd med at det er en bløff.

(Moss Avis, 9 sept 2011)

...og hvorfor dette ble skrevet i fete typer aner jeg ikke, jeg kan bare beklage.

Søta bror vil kjøpe hvitt

2011-08-26T08:34:00.000-07:00

Det svenske meningsmålingsinstituttet Demoskop fikk for seks år siden i oppdrag av skattevesenet å kartlegge broderfolkets holdninger til svart arbeid. Et flertall av svenskene (57 prosent) svarte at de godt kunne tenke seg å kjøpe tjenester svart. Hele 52 prosent av svenskene var også åpne for å jobbe svart. (gudbedre, hva slags naboer er det vi har i Folkhemmet...?!)

Seks år senere har Demoskop stilt de samme spørsmålene. Svenskene har blitt mer lovlydige. Nå svarer langt færre (42 prosent) at de vil kjøpe svarte tjenester. Og 31 prosent oppgir at de kunne tenke seg å jobbe svart.

Så hva skyldes denne moralske opprustningen? Demoskop peker på effektene av skattefradragene regjeringen har innført for tjenester utført i folks hjem (Rut og Rot). Demoskop har nok rett. Skattefradragene har gjort svart arbeid mindre attraktivt. Vi bør kopiere svenskene (uansett hvor tungt det måtte være) på dette området. NHO Service har tatt til orde for tilsvarende fradragsordninger i Norge.

I en undersøkelse TNS Gallup utførte for NHO Service i fjor høst kom det klart frem at nordmenn også ønsker denne type skattefradrag - 49 prosent ønsker denne typen fradrag mens 13 prosent ikke vil ha det. Veldig mange var usikre.

I år har KrFs landsmøte vedtatt at de ønsker å bekjempe svart arbeid med denne typen effektive skattefradrag. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om dette i Stortinget. Men, i Høyre er man delvis lunkne til dette, man vil forbeholde skattefradragene for eldre mennesker. Jeg begriper ikke hvorfor Høyre vil begrense dette til en mulighet for eldre mennesker, men det er i det minste en begynnelse.

Mens norske partier somler seg til de riktige standpunktene for å bekjempe svart arbeid og legge til rette for økt entreprenørskap i tjenestesektoren, viser altså svenskene, finnene og danskene vei.

Snikislandisering?

2011-08-10T05:24:00.000-07:00

Min fjesbokvenn Teddy Kjendlie setter innvandringsdebatten i perspektiv når han registrerer følgende utvikling:
- ...innvandringen fra Island økte med 1034 pst fra 2008 til 2009. Med denne utviklingen er det 200 mill islendinger i Norge før 2100.

Dette understreker betydningen av gode fremskrivninger slik at vi kan forberede oss mentalt, og på andre måter, på en fremtidig iskald innvandringsbølge. Om få år er Oslos taxier bemannet av tause blonde kjemper som lukter fisk og hører på Bjørk. Kanskje de er lettere å forstå? Viktig å fokusere på muligheter her... ;-)

Sandefjord revisited

2011-08-10T02:05:00.000-07:00

Sandefjord Blad er en av mange lokalaviser hvor debatten mellom NHO Service og Fagforbundet pågår for fullt. Debatten om privat sektors rolle har hele tiden blitt ført uten personangrep. Selvsagt har "privatiseringsmotstanderne" det Paul Chaffey så treffende har beskrevet som et "godhetshegemoni" i debatten. Det er en retorisk utfordring vi må håndtere, men det er sjelden man opplever å bli angrepet slik jeg ble av Fagforbundets Roar Gunnufsen i Sandefjord Blad. Her er mitt svar på Gunnufsen innlegg (stod på trykk i SB lørdag 6.8.2011) :

Mer velferd for pengene

Roar Gunnufsen i Fagforbundet gikk langt i å trekke mine motiver i tvil i sitt innlegg i avisen 8. juli. I et krasst innlegg hevder han at NHO Service driver bevisst desinformasjon. Han skrev blant annet at ” KS bekrefter at Ekelbergs tall er ubrukelige”. Han hevdet også at NHO Service har valgt partipolitisk side og kun engasjerer seg i Sandefjord for at private selskaper skal kunne tilrane seg fellesskapets ressurser. Gunnufsen bommer grovt og kunne også for debattklimaets del med fordel spart seg å trekke mine personlige motiver i tvil, slik han gjorde i sitt innlegg. La oss holde oss til saken: Analysene til NHO Service seg på kommunens egne tall (Kostra) og kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser der våre medlemmer har deltatt. KS har advart mot å bruke våre tall som en slags fasit. Det er vi enige med KS i. Derimot mener vi at våre analyser (som er fritt tilgjengelige på vår nettside) gir grunnlag for å antyde hvilke muligheter som finnes i kommunen til bedre ressursutnyttelse til fordel for innbyggerne. NHO Service forholder seg til alle politiske partier, uavhengig av farge, som er interessert i diskusjon om virkemidler for å oppnå mer velferd for pengene.

En enkel beregning basert på hva som er konkurranseutsatt innen omsorgstjenester i norske kommuner i 2010 viser at våre medlemmer omsatte for ca. kr. 1,4 milliarder innen helse og omsorg. Samlet driftsresultat fra denne omsetningen er beregnet til netto ca. kr. 51 millioner etter skatt. Samtidig har de samme medlemsbedriftene spart sine oppdragsgivere (kommunene) for rundt 220 millioner kroner i forhold til om kommunene skulle levert tjenestene selv ( iflg. KOSTRA- tallene for 2010). I tillegg kommer 28% skatt til staten på driftsresultatet i bedriftene, beregnet til kr. 19 millioner. Hvorfor er det et problem at privat sektor bidrar til mer velferd for pengene i kommunene, Gunnufsen?

Gunnufsen vet godt at vår store utfordring er å opprettholde produktiviteten i det offentlige etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. Det gjelder også for Sandefjord. Jeg er overbevist om at privat sektor kan bidra med mye mer enn i dag i kommunene. Konkurranse er et virkemiddel som vi vet gir gevinst i form av økt produktivitet. Konkurranse er en sterk drivkraft for innovasjon på alle områder, også kommunene. I kommunene innebærer innovasjon forbedring som kan gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse til fordel for brukerne av tjenestene.

Konkurransen om arbeidskraft blir også viktigere fremover. Privat sektor hadde vært sjanseløse i konkurransen om kompetent arbeidskraft hvis virkeligheten for privatansatte var noe i nærheten av den jammerdalen Gunnufsen beskriver. Bedrifter som ikke forholder seg til tariffavtaler og gjeldende spilleregler i arbeidslivet, blir raskt fjernet. De har ingen tabbekvote. Samme strenge krav bør gjelde for alle som leverer tjenester i kommunene – uavhengig av om det er privat sektor eller kommunene selv.

(artikkelen stod på trykk i Sandefjords Blad 6.aug. 2011)

NHO Service, partistøtte og velferd

2011-07-07T03:55:00.000-07:00

Arbeiderpartiets fylkessekretær i Vestfold, Tor Erik Nyberg, antyder i avisen (Sandefjord Blad 11.06.) at partiene på høyresiden mottar økonomisk støtte fra NHO Service. Nyberg burde ha fått med seg at det er flere år siden NHO støttet politiske partier økonomisk.

Nyberg er opptatt av å få vite mer om kontakten mellom NHO Service og partiene på høyresiden. Det skal han få her og nå. NHO Service ønsker dialog med alle politikere som er interessert i reformer som kan bidra til mer velferd for pengene og større valgfrihet for brukerne av sentrale tjenester i kommunene.

Et bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor kan gi store velferdsgevinster og dermed bidra til bærekraften i vår velferdsmodell. Flere partier er interessert i denne type samarbeid. Sosialdemokratiske partier i land vi sammenligner oss med har heller ingen allergi mot samarbeid med næringslivet i tjenesteproduksjonen.

Noen vil kanskje hevde at Tor Erik Nybergs behov for å flagge allergi mot offentlig-privat samarbeid i et valgår har en sammenheng med millionene partiet får i valgkampstøtte fra LO.

Nyberg hevder at NHO Service organiserer private velferdsprofitører. Ja, Nyberg vi har medlemmer som hver dag leverer tjenester av dokumentert god kvalitet til flere norske kommuner. Den store velferdsprofitøren, for å bruke Nybergs retorikk, er imidlertid kommunene og staten.

La meg vise det med et eksempel fra Sandefjord: Hadde man konkurranseutsatt 20 prosent av tjenesteproduksjonen knyttet til renhold, helse og omsorg, og forvalting, drift og vedlikehold, så viser våre beregninger (basert på Kostra-tall og kunnskap om priser oppnåd i anbudskonkurranser) at Sandefjord kunne frigjort rundt 34 millioner kroner. Av dette ville kommunen få den klart største andelen, rundt 30 millioner kroner. Staten får også en del av ressursene via skatt på overskudd i de private bedriftene - ca kr. 1 milllion. De private leverandørene ville fått et overskudd på rundt tre millioner kroner. Med andre får det offentlige over 90 pst av de frigjorte ressursene.

Jeg regner med at Arbeiderpartiets velgere i Vestfold også er interessert i virkemidler som kan gi økt produktivitet og dermed mer velferd for pengene i kommunesektoren? Den store velferdsprofitøren er felleskassa, Nyberg. Og slik bør det også være. Privat sektor er ingen trussel mot den velferden Nyberg vil bevare, tvert imot.

(Innlegget stod på trykk i Sandefjords Blad 7. juli 2011)

Hoder og hender (III)

2011-07-04T05:47:00.000-07:00

Kollega Anders Vollen sendte meg akkurat denne interessante artikkelen fra Utrop

Kort konkludert:
1) Vi trenger innvandring.
2) Globaliseringen har et enormt uutnyttet potensiale.
3) Det finnes ingen holdepunkter for at globaliseringen i seg selv medfører tap av arbeidsplasser i den industrialiserte delen av verden.

Ghemawat er professor ved Harvard Business School, og intervjuet det refereres til kan leses her (på tysk).

Hoder og hender... (II)

2011-07-04T05:26:00.000-07:00

Denne kronikken i Dagbladet skrev jeg i 2007. Naivt liberalistisk? Eller er verdien av å kunne bevege seg fritt noe som trumfer de fleste andre hensyn?

Fundamentale friheter (Dagbladet 28.10.2007)

Norsk debatt om innvandring preges i stadig større grad av spørsmål om de potensielt negative følgene av innvandring. Fokuset er på kulturkonflikter, kriminalitet og andre problemer. I liten grad er fokuset på hvordan innvandring beriker samfunnet, både økonomisk og kulturelt.

I like liten grad er innvandring et spørsmål om den fundamentale friheten til å kunne bevege seg fritt. Vi i den rike delen av verden tar denne friheten for gitt. For de fleste mennesker i verden er denne friheten teoretisk eller ren ønsketenkning. For mange av dem innebærer det fare for livet å skulle bevege seg fra en håpløs situasjon i for eksempel Afrika til nye muligheter i det rike Europa. I følge tidsskriftet The Economist drukner rundt 2000 mennesker hvert år i Middelhavet i forsøket på å komme seg fra Afrika til Europa. Det er dokumentert at antallet voldshendelser mot afrikanere som prøver å komme seg over fra Marokko til Spania er økende. På tross av bestrebelsene på å hindre mennesker i å bevege seg fritt regner man med at rundt en halv million mennesker kommer seg illegalt inn i USA hvert år. Man regner med at tallet for «Festung Europa» er på rundt 800 000. Totalt anslås det at mellom syv og åtte millioner mennesker er illegale innvandrere i EU.

Millioner av mennesker er gjort til kriminelle av lover og stengsler som forsøker, om enn ikke effektivt, å hindre at mennesker forsøker å forbedre sin egen og sine nærmestes livssituasjon ved å flytte til et annet land. Kontrasten er stor til forestillingene om globaliseringen og den medfølgende «frie flyt» over landegrensene. Den frie flyten inkluderer ikke mennesker, i hvert fall ikke alle mennesker. Ressurssterke mennesker i rike land kan forflytte seg tilnærmingsvis fritt for å studere eller jobbe. For dem er globalisering og frihet en realitet. De er sortert ut av det store flertallet og funnet verdige til å nyte denne friheten. Samtidig som vi tar vår egen frihet som en selvfølge, tar vi det nærmest for gitt at ikke alle kan ha den samme friheten. Ja, hva hadde vel ikke skjedd om alle kunne bevege seg fritt slik de ønsket uten at myndigheter prøvde å forhindre det?

Faktisk kunne man det en gang. I globaliseringens «første æra», fra midten av 1800-tallet og frem til første verdenskrig, var grensene åpne. I denne perioden dro som kjent millioner av europeere fritt til Amerika. Selvsagt bidro dette også til kulturkonflikter og kriminalitet men først og fremst bidro det til en enorm velstandsvekst for mennesker som hadde friheten til å velge selv hvor de skulle leve. Kulturkonflikter og kriminalitet er ikke bagateller. Men man taklet utfordringene den gangen, og gevinsten var så mye større enn de potensielle kostnadene og problemene. Vi bør lære av dette i dag, hevder den britiske økonomen og journalisten Philippe Legrain.

Legrain har fått stor oppmerksomhet for sin bok «Immigrants» fra 2006. Boken, som er nominert til The Financial Times Business Book of the Year, og som ifølge Martin Wolf i FT er et kraftfullt og faktabasert argument for åpne grenser, tar for seg det siste i statistikk og økonomiske beregninger om økonomiske effekter av innvandring. Legrain viser også til norsk forskning om emnet utført ved NTNU i 2004 av samfunnsforskerne Jonathon Moses og Bjørn Letnes. Deres forskning viser at en mer liberal innvandringspolitikk vil gi store økonomiske gevinster for samfunnet. Fjerner man alle restriksjoner for innvandring vil den økonomiske effekten bli enorm. Verdensbanken anslår at dersom de rike landene tillot sin arbeidsstyrke å øke med tre prosent, som en følge av at 14 millioner arbeidsinnvandrere fra utviklingsland kom til de rike landene mellom 2001 og 2025, så ville det bidra til økt verdiskaping til en verdi av rundt 356 milliarder dollar (World Bank, Global Economic Prospect 2006).

Det er enighet om viktigheten av å redusere verdens fattigdom. Engasjementet for å hjelpe verdens fattige er stort. Samtidig sørger begrensninger på fri bevegelse av varer, tjenester og mennesker effektivt for at ambisiøse mål om fattigdomsbekjempelse ikke vil bli oppnådd. Legrain mener at åpne grenser for innvandring ville gitt et effektivt bidrag til fattigdomsbekjempelse, og viser til at arbeidsinnvandrere fra fattige land sender hele 160 milliarder dollar hjem til sine familier hvert år. Det er de offisielle tallene. Man regner med at det reelle tallet er hele 480 milliarder dollar. Det tilsvarer seks ganger så mye penger som myndighetene i de rike landene gir i samlet bistand hvert år! Legrains bok er spekket med fakta og gir et overbevisende økonomisk argument for hvorfor åpne grenser også bør gjelde for såkalt «low-skilled» arbeidskraft.

I et liberalt forsvar for innvandring inngår mer enn økonomiske argumenter. Bevegelsesfriheten er en fundamental rettighet i et virkelig liberalt samfunn, uansett hva svaret måtte bli i et «innvandrerregnskap».

Sandefjord og tull fra Fagforbundet

2011-07-04T02:31:00.000-07:00

I fjor høst erklærte Fagforbundet krig mot NHO Service (det var faktisk deres ord!) Denne "krigen" fører de landet over med utspill fra lokale ledere i Fagforbundet mot NHO Service. Denne helgen (lørdag 2. juli) skrev jeg følgende i Sandefjord Blad som et svar på angrep fra Fagforbundets leder i Sandefjord:

Fagforbundets, Roar Gunnufsen, fremsetter i SB 30.6. en rekke feilaktige påstander om privat tjenestesektor og NHO Service.

Gunnufsen vet godt at dersom vi skal makte å opprettholde produktiviteten i offentlig sektor etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse - og omsorgstjenester, så må vi tenke nytt. Jeg regner med at Gunnufsen også er interessert i reformer som kan bidra til at vår velferdsmodell er bærekraftig i årene fremover. Her mener NHO Service at privat sektor kan spille en betydelig større rolle enn i dag. For å synliggjøre hvilke muligheter som finnes til å frigjøre ressurser til å kunne gjøre mer – til å kunne oppnå mer velferd for pengene, så har vi også laget en analyse for Sandefjord som kan lastes ned frå vår hjemmeside. Denne er basert på kommunens egne innberettede tall (Kostra) og offentlig tilgjengelig kunnskap om priser fra kontrakter hvor våre medlemsbedrifter utfører tjenester for kommunene. I vårt beregningsgrunnlag for det vi kaller beste praksis inngår også flere kommuner som leverer gode tjenester til priser som ikke er høyere enn hos private leverandører. Det er ikke slik at privat alltid er best og billigst – det hevder vi heller ikke.

Ved beste praksis i tjenesteproduksjon kommunen har ansvar for kan man frigjøre betydelige ressurser som kan gi innbyggerne mer velferd for pengene. Frigjorte midler innen sykehjemsdrift kunne f.eks finansiert rundt 50 nye sykehjemsplasser. Er det en trussel mot velferden?

Dersom Sandefjord hadde konkurranseutsatt 20 prosent av sentrale tjenester (sykehjem, hjemmetjenester, renhold, drift og vedlikehold) kunne man frigjort over 30 millioner kroner. Av dette ville kommunen og staten fått den største delen av de frigjorte ressursene i form av reduserte kostnader og skatteinntekter - hele 90 pst. Den store ” velferdsprofitøren” er det offentlige, eller rettere sagt skattebetalerne. Innbyggerne i Sanderfjord har interesse av at kommunen bruker knappe ressurser på en måte som gir mest mulig tjenester av god kvalitet. Det handler om god husholdning på vegne av de man er valgt til å representere.

Vi trenger hoder og hender over hele linja

2011-06-21T02:35:00.000-07:00

Det bør reageres når det fra nær sagt alle samfunnets «kommandohøyder» synes legitimert at innvandring er et problem.

Tarje Bjørgum fra Abelia skriver (Dagsavisen 6/6) at innvandringspolitikk er næringspolitikk og at Norge har et behov for innvandring for å sikre bærekraftig velferd i årene framover. Bjørgum har rett. Når det synes legitimert fra nær sagt alle samfunnets «kommandohøyder» at innvandring er et problem, bør man reagere.

Innvandring er grunnleggende sett et gode, både for landet og ikke minst for innvandrerne selv. Å søke lykken – å anstrenge seg for å skape en bedre tilværelse for seg selv og sine nærmeste – er ikke noe som bør straffes. Tvert imot: En logisk følge av en næringsvennlig innvandringspolitikk er velferdsordninger som bærer mer preg av å være et sosialt sikkerhetsnett enn en hengekøye.

Det er et faktum at store norske bedrifter som Telenor må til utlandet for å hente den spisskompetansen selskapet trenger for å kunne ha en ledende rolle i det globale markedet for telekommunikasjon. Konkurransen om kompetansen er global. Det er ikke lenger automatikk i at hvite etniske norskinger havner øverst i bunken av jobbsøknader i Norge. Dette stiller ikke minst krav til kvaliteten ved norske utdanningsinstitusjoner. Men det krever også en innvandringspolitikk som erkjenner bedriftenes behov.

Men Bjørgum fokuserer ensidig på behovet for «de klokeste hodene» i kunnskapsintensive næringer. Behovet stopper ikke ved de høyest utdannede spesialistene. Vi trenger hoder og hender i hele tjenestesektoren, også der kompetansen ikke avhenger av en akademisk grad. Det har blitt påpekt at Norge er i ferd med å utvikle seg til en protestantisk utgave av Kuwait – vi lar gladelig utlendinger overta flere og flere områder innen servicesektoren. I Oslo er 90 prosent av alle renholdere ikke-vestlige innvandrere.

Vi trenger tusenvis av hoder og hender – ikke minst innen helse og omsorg. Tjenestesektoren er viktigste motor for arbeidsplasser og vekst i alle land vi sammenligner oss med. I Europa skapes ni av ti nye jobber i tjenestesektoren, og tjenester står for hele 75 prosent av landenes BNP. Følgelig er tjenestesektorens rammevilkår avgjørende for velferden.

(artikkelen stod på trykk i Dagsavisen 19.06.2011) link til artikkelen i avisen

Velferd og gevinstmotiver

2011-05-16T01:41:00.000-07:00

”Det beste virkemiddelet for å oppnå og sikre enhver variant av velferd er konkurransen”, sa Ludwig Erhard. I hans tid som finansminister opplevde Vest-Tyskland en velstandsvekst uten sidestykke. Eksklusjon av privat sektor var ikke en del av Erhards oppskrift for vekst og velstand på 1950-tallet – det er det heller ikke for de europeiske velferdsstatene som i dag strever for å gjøre velferdsmodellene robuste nok for fremtiden.

Man behøver ikke være økonomiprofessor og finansminister for å skjønne at konkurranse fremmer prestasjoner, også utenfor idrettens verden. Det er opplagt for de fleste av oss at konkurranse får oss til å yte mer – til å skjerpe oss. Eller, for å si det med NHO-språk: Konkurranse er en sjeldent sterk drivkraft for innovasjon. Og behovet for innovasjon er selvsagt ikke begrenset til privat sektor.

I kjølvannet av ”adecco-saken” har det kommet frem at brudd på arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid er utbredt i Helse-Norge. I følge Arbeidstilsynet er ikke ulovlig bruk av overtid noe som skjer oftere i privat sektor enn i det offentlige. Vi har fått en nødvendig debatt om reformbehov i lovreguleringen av arbeidstid.

Vi har også fått en viktig debatt om kvalitet i eldreomsorgen. Det er dokumentert at konkurransen fra private selskaper innen eldreomsorg har ført til økt fokus på kvalitet og utvikling av nye metoder for å utvikle denne. Effektiv ressursutnyttelse skal ikke være i konflikt med målet om kvalitet

Samtidig har vi fått en grunnleggende debatt om privat sektor og velferd – eller ”privat profitt eller velferd?”, som noen beskriver det som. ”Adecco-saken” var for mange en ny mulighet til å fremstille konkurranse og gevinstmotiver som et problem og en trussel mot hele velferdsmodellen. Støvet ble pusset av skjellsordet profitt som vel ikke har blitt spyttet ut så mange ganger siden 1970-tallet. Er det retorikk tilpasset viktige velgergrupper i et valgår eller ideologisk forankret kapitalismekritikk? Motivene varierer nok. I det hele tatt er det en svært sammensatt allianse som nå fremstiller gevinstmotiver som et samfunnsproblem.

Da vi (NHO Service) presenterte beregninger for kommunal ressursbruk og viste hvordan man kan oppnå mer velferd for de samme pengene, stakk vi hånden i et vepsebol. Ved å bruke kommunenes egne innrapporterte tall (Kostra) – og sammenligne dem med kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser, hadde vi grunnlag for å kunne si noe om hva utvalgte tjenester kan koste – hva som er beste praksis. Det bør ikke være kontroversielt å søke kunnskap om hvordan knappe ressurser brukes i dag, og hvordan disse alternativt kan brukes enda bedre til beste for innbyggerne. Det handler om god husholdning. I mange kommuner er spørsmålet om innføring av eiendomsskatt svært aktuelt. Før man strammer skatteskruen bør man i det minste vurdere kjente virkemidler som kan gi mer ut av allerede tilgjengelige ressurser.

Det er ingen nyhet at flere tusen mennesker står i sykehjemskø og at offentlig sektor i økende grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. NHO Service har vist at det er et stort potensiale for økt produktivitet i offentlig tjenesteproduksjon. Hadde vi for eksempel gått fra dagens nivå på fire prosent konkurranseutsetting innen sykehjemsdrift til 10 prosent, så ville man kunne frigjøre midler til over 800 nye sykehjemsplasser. Er det en trussel mot velferden?

Påstanden om ”sugerør i felleskassen” er merkelig når vi vet at den store ”profitøren” ved økt produktivitet er nettopp felleskassen. La meg vise det med et eksempel fra en kommune vi nylig har gjort beregninger for: Ved å konkurranseutsette 20 pst av tjenestene innen renhold, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og omsorg i Stavanger, kunne man frigjort nærmere 100 millioner kroner til mer velferd. Hele 90 pst av beløpet ville kommet kommunen og staten til gode. De private leverandørenes andel etter skatt vil i hovedsak bli pløyd inn i arbeidet med å videreutvikle tjenestene. Den store vinneren er altså felleskassen og de som slipper å stå i kø. Når det hevdes at den private gevinsten bør tilfalle felleskassen så bygger det på bristende logikk. Uten konkurranse er det ingen gevinst.

Å tro at man kan hente ut en gevinst uten bruk konkurranse, blir som å tro på egget men ikke på høna.

Konkurranse og valgfrihet henger sammen. Det er liten grunn til å anta at folks forventninger om valgfrihet vil avta med årene. Istedenfor å avvise et effektivt virkemiddel bør vi se på hvordan vi kan bruke det for å nå mål om økt produktivitet og en velferdsmodell som er bedre i stand til å møte individuelle behov og ønsker.

Helse Midt-Norge - sløsing og helsekroner

2011-04-29T03:54:00.000-07:00

Jeg blir opprørt når politiske prinsipper står i veien for gode velferdsløsninger. En grov sak vi står overfor nå er muligheten for at ambulansetjenestene i Helse Midt-Norge skal fratas de selskapene som har levert disse tjenestene i nær sagt alle år.

Hvorfor er dette så opprørende? Det er flere grunner:

1. Helsetilsynet fastslo i sin nasjonale kartlegging av kvaliteten i ambulansetjenestene at privat drift har gjennomgående høyest kvalitet.

2. Merkostnadene for Helse Midt-Norge ved en overtagelse av dagens private drift vil utgjøre inntil 356 mill kroner årlig (!)

Kort sagt. Privat ambulansedrift er best og billigst.

Styret i Helse Midt-Norge fatter sin beslutning 4. og 5. mai. Da får vi vite om hensynet til kvalitet og effektiv ressursutnyttelse er viktigere enn politiske prinsipper om å strupe privat næringsliv.

I alle land vi sammenligner oss med ser vi en tendens til at private involveres mer i prehospitale tjenester. I Norge går det i gal retning.

Petter Furulund er intervjuet om saken i Adresseavisen. Jeg uttaler meg om saken i Romsdals Budstikke og i Sunnmørsposten. Dette er en viktig sak for NHO Service - det er et være eller ikke være for mange svært dyktige bedrifter som i årevis har levert de beste ambulansetjenestene i landet.

Se oppslagene i avisene hvor Petter Furulund og jeg har gått kraftig ut med advarsler mot molbo-politikk:

Lovbrudd i rødgrønne kommuner uten konsekvenser?

2011-04-29T03:35:00.000-07:00

Tidligere denne våren fikk vi vite at Moss kommune lar sykepleiere på Melløsparken sykehjem sove i kjelleren. De sover der fremdeles. Men, siden det ikke er noen private bedrifter involvert i driften av sykehjemmet blir dette ingen stor sak, dvs. Moss Avis kunne nylig berette at det fremdeles sov sykepleiere i kjelleren. Men Davidsen og Kolberg ser selvsagt en annen vei.

I rødgrønne Trondheim jobber innleide sykepleiere opp mot 57 dager i strekk uten fri. Hvor er Kolberg og Davidsen? Hvor er oppslagene om rovdrift og sosial dumping?

Vikarer i kjelleren? Dra te` Moss...

2011-03-22T08:00:00.000-07:00

I min gamle hjemby Moss kan den lokale nyhetsformidleren, Moss Avis, fortelle at det er oppdaget sovende vikarer i kjelleren på et sykehjem. Visstnok har de ikke fått overtidsbetaling heller (!) Lyder det kjent?

Den STORE forskjellen fra Ammerudlunden (et av Oslos beste sykehjem gjennom flere år, i følge beboerne) er at Melløsparken sykehjem er drevet av kommunen selv. Da blir det selvsagt ingen nyhet i riksmediene. Selvsagt er det heller ingen grunn for indignerte ledere i Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF) til å stå frem og forbanne de som har ansvaret for driften av sykehjemmet.

Jeg er glad for at vi har en så kritisk og nyansert presse som ikke jager i flokk ;-)

(MEN, Moss Avis skal ivhertfall ha honnør!)

Larvik gir innbyggerne valgfrihet

2011-03-10T07:08:00.000-08:00

I går kveld vedtok Larvik å innføre brukervalg på hjemmetjenestene i kommunene. Dermed får byens befolkning valgfrihet - de kan velge selv hvem som skal hjelpe dem. Dette gjelder for hjelp i hjemmet og hjemmesykepleie.

Jeg gleder meg ekstra over dette siden jeg var i Larvik i slutten av november i fjor og holdt foredrag om hva private kan bidra med. I debatten deltok også en representant for Fagforbundet. Hun fremstilte det å jobbe i privat sektor som en jammerdal. Hun fikk lite gehør for dette. En mann i salen reiste seg sogar og følte behov for å påpeke at han hadde fått lønn hver måned i over 40 år på tross av at han hadde vært ansatt i en privat bedrift. Kort sagt, ingen trodde på Fagforbundets elendighetsbeskrivelse.

Brukervalg er nærmest å regne for en irreversibel reform - du kan ikke gi folk valgfrihet og så senere ta det fra dem. Vel, selvsagt kan man det, men det er heldgivis ikke helt enkelt å få til i et demokrati.

Tøvete fra APs ordførerkandidat i Ski

2011-03-09T06:04:00.000-08:00

Støvet har ikke lagt seg i Adecco-saken ennå, men nyansene i saken blir nå tydeligere. Ikke minst setter flere søkelys på hvordan AMLs regler om arbeidstid BØR være for å møte utfordringene i et moderne arbeidsliv. Det er en interessant debatt.

En lei sak brukes nå for mer enn den er verdt i en kampanje mot å åpne kommunal sektor for mer bruk av konkurranse som virkemiddel for å få mer velferd for pengene. Fagforbundet har erklært krig mot NHO Service (det er deres egne ord), selveste Attac! (ja, ingen ringere) er også på banen i "kampen mot privatisering". Vel, det er en kamp mot en ukjent fiende. Ingen med innflytelse i Norge, hverken NHO Service eller noe politisk parti, ønsker privatisering av helse-og omsorgstjenestene.

Privatisering handler om å overføre alt ansvar til hver enkelt - det blir lommeboken som avgjør hva man har råd til å kjøpe i et fritt marked for tjenester. Konkurranseutsetting er noe helt annet. Kommunene har fremdeles ansvaret overfor hver og en av oss som bruker tjenestene. MEN selve leveransen/produksjonen av tjenesten lar man profesjonelle tjenesteleverandørere konkurrere om å få utføre. Det er ikke privatisering uansett hvor ofte venstresiden påstår at det er det.

Vel, vel, under følger et svar på et innlegg i Østlandets Blad hvor APs ordførerkandidat avlegger meg en visitt. Det var ingen grunn til ikke å slå hardt tilbake i min egen lokalavis:

Stang ut for Kjernli

Ordførerkandidat for Ski AP, Amund Kjernli, forsøker å trekke min integritet i tvil i et innlegg i avisen 23.02. Kjernli insinuerer at med meg som leder i Ski Høyre er veien kort til ”omfattende privatisering” i Ski kommune. Jeg kan berolige Kjernli med at jeg er fullt i stand til å skille mellom min rolle som leder av Ski Høyre og den jobben jeg har til daglig i NHO. Det samme bør man forvente av alle som har lokalpolitiske verv i fritiden. Hvis Kjernli mener at det burde være annerledes, bør han gjøre rede for det.

Som leder i Ski Høyre er jeg opptatt av at skattebetalernes penger benyttes på en effektiv måte til beste for innbyggerne i Ski. Det burde Kjernli også være dersom han skal forvente å bli tatt alvorlig i høstens valg. Politikerne er satt til å forvalte store ressurser på vegne av innbyggerne. Derfor bør vi forvente av politikere at de hele tiden er opptatt av hvordan de kan få mest mulig velferd for pengene. Det skal ikke være så enkelt at svaret på alle velferdsutfordringer er skatteøkninger. Det er mulig Kjernli nøyer seg med enkle svar og tror at man kan skatte seg til økt velferd. Å tro at man kan skatte seg til økt velferd er som å stå i en bøtte og prøve å løfte seg selv opp etter hanken.

NHO Service har utarbeidet analyser over hva norske kommuner kan frigjøre av ressurser ved åpne opp for konkurranse fra private profesjonelle bedrifter som leverer tjenester av dokumentert god kvalitet. Det er selvsagt en forutsetning at bedriftene forholder seg til de lover og regler som gjelder for arbeidslivet. NHO Service har også gjort en analyse av Ski kommunes tjenesteproduksjon. Denne viser et stort potensiale for bedre ressursutnyttelse gjennom et bedre samarbeid med privat sektor. Næringslivet er definitivt berettiget til å ha en mening om hvordan det offentlige bruker sine ressurser. Ski Høyre er åpne for råd og innspill fra alle, selvsagt også fra næringslivet.

Kjernli hevder at høstens valg blir et ”verdivalg” mellom fellskapsløsninger og privatisering. Det er tøv. Valget handler om å ta oppdraget fra velgerne alvorlig og finne effektive velferdsløsninger slik man har gjort i barnehagesektoren blant annet.

En noe mer erfaren sosialdemokrat enn Kjernli har sagt det godt: - velferdsstaten fungerer bedre når det finnes private bedrifter som konkurrerer med det offentlige. Ja, en forutsetning for at velferden skal kunne bevares og utvikles er faktisk bedrifter i velferdssektoren som går med økonomisk gevinst. Den største vinneren er uansett alltid den som får et bedre velferdstilbud. Uttalelsen stammer fra mangeårig sosialdemokratisk finansminister i Sverige. Kjell Olof Feldt (Dagens Nyheter i 2006).

Gratulerer Civita og Bård Larsen!

2011-01-26T13:28:00.000-08:00

I dag lanserte Civita nok en spennende bok: IDEALISTENE - Den norske venstresidens reise i det autoritære. Forfatteren er Bård Larsen som også tidligere har skrevet en viktig bok utgitt av Civita: Storebror dreper!

IDEALISTENE dokumenterer den norske venstresidens svermeri for totalitarisme og regimer med direkte skyld i tap av over 100 millioner mennesker. Det handlet ikke bare om ekstremister i AKP. Den historien er skrevet allerede. Larsen har gjort et dypdykk i kilder som viser hvordan presumtivt moderate sosialister - SVere - gikk langt i flørten med regimene i land som bl.a. DDR, Tsjekkoslovakia og Romania.

Larsen gir et interessant svar på spørsmålet han stiller om hvorfor venstreradikale pleiet en slik lidenskap for det illiberale:
1. En gjennomgående tro på at alt det mennesket foretar seg er en politisk tilstand, og at alt kan reguleres deretter.
2. Forestillingen om en verdensomspennende klassekamp, som krever at man alltid må ta stilling for det ene og mot det andre.
3. Den universelle og tidløse dragningen mot å tilhøre en elite.

Bård Larsens bok er velskrevet og hardtslående - en viktig del av historien om norsk venstreside som sikkert er ubehagelig for mange som i dag sitter på "kommandohøydene". Det er bra!

Civita har lenge engasjert seg i arbeidet med å fremme kunnskaper om totalitarisme. I 2007 skrev jeg i Aftenposten om spriket mellom kunnskaper om nazismen og kommunismen. "Alle" skoleelever vet en god del om krigen og nazismen, men de vet fint lite om hva som skjedde i de kommunistiske landene. Inspirert av en svensk undersøkelse laget vi en norsk måling (Civita-notat som kan lastes ned fra tankesmiens hjemmeside) som avdekket
at det sto minst like dårlig til med historiekunnskapene til norske skoleelever: To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen

Poenget er selvsagt at totalitære ideologier - nazisme, fascisme eller kommunisme - er like menneskefiendtlige i praksis. Hölderlin hadde rett; Det som alltid har gjort staten til et helvete på jorden har vært menneskets forsøk på å gjøre den til sitt himmelrike. Og det er heller ikke slik at kommunismen er en grunnleggende god idé som ingen har klart å praktisere. Alle former for kollektivisme er grunnleggende dårlige ideer som har det til felles at de fører til frihetsberøvelse og menneskelig lidelse.

Kunnskap om totalitarisme er viktig. Her gjør Civita en kjempejobb! Gratulerer til Civita og Bård Larsen!

Fagforbundet - reaksjonære krigere eller samarbeidspartnere for bærekraftig velferd?

2010-12-14T06:23:00.000-08:00

Klassekampen kunne for kort siden meddele sine lesere at Fagforbundet har "erklært krig" mot NHO Service. Sterke ord. Med seg i "krigen" har de et dokument fullt av udokumenterte påstander og myter om private tjenesteprodusenter, dvs. medlemmer i NHO Service. Jeg har selv vært i debatter i kommuner hvor den utskremte representanten fra Fagforbundet viser til de angivelige så dårlige vilkårene for ansatte i privat sektor. Det er påfallende hvordan Fagforbundet utelukkende er opptatt av de ansatte. De snakker aldri, og det er ingen overdrivelse, om kvaliteten på tjenestene. Selvsagt er de ansattes vilkår viktig. Men, hvis det å jobbe i en privat bedrift var så grusomt som Fagforbundet hevder, så skulle man tro at de private bedriftene slet med store rekrutteringsproblemer. Men, faktisk er det slik at ingen av våre medlemmer, som hver dag leverer tjenester av god kvalitet til stadig flere kommuner, sliter med rekruttering, tvert i mot. Sykefraværet er dokumentert lavere i privatdrevne helse-og omsorgsbedrifter enn i kommunal sektor. Det forteller ikke så rent lite om trivsel.

Vi har ikke tenkt å gå i skyttergraven. Vi har ikke tenkt å delta i Fagforbundets krig. Vi har isteden tenkt å fortelle så mange som mulig om hva privat sektor kan bidra med for å sørge for at vår velferdsmodell er bærekraftig også i fremtiden. Det bør handle om samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Ikke krig. Folk ønsker kvalitet og gode tjenester når de trenger dem, ikke skittkasting og "krig".

Et flertall i befolkningen (57 pst)mener at det er riktig å la private aktører slippe til for å utføre tjenester for kommunene. 23 pst av befolkningen synes det er prinsipielt galt å la privat slippe til. Jeg gleder meg over resultatet i NHOs helt ferske undersøkelse. Men, jeg vet også, fra tidligere tilsvarende undersøkelser (bl.a. en vi laget i Civita i 2005) at folks holdninger til dette forandrer seg langsomt. Det er fremdeles radikalt å mene at privat næringsliv er i stand til å utføre tjenester for kommunene. Jeg sliter tungt med å begripe hvorfor.

Fagforeninger har spilt en historisk rolle som progressiv kraft på viktige områder. Den tid synes å være forbi når Fagforbundet gjør kamp mot endringer til sin viktigste sak. Endringsvegring og kamp for status quo har aldri vært en god strategi for å møte fremtiden. Vi kjenner mange av utfordringene. Vi vet at vi blir mange flere eldre. Vi vet at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Vi vet at vår velferdsmodell krever reformer. Da må vi heller samarbeide om hvordan vi skal møte utfordringene enn å slynge ut krigserklæringer.

Bjellene bør ringe for Ringerikes ordfører

2010-11-29T06:45:00.000-08:00

Ikke fordi det er svinkaldt der, misforstå meg ikke. Poenget er at Ringerikes ordfører, Kjell B. Hansen, avviser å bruke konkurranseutsetting som virkemiddel for å rette opp en skakkjørt kommuneøkonomi. Det har fått redaktører av Ringerikes Blad til å skrive følgende på sin blogg:

"Ringeriksordfører Kjell B. Hansen avviser å sette ut eldreomsorg på anbud. En rapport fra NHO Service viser at kommunen kan spare 130 millioner i året. Tallet er sikkert ikke helt riktig. Men hva om det ble halvparten – det dobbelte av det den utvidede eiendomsskatten gir? Et gigantbeløp for lutfattige Ringerike!

Ordføreren vil ikke ha uro blant de ansatte, men bruke tallene for å trimme sin egen organisasjon. Han viser også til et tidligere konsulentregnestykke, der konsulentene selv sa at det ikke var mulig eller tilrådelig å presse virkeligheten inn i de teoretiske tallene.

Da må vi få svar på to spørsmål: Hvis kommunen kan spare titalls millioner på å jobbe annerledes, så hvorfor gjøres det ikke? Og hvorfor er det ikke tilrådelig å drive slik som det private Søster Ninas sykehjem i Jevnaker?"

Gode spørsmål fra redaktøren. Jeg kan også berolige redaktøren med at tallene stemmer så langt vi kan tro på de tallene kommunen selv rapporterer inn til SSB (Kostra-tall).

se hele redaktørbloggen

Honnør til Carl I. Hagen som krever handling av sine egne

2010-10-26T04:49:00.000-07:00

Søndag 17. oktober holdt jeg et foredrag på FRPs Kommunekonferanse om hvilke gevinster kommunene kan hente ut gjennom et bedre samarbeid med private tjenesteprodusenter. Carl I. Hagen, FRPs "eldregeneral", fulgte opp mitt foredrag med å kreve at partiets lokalpolitikere i opposisjon stiller følgende spørsmål under høstens budsjettdebatt i kommunen:

HAGENS KRAV:

1. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om konkurranseutsetting av driften av sykehjem og så fremme konkrete forslag om tidsplan og prosess for konkurranseutsetting av sykehjem

2. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmehjelpstjenester og øvrige personlige tjenester og så fremme konkrete forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen.

3. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmesykepleietjenester og så fremme forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen.

Hagens kravliste ble fulgt av en trussel om at lokalpolitikere som ikke følger opp FRPs politikk på dette området vil bli navngitt i en liste i partiavisen Fremskritt.

Jeg gleder meg selvsagt over at Hagen er så tydelig overfor sine egne. I dag har kun 9 av 430 kommuner konkurranseutsatt tjenester i eldreomsorgen. Det betyr at det er mange Høyre - og FRP-styrte kommuner i landet som ikka har omsatt egen politikk i handling. På tide å gå fra slagord til handling.

Istedenfor å kutte i velferdstilbud eller innføre/øke eiendomsskatt, bør kommunene øke produktiviteten i tjenesteproduksjonen. Det er her privat sektor kan bidra.

Man kan si mye om Hagen, men konfliktsky er han ikke! Jeg benytter anledningen til å etterlyse tilsvarende mot hos andre politikere som ikke lider av allergi mot privat sektor.

Se intervjuet med Hagen og meg i Fremskritt

Gratulerer Super Mario!

2010-10-07T08:30:00.000-07:00

I dag gleder jeg meg stort over tildelingen av Nobels litteraturpris til peruvianske Mario Vargas Llosa. Llosa er en strålende forfatter men også en interessant liberal tenker. Hans tydelige avvisning av totalitært svermeri har gjort ham politisk kontroversiell. Llosa er en tydelig stemme mot overtro og kollektivisme - for liberalisme og utvikling. Det trengs i Latin-Amerika. Han stilte til valg i presidentvalget i hjemlandet i Peru i 1990 og tapte mot populisten Fujimori. Llosa har engasjert seg i debatten om menneskerettigheter, globalisering og frihetens vilkår.

Civita utga i 2004 en artikkelsamling (Frihet - samtalen fortsetter redigert av Maria Ludvigsson og meg) Her er det en glitrende artikkel av Vargas Llosa om kultur og globalisering. Boken kan lastes ned gratis på Civitas hjemmeside

Den siste boken jeg leste av ham var Bukkefesten
- en fantastisk bok om Trujillo-diktaturet på Den Dominikanske Republikk.

Ikke råd til å la humla suse

2010-10-06T09:30:00.000-07:00

De rødgrønne liker å sammenligne velferdsstaten - den norske modellen - med en humle. Humler er visstnok "ålreite dyr" fordi de kan fly på tross av barokk kroppsform og ørsmå vinger. Sist ute med humlelignelsen var Erik Solheim. Jeg skrev følgende artikkel i Dagens Næringsliv lørdag 2.10

"Det årnær sæ i Fredrikstad"

2010-09-20T13:13:00.000-07:00

Som kjent "årnær det sæ" i Fredrikstad mens "det nøtternte i Sarpsborg". Fredrikstad har vedtatt å konkurranseutsette sykehjem i kommunen. Petter Furulund og jeg dro til Fredrikstad og møtte Fredrikstad Blad for å fortelle hvor mye mer velferd kommunen kan få for pengene ved et bedre samarbeid mellom kommunen og privat tjenestesektor - se artikkel i FB.

Vilje til å bidra ?

2010-09-13T12:04:00.000-07:00

Trond Giske har i Dagsavisen tatt til orde for økte skatter. Han mener det er vilje til å bidra til velferdsstatens fremtid. Jeg tror den viljen er helt avhengig av folks tillit til at ressursene blir brukt effektivt. I dag trykket Dagsavisen min kommentar til Giskes ønske om økte skatter:

VILJE TIL Å BIDRA
"Når jeg blir pensjonist vil det være dobbelt så mange pensjonister i Norge som det er i dag. Vil vil leve lenger og trenge mange flere helsetjenester”, uttalte næringsminister Trond Giske i intervju med Dagsavisen 9. Sept. Giske åpner i intervjuet for økte skatter og mener viljen til å bidra til felleskapet er stor i Norge. Jeg tror Giske har rett. Viljen til å bidra til gode velferdsstjenester er stor dersom folk er trygge på skattepengene blir brukt på en måte som gir mest mulig velferd for pengene. Før man vurderer å øke skattene bør man forsikre seg om at man får mest mulig velferd igjen med dagens skatteinntekter.

I et intervju med avisen tirsdag 7. september pekte jeg på hvordan norske kommuner kan få langt mer igjen for pengene enn hva de gjør i dag. Ved å legge seg på det vi kaller beste praksis kan norske kommuner frigjøre 18 milliarder kroner som kan brukes til et bedre velferdstilbud – altså uten økte skatter. Beste praksis vil si at kommunenes tjenesteproduksjon kan utføres til samme kostnader som gjennomsnittsnivået til private tjenesteprodusenter. Våre beregninger er basert på kommunenes egne kostnadstall (bl.a. Kostra) og tall fra medlemmer i NHO Service. 18 milliarder kroner mer til velferd vil, som nevnt i avisen, kunne gi rundt 8000 nye sykehjemsplasser.

Men, hva om man økte graden av konkurranseutsetting av sykehjem i Norge, fra 4 prosent til 25 prosent? Da havner vi på svensk nivå. Basert på kostnadstall fra SSB om hva en sykehjemsplass koster, kan vi ved en slik økning frigjøre 1,4 milliarder kroner. Omsatt i sykehjemsplasser er det 2200 nye sykehjemsplasser. Jeg understreker at kvaliteten på privatdrevne sykehjem selvsagt er dokumentert minst like god eller bedre enn på offentlig drevne sykehjem.

Poenget er altså at ressursene kan brukes bedre enn i dag. Et bedre samarbeid mellom privat og offentlig sektor er viktig for velferdsstatens bærekraftighet.
Se også link

Opprør for skattefradrag!

2010-09-12T00:14:00.000-07:00

Kvinnelige gründere i Sverige er forbannet på de rødgrønnes forslag om å fjerne skattefradraget på tjenester i hjemmet. Fradraget har skapt over 11.000 nye bedrifter - i praksis har svart arbeid blitt hvitt. Fradraget er et næringspolitisk kolumbiegg: 1) Effektiv bekjempelse av svart arbeid 2) Bidrar til entreprenørskap, særlig blant kvinner 3) Bidrar til skatteinntekter for det offentlige.

I Norge ble ideen om et lignende skattefradrag lansert av Venstres tidligere nestlederOlaf Thommesen, og derfor ble forslaget raskt skutt ned av Venstres daværende partileder Lars Sponheim ("som å gjeninnføre tjenerskapet i Norge...")

Sponheim er borte. Kanskje på tide å relansere en tanke som har vist seg å være en suksess i Sverige?

Les oppropet for det svenske skattefradraget

Økt produktivitet i offentlig sektor - ikke økte skatter

2010-09-08T10:54:00.000-07:00

Debatten om hvordan vi reformerer velferdsstaten er viktigere enn hva Raymond Johansen skal ha det til. Det blir for lettvint å avfeie privat sektor som en trussel mot den nordiske velferdsmodellen, slik Johansen gjør. Med seg har Johansen gedigne bremseklosser som Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Sistnevnte forbund har klart å innbille sine medlemmer at de tjener på at det ikke finnes flere arbeidsgivere enn offentlig sektor. I Sverige mener Sykepleierforbundet at deres medlemmer - logisk nok - har alt å tjene (ikke minst penger) på at det finnes et mangfold av arbeidsgivere.

Foreløpig har 37 aviser plukket opp mitt utspill om potensialet for produktivitetsøkning i eldreomsorgen. Dette er en viktig debatt. Konkurranse fremmer innovasjon og bedre ressursutnyttelse. Dette gir igjen mer velferd for pengene.

Se oppslaget i Dagsavisen om dette.

Skatt, barnehager og bærekraftig velferd

2010-08-09T06:37:00.000-07:00

”Uavhengig av skattenivå er det ikke mulig å møte eldrebølgens utfordringer uten å ta i bruk de ressursene som finnes – også de private”, skrev politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit i avisen 2 august. Skartveit skriver også at regjeringens mål om full barnehagedekning aldri ville ha blitt oppnådd uten private barnehager. Hun har selvsagt rett. I debatten om velferdens organisering og hvilket skattenivå som er nødvendig for å opprettholde vår velferdsmodell, er vi helt nødt til å se på hva den private tjenestesektoren kan bidra med.

Fokus i saken om finansieringen av private barnehager er i ferd med å flytte seg fra Bjarne Håkon Hanssen til hva saken faktisk dreier seg om for det samlede barnehagetilbudet i landet. Forutsigbare rammebetingelser er viktige for alt næringsliv, uansett hvilke typer av varer og tjenester man leverer. Det samme gjelder for barnehagene som nå opplever en plutselig kursendring fra regjeringen etter først å ha blitt invitert med for å oppnå det viktige målet om full barnehagedekning. Manglende forutsigbarhet skaper usikkerhet. Dette er alvorlig når vi vet at flertallet av landets barnehager er private.

Det er flere underlige sider ved regjeringens forslag om å ramme de private barnehagene. Det er vanskelig å se hvordan forslaget lar seg kombinere med regjeringens mål om å øke antallet kvinnelige gründere og ledere i privat sektor. I dag er hele 90 prosent av eierne og styrelederne i barnehagesektoren er kvinner.

Det er vanskelig å se at det kan være annet enn grunnleggende mistillit til privat sektor som ligger til grunn for forslaget. Vi er bekymret for at denne mistilliten skal spre seg til andre tjenesteområder hvor private leverer viktige velferdstjenester i samarbeid med offentlig sektor.

Skartveit nevnte spesielt utfordringene innen eldreomsorgen og etterlyste en debatt uten ”vulgære argumenter à la bestemor på anbud”. Jeg er helt enig og håper vi kan erstatte den ørkesløse debatten om ”privatisering kontra velferd” med en løsningsorientert debatt om hvordan private tjenesteleverandører kan bidra til å gjøre vår velferdsmodell bærekraftig også i fremtiden. Alle, uavhengig av lommebokens størrelse, skal ha tilgang på nødvendige og gode velferdstjenester. Ingen hevder noe annet. Men, det truer ikke vår velferdsmodell om det er private aktører som står for selve utførelsen av tjenestene, tvert i mot.

Eldreomsorgen i Norge utføres i hovedsak av kommunene selv. På tross av dokumenterte gode erfaringer er det foreløpig bare åtte kommuner som har konkurranseutsatt drift av sykehjem.Det er dokumentert gang på gang at konkurranse frigjør ressurser i kommunene som kan brukes til bedre tjenester for flere. Men, fakta er åpenbart ikke nok for motkreftene som raskt tyr til beskyldninger om ”rasering av velferden”. Derfor er også omfanget av konkurranseutsetting så lite i Norge sammenlignet med våre naboland. Det er betegnende for den mindre ideologisk ladede debatten i Sverige at 75 svenske kommuner når vurderer å innføre brukervalg innenfor hjemmebaserte tjenester og at over 50 av disse kommunene er styrt av rødgrønne politikere.

Beregninger foretatt i NHO Service på bakgrunn av informasjon om ressursbruk knyttet til kommunal og privat drift av denne typen tjenester fra KOSTRA, SSB og våre medlemsbedrifter, viser at det finnes et effektiviseringspotensiale for offentlige omsorgstjenester på hele 18 % eller 11 milliarder kroner som til sammen kan frigjøres på de ulike områdene i eldreomsorgen. Dette kan oppnås ved at det offentlige blir like produktive som de private tjenesteleverandørene, eller ved at private overtar driften på vegne av kommunene. Det er urealistisk at man oppnår denne gevinsten uten de incentivene til bedre ressursutnyttelse som følger av konkurranse. Konkurranse gjør at man hele tiden har fokus på forbedring – konkurranse gir innovasjon. De frigjorte ressursene innen sykehjemsdrift alene ville kunne finansiere 8.800 nye sykehjemsplasser. Har vi råd til å la ideologiske skylapper stenge for gode velferdsløsninger?

Det er selvsagt lov å mene at alt bør drives i offentlig regi, av ideologiske grunner og helt uavhengig av om det gir mindre effektiv drift og er dyrere for skattebetalerne, men ”hvis velferd er viktigst” så er det ingen fremtidsrettet tilnærming. Privat sektor gjør velferdsstaten mulig og det er kun gjennom et tettere samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor at vår velferdsmodell er bærekraftig i fremtiden.

Endelig skattedebatt!

2010-08-02T05:26:00.000-07:00

Etter all for lang tid uten en debatt som virkelig har vist skillelinjene mellom de to hovedalternativene i politikken ser vi nå konturene av en skattedebatt. Forhåpentlig vil debatten handle om større verdier enn de som kan telles.

Den viktigste konfliktlinjen mellom høyre og venstre dreier seg om hvor mye myndighet og ansvar vi skal avgi til staten. Det er et spørsmål om skatt. Dette er en en dimensjon ved skattedebatten som er viktigere enn hvor mange milliarder mindre i skatt som er realistisk eller ikke.

Skatt er dermed mer enn et praktisk spørsmål om effektivitet og dynamiske effekter og om velferdsstatens evne til å løse oppgaver. Det handler også om politikkens grenser og et alternativ til venstresidens overtro på en kollektiv fornuft. Jeg skrev en kronikk i DN om dette

Gary Becker - 79 år gammel nytenker

2010-06-23T06:47:00.000-07:00

Få nålevende tenkere er mer spennende, utfordrende og inspirerende enn Gary Becker, professoren ved Chicago University som har vunnet både Nobelprisen i økonomi og den prestisjetunge US Presidential Medal of Freedom. Becker har argumentert for utradisjonelle løsninger på en rekke utfordringer - fra regulerte markeder for kroppsdeler til å kreve betaling for innvandring. Kontroversiell men aldri dum - og dermed interessant. I et intervju i The Daily Telegraph snakker han om Asias økende betydning og behovet for økt pensjonsalder i de europeiske landene.

Visdomsord fra en vital 79-åring i fulltidsjobb:
"What has stood out to me most is the realisation of how important it is for a country to invest in its people in terms of human capital. What I've learnt is that if you think about people at the centre of the economy, and how different countries bring out the talents of its people and invest in its people I think is going to be, and has been, a crucial determinant of how well countries do. That's the single most important lesson I've learnt in the course of my career."

Statlige dressurkurs for foreldre? Jawohl, hilsen Erich

2010-06-08T04:30:00.000-07:00

Ja, det mener øyensynlig Marianne Aasen (AP), lederen av utdanningskomiteen på Stortinget. Aasen er en dyktig politiker, men som sosialdemokrater flest tror hun de fleste problemer kan løses med politikk og skattefinansierte tiltak. Staten representerer en kollektiv fornuft som etter sosialdemokratisk logikk overgår det man måtte finne i en hvilken som helst familie. Ergo er staten bedre rustet enn alle andre til å løse ethvert problem. Også familieproblemer.

Aasen støtter seg på en meningsmåling som viser at 7 av 10 foreldre mener at førstegangsforeldre bør gå på foreldrekurs. Det virkelig triste er at når de spurte oppgir partipreferanser så står det omtrent like dårlig til i alle partier. Med like dårlig mener jeg at de er like lite liberale.

Ja, det er selvsagt krevende å være far eller mor. Det er til tider til og med veldig slitsomt - og for noen er det sikkert veldig tøft. Ofte. Slik har det alltid vært og slik vil det antagelig alltid være. Men, dette er ikke akseptabelt for politikere som mener at ethvert problem kan løses med "eksperter" og offentlige tiltak.

Marianne Aasen sier det rett ut: "Har man hund, melder man seg på dressurkurs med den største selvfølgelighet, men det samme gjelder ikke for barna..."

I DDR hadde man også klokketro på statlige tiltak - eller "felleskapsløsninger" som man gjerne kaller det. Hele befolkningen var på et kontinuerlig dressurkurs. Det begynte med barna, selvfølgelig.
Der tok staten like godt over det meste av barneoppdragelsen. Barn lærte tidlig at familien i bunn og grunn var en anakronisme, en overlevning fra det borgerlige undertrykkende klassesamfunnet man hadde gjort seg ferdig med. I den nye tid var det Partiet og Staten, og ikke familien, som representerte det nyttige og verdifulle felleskapet.

Jeg hevder ikke at Marianne Aasen har latt seg inspirere av Erich Honecker, men med forslag om statlige dressurkurs for foreldre aner man jo en viss tendens til "DDR-ifisering".

Plikt til god ressursutnyttelse - konkurranse er virkemiddelet, ikke økt skatt

2010-06-08T02:14:00.000-07:00

"Høyre ønsker private aktører velkommen fordi dette gir kortere ventelister og økt kvalitet i behandlingen", skriver Høyre-politiker og fastlege i Stavanger, Kåre Reiten, i Stavanger Aftenblad 5. juni d.å. (artikkelen finnes ikke elektronisk).

I Stavanger har venstresiden ført en kampanje mot konkurranseutsetting av Boganes sykehjem. Sykehjemmet drives av Norlandia Care og er best i byen i følge kommunens egen spørreundersøkelse blant alle beboere på de 16 sykehjemmene i Stavanger kommune.

NHO Service foretar beregninger for norske kommuner som viser potensialet for produktivitetsgevinster ved privat drift. Potensialet er spesielt stort innenfor pleie- og omsorg. Nylig gjorde vi en analyse for Nøtterøy kommune som viste at kommunen kan frigjøre rundt 24 millioner kroner årlig på å konkurranseutsette kommunenes 160 sykehjemsplasser.

Det er på tide å tenke nytt og fjerne ideologiske skylapper! Private virksomheter kan levere tjenester til kommunene av topp kvalitet og til en bedre pris. Er det da kommunens oppgave, på vegne av skattebetalerne, å stå i veien for god ressursutnyttelse?

I mange kommuner vurderer man å innføre eiendomsskatt. Selv i borgerlig styrte kommuner er dette et tema. Før man ser seg nødt til å øke skatter for å opprettholde kommunens tjenestenivå, bør man vurdere andre virkemidler som ikke belaster innbyggerne. Konkurranse er et slikt virkemiddel.

Private ambulanser og ideologisk legitimert sløsing

2010-06-02T04:52:00.000-07:00

"Never change a winning team" ser ikke ut til å være mottoet når Helse Midt-Norge nå skal legge strategien for spesialisthelsetjenesten frem mot 2020. Det er ingen tvil om at helseutfordringene og press på offentlige budsjetter krever at man organiserer tjenestene på en måte som kombinerer høy kvalitet med riktig ressursbruk. Det er også målet for Helse Midt-Norges strategi. Nettopp derfor er det så overraskende at man vurderer å kutte ut en praksis som har vist seg å fungere godt i mange år.

Det kan virke helt naturlig at et helseforetak selv står for prehospitale tjenester som ambulansekjøring. Men, i deler av landet har private ambulanseselskaper utført denne tjenestene for sykehusene i nær sagt alle år - så hvorfor skal man endre på noe som fungerer godt allerede?

Private ambulanseselskaper står for nær 25 prosent av all ambulansekjøring i landet. De leverer kostnadseffektive tjenester av topp kvalitet hver dag.
Statens Helsetilsyn foretok en nasjonal kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten i 2009. Da fant man at de private ambulanseselskapene hadde gjennomgående høyest kvalitet. Aller høyest kvalitet på ambulansetjenestene fant man i Nord-Trøndelag hvor alle ambulansetjenestene leveres av private bedrifter (!)

Det må være ideologisk skepsis til privat drift - og dermed en generell skepsis til næringsvirksomhet - som ligger bak ønsket om å vurdere dagens ordning med private ambulansetjenester. Det er umulig å se en annen årsak.

I NHO Service har vi beregnet at offentlige helsebudsjetter vil bli belastet med minst 75 millioner i ekstra driftsutgifter dersom all ambulansedrift ble utført av helseforetakene selv.

Våre beregninger viser også at dersom helseforetakene hadde samme kostnadseffektive drift som de private ambulanseselskapene, så ville man frigjort rundt 330 millioner kroner årlig.

Skal vår velferdsmodell være bærekraftig også i fremtiden så kan vi ikke la ideologisk motivert sløsing komme i veien for de gode løsningene. Målet bør være mer helse for hver krone - noe annet er kortsiktig og uansvarlig.

Les mer i høringsuttalelsen fra NHO Service til Helse Midt-Norges Strategi 2020.

Folkhemmet for valgfrihet - ingen vei tilbake

2010-05-20T13:19:00.000-07:00

Det svenske sosialistpartiets leder, Lars Ohly, har nylig gitt uttrykk for skuffelse over at Sosialdemokratene og Miljøpartiet ikke vil si nei til at private selskaper som leverer tjenester til det offentlige skal kunne drive med fortjeneste. Lars Ohly har imidlertid ikke sagt at han vil stoppe moderniseringen av offentlig sektor ved å forby brukervalg og konkurranseutsetting.

Neste år er det riksdagsvalg i Sverige. Nå gjelder det å gjøre seg attraktive for velgerne. Selv en gammel kommunist som Ohly (som aldri har tatt avstand fra sin tidligere støtte til hele bøtteballetten av venstreradikale mordere - også kalt "frihetskjempere") våger ikke å reversere utviklingen i retning av økt valgfrihet og et større mangfold av leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester.

Svenskene ønsker seg nemlig valgfrihet. En meningsmåling utført av United Minds viser at 67 pst av svenskene synes det er bra at det finnes både friskoler og kommunale skoler.

Undersøkelsen viste at det er stor forståelse i befolkningen for at private selskaper må beregne seg en viss fortjeneste. 60 pst sier at de vil velge bort tjenesteleverandører som beregner seg for stor fortjeneste. Så enkelt er det jo. Med brukervalg har man stemmerett med føttene - man kan velge bort alternativer man ikke liker. Se flere kommentarer til undersøkelsen her

I Sverige vurderer nå 75 kommuner å innføre brukervalg for hjemmebaserte tjenester. Over 50 av disse kommunene er styrt av rødgrønne politikere (!) Jada, "en annen verden er mulig" :)

Konkurranse for velferd - ny artikkel i Minerva

2010-05-10T02:33:00.000-07:00

"Velferdsstaten fungerer bedre når det finnes private bedrifter som konkurrerer med det offentlige. Ja, en forutsetning for at velferden skal kunne bevares og utvikles er faktisk bedrifter i velferdssektoren som går med økonomisk gevinst. Og det finnes ingen holdbar prinsipiell innvending mot å la gevinsten havne i lommene til privatpersoner. Den største vinneren er uansett alltid den som får et bedre velferdsstilbud."

Nei, dette er ikke hentet fra NHOs politiske program. Det er den tidligere svenske finansministeren og sosialdemokraten, Kjell Olof Feldt, som skrev dette (i Dagens Nyheter i 2006). Sitatet viser en befriende pragmatisk og løsningsorientert tilnærming til velferdsstatens utfordringer. Selvsagt kunne mange norske politikere sagt det samme, men svenskene har lenger erfaring med konkurranseutsetting enn oss. Hos oss ender debatten alt for ofte i en ideologisk skyttergravskrig hvor man oppnår lite annet enn befeste motsetninger.

Jeg har skrevet en artikkel i Minerva om behovet for å slippe til private selskaper for å sikre bærekraften i vår velferdsmodell.

Følg forøvrig med på Minervas hjemmeside - dette er i følge Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås landets mest spennende tidsskrift.

Civita og den nye høyrebølgen

2010-05-08T07:31:00.000-07:00

Marie Simonsen skriver i Dagbladet (7.mai) i anledning Høyres Landsmøte: "...Det er ikke vanskelig å se en direkte linje fra deres (les Civitas og Minervas) aktiviteter de seinere åra til Høyres ideologiske gjenoppvåkning. Når folk sier at Høyre endelig diskuterer politikk og er på ballen igjen, er inntrykket like gjerne skapt av Civitas mange frokostmøter, utgivelser og kronikker som utspill fra Stortinget. Partiet som er en ihuga forsvarer av konkurranse, har igjen fått hard konkurranse om hva som er god Høyre-politikk." Videre skriver Simonsen at "Civita står for en klarere markedsliberalistisk linje enn Høyre. Tankesmias innvandringssyn er uforenlig med FrPs, og smia har også mobilisert mot datalagringsdirektivet."

Dette må være noe av det klokeste Marie Simonsen har skrevet :-) MEN, det er viktig å understreke at Civita ikke er Høyres forlengede arm, eller Høyres utredningsinstitutt. Civita har hele tiden lagt stor vekt på å favne bredt. Man har invitert liberalt innstilte mennesker fra alle partier til å delta på seminarer og kurs i politikk og filosofi. Civita har fungert som et slags politisk verksted, en partipolitisk nøytral arena, for intellektuelt nysgjerrige mennesker fra mange partier. Civita har kritisert til høyre og til venstre, og dermed har man også lykkes med å bli relevant i samfunnsdebatten. Civita er ikke forutsigbare. Takhøyden er stor, men det er en rød tråd i budskapene fra Civita: Det handler i bunn og grunn om menneskeverd. Når Civita engasjerer seg for mikrokreditt, menneskerettigheter, frihandel, fri innvandring, statsfrie rom, individuell frihet, personvern eller lavere skatter, så handler det i bunn og grunn om enkeltmenneskers frihet og skepsisen til "kollektiv fornuft".

Nå må vi fylle høyrebølgen med innhold slik at den ikke avtar i styrke. Civita er en viktig innholdsleverandør, men tankesmien skal stå fritt til å utfordre partiet. Noen bør skrive om den fundamentale forskjellen det er i forholdet mellom aktørene på borgelig side og aktørene på venstresiden. Det er ingen i Civita eller NHO som kan diktere hva partiene skal mene. Heldigvis for det.

David Cameron og "the hyper right-wing zeitgeist"

2010-05-04T14:29:00.000-07:00

I boken "Cameron - The Rise of the new conservative" beskriver forfatterne (Francis Elliot og James Hanning) David Camerons politiske utvikling. Det er interessant lesning og bidrar til å svekke den utbredte oppfatningen av Cameron som en slags sentrumspolitiker. Fra 1988 til 1992 var Cameron ansatt ved partiets tankesmie - Conservative Research Department (CRD). Han begynte i jobben, sterkt påvirket av Margaret Thatchers politikk, og fant seg vel til rette i et miljø preget av en "hyper right-wing zeitgeist". Dette var et miljø hvor Thatcher ble omtalt som "Mother". CRD fungerte som en slags eliteskole for kommende stjerner i partiet. De fungerte som rådgivere og ble drillet i taleskriving og politisk notatskriving. Cameron ble kjent for å skrive kortfattet og effektivt - "to the point".

Cameron omgir seg med venner fra tiden i CRD. En av dem er Rachel Whetstone, som i følge forfatterne er en av de to som har hatt størst innflytelse på Camerons politiske utvikling. Rachel Whetsstone er ingen hvem som helst. Hennes morfar var Sir Anthony Fisher

Sir Anthony Fisher er kjent for alle med kjennskap til universet av liberale tankesmier. Det var Fisher som, inspirert av F.A. Hayek, startet den første liberale tankesmien i England: The Institute of Economic Affairs i London. Senere startet han The Atlas Foundation - en paraplyorganisasjon for liberale tankesmier over hele verden. Datteren til Fisher, Linda Whetstone, er i dag en innflytelsesrik person i det internasjonale liberale tankesmie-miljøet bl.a. gjennom sitt engasjement i Atlas Foundation. (Da jeg jobbet i Civita hadde jeg gleden av å treffe henne ved et par anledninger i Washington D.C. - en mildt sagt glødende liberalist). Linda Whetstones datter, Rachel, har de samme politiske holdninger som sin mor og morfar.

I følge forfatterne av denne første uatoriserte biografien om Cameron, stod Rachel Whetstone og David Cameron hverandre nær politisk. Whetstone overtok etter Cameron som leder av politisk avdeling i CRD. Da Cameron jobbet i medieselskapet Carlton hentet han inn Whetstone som "public affairs manager". Rachel Whetstone er også gudmor til Camerons sønn Ivan. I dag har hun en toppstilling i Google. Etter valget torsdag er det ikke utenkelig at Cameron ber henne om å komme tilbake til politikken.

David Cameron har blitt kritisert for å ha beveget partiet for langt mot sentrum. Jeg er ikke så sikker på at det er det han faktisk har gjort. Derimot har Cameron frigjort partiet fra stempelet "The Nasty Party" - han har "reformert for å bevare", som det heter blant konservative. Partiet har blitt "spiselig" og moderne - det virker som om de skjønner vår tids utfordringer. Skal man dømme etter denne første biografien så er ihvertfall jeg beroliget. Cameron fremstår her som en ideologisk fundert liberal-konservativ politiker med svært gode relasjoner til de mest oppegående liberale miljøene i universet av tankesmier (Atlas). Kort sagt "A safe and sound Tory", vel skikket for No. 10.

DDR og Det tredje riket

2010-05-04T12:54:00.000-07:00

Skjønnmaling av DDR er noe av det verste jeg vet. Jeg hadde familie i dette latterlig umenneskelige landet og rakk å besøke landet to ganger før det opphørte å eksistere. Jeg har skrevet om mytene om sosialstaten DDR i Minerva tidligere. Se også artikkelen "DDR er ikke hva det var".

Mange mener at det blir feil å sammenligne "arbeider- og bondestaten" DDR med Hitlers Tredje riket. Jeg synes ikke det og gleder meg over at Bernt Hagtvet er enig med meg: "Alle ser de viktige forskjeller mellom DDR og Hitlers rike. DDR gjennomførte ingen folkemord og var ikke territorielt ekspansiv. Men begge regimene var massemobiliserende diktaturer rundt en klar utopisk visjon om fremtidssamfunnet og med en historieteori i bunnen. De forfulgte sine motstande systematisk og voldelig. SED-diktaturet skjøt ikke så rent få ved muren og ved sine grenser...Ikke Hitler, nei, men artsbeslektet." (Bernt Hagtvet i Morgenbladet 30.04.10)

Joggebølgen og høyrebølgen inntreffer samtidig igjen - tilfeldig?

2010-04-30T07:13:00.000-07:00

"Joggebølgen" er over oss. Folk melder seg på mosjonsløp som aldri før. Dobbelt så mange som i fjor løp Sentrumsløpet i år. Berlin Marathon er utsolgt, det samme er NYC Marathon, og Dagens Næringsliv skriver ukentlig flere sider om trening. Praten rundt kaffemaskinen og vannkjøleren på jobben har lenge handlet om skismøring og hodelykter. Nå er det dempingsteknologi og diskusjoner om hvilke GPS-klokker som er best.

Samtidig er "høyrebølgen" over oss igjen. Høyre og FrP har til sammen større oppslutning på meningsmålingene nå enn noen gang før. Mye større enn under den forrige "høyrebølgen" tidlig på 1980-tallet. Den forrige "joggebølgen" inntraff samtidig som den første "høyrebølgen".

På nytt opptrer de to bølgene samtidig. Er det tilfeldig? Det gir rom for morsomme spekulasjoner.

"Høyrebølgen" handlet om et klart alternativ til Keynes og den sosialdemokratiske overtroen på kollektiv fornuft. Det var en høyrebølge som startet med nobelprisene i økonomi til F.A. Hayek og Milton Friedman i 1974 og 1976. Så vant reformpolitikere med en markedsvennlig agenda frem i USA, Storbritannia, Tyskland og selvsagt i Norge. Denne høyrebølgen hadde et lett forståelig budskap og en teoretisk forankring. Samtidig var det lett å skape begeistring for budskapene om deregulering og større valgfrihet i land med forstokkede politikere som syntes farge-tv var dekadent.

Men hva med den høyrebølgen vi helt klart ser nå? Hvilket innhold har den? Hvilket innhold ønsker vi å gi den? Jeg håper jo at høyresiden vinner frem fordi den er god, og ikke bare fordi venstresiden er så dårlig. Hvordan reformulerer vi alternativet til sosialdemokratiet for en ny tid? ...anyone?

Ski Høyre og skolen - gi oss råd!

2010-04-29T13:03:00.000-07:00

For Høyre er skole en kjernesak. Kvalitet i utdanningen, fra grunnskolen og opp. Det er ikke mye vi kan si sikkert om fremtiden, men vi vet helt sikkert at kunnskap ikke blir mindre viktig. Næringslivet blir stadig mer kunnskapsbasert og vi har en åpen økonomi hvor konkurransen med omverdenen bare øker. Det er et faktum at norske høyskoler og universiteter sakker akterut i internasjonale sammenligninger av kvalitet. Satsingen på kunnskap må starte tidlig og lokalt.

Ski Høyre har nedsatt et skolepolitisk utvalg som skal bidra til å møte utfordringen lokalt i Ski. Vi inviterer alle til å gi sine innspill til hvordan vi kan gjøre skolene i Ski enda bedre enn i dag.

Kvalitet i skolen er grunnleggende og trumfer det meste av hva politikere bør konsentrere seg om. Jeg er overbevist om at konkurranse mellom skoler er bra. Konkurranse fører til at man strekker seg litt lenger enn ellers - man yter mer. Dessuten er konkurranse gøy. Jeg vil også at elevene skal kunne velge friere blant et større utvalg skoler. Valgfrihet er en verdi i seg selv. Har man først innført valgfrihet er det vanskelig å fjerne den. Men, det var jo faktisk akkurat det de rødgrønne gjorde da de skrotet Kristin Clemets valgfrihetsreform etter valgseieren i 2005. Jeg forventer omkamp om friskolene etter valgseieren i 2013!

Friskoler bidrar til mangfold og kvalitet i skolen. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om friskolene i ØB. Argumentene er like gyldige i dag:

"La oss se nærmere på noen av argumentene fra debatten. En av årsakene til motstanden mot friskoler og valgfrihet er antagelsen om at dette vil føre til økt sosial segregering. Frihet for de få og ressursterke blir det hevdet. Det er nærliggende å se på svenske erfaringer. Sverige har femten års erfaring med friskoler og de fleste av dem finner vi for øvrig i kommuner styrt av sosialdemokratene. Det finnes ikke belegg for å hevde at friskoler har ført til sosial segregering i Sverige. Faktisk er det belegg for å hevde det motsatte. I Stockholm har for eksempel valgfriheten ført til at elever fra drabantbyer og forsteder søker seg til de mest attraktive skolene i sentrum.

Uten muligheten til å velge skole er det kun bosted som avgjør hvilken skole man blir plassert på. Hvor man bor avhenger som kjent ikke så rent lite av inntekt. Uten muligheten til selv å velge skole er det lommebokens størrelse som avgjør. Faktum er at fraværet av muligheten til å velge skole befester sosiale forskjeller. Dette bekreftes i lignende undersøkelser fra USA. Det er for øvrig interesant at man i USA også viser til svenske erfaringer. Sosialdemokratiske Sverige har blitt et foregangsland for friskoler.

Fører friskoler til utarming av den offentlig drevne skolen? Det finnes ikke belegg for å hevde dette. Friskoler er i de fleste land et supplement til den offentlig drevne skolen. Nederland skiller seg ut med et flertall av elevene i friskoler. I OECD-området går rundt 12 prosent av alle elever i friskoler. I Sverige er det rundt ni prosent av elevene som går i friskoler.

Årsaken til at få velger friskoler i Sverige er at den offentlig skolen allerede er veldig god og tilpasset mangfoldet av behov hos elevene. Det samme er tilfelle i Norge. Men, at det kun er et mindretall som ønsker friskoler er ikke et holdbart argument for å forby dette. Kvaliteten på et demokrati kan måles i mindretallets rettigheter.

Norske friskoler får ikke lov til å dele ut utbytte til eierne. I løpet av de femten årene man har hatt friskoler i Sverige har ingen av de private eierne mottatt utbytte. Overskuddet har uten unntak blitt pløyet inn i skolen til nye investeringer og forbedringer.
Friskoler konkurrerer utelukkende på kvalitet. Den skole som setter økonomisk gevinst foran kvalitet vil fort bli avslørt og merke det i form av færre elever. Det finnes ikke belegg for å hevde at friskoler har utarmet den offentlig drevne skolen noe sted, men dette var selvsagt et sentralt argumentet i sin tid mot friskoler i Sverige. Det er ikke alt vi behøver å ta etter svenskene, i hvert fall ikke døde argumenter.

Debatten om friskolene er mer enn en debatt om effektivitet og kvalitet i skolen. Debatten reiser grunnleggende spørsmål om menneskesyn og politikkens plass i samfunnet. Er vi, som individer med ulike preferanser og utgngspunkter, i stand til selv å fatte noen av de viktigste beslutningene i livet for oss selv og våre nærmeste eller er dette en oppgave så vanskelig at den må overlates til politikere? Dette er hva debatten om valgfrihet egentlig dreier seg om."

Oslo Freedom Forum - menneskerettighetenes Davos

2010-04-26T13:40:00.000-07:00

Denne uken samles menneskerettsaktivister fra hele verden i Oslo. Tankesmien Civita samarbeider med ildsjelene bak Oslo Freedom Forum for å lage et menneskerettighetenes toppmøte - en slags menneskerettighetenes svar på den årlige samlingen av toppledere i Davos (World Economic Forum).

Magnus Marsdal i den kommunistiske tankesmien Manifest gjør i Dagbladet et poeng av at noen av de inviterte foredragsholderne har drevet aktiv motstand mot regimet til Hugo Chavez i Venezuela. Det pågår systematiske brudd på menneskerettighetene i Venezuela. Chavez som i sin tid ble valgt for å bekjempe korrupsjon og fattigdom har klart å øke omfanget av korrupsjon og fattigdom

Jeg har tidligere skrevet om Venezuelas brudd på menneskerettighetene og vist til landets rangering hos Transparency International.

Jeg gleder meg til å delta på Oslo Freedom Forum i morgen! Det er virkelig fantastisk at Oslo er stedet for et slikt imponerende og viktig arrangement.

Helga P og DLD

2010-04-22T09:09:00.000-07:00

Antagelig var jeg ikke den eneste som lurte på om jeg hørte rett da Helga Pedersen i Politisk kvarter i morges hevdet at det ikke var mer betenkelig at staten samler inn trafikkdata for å kunne drive effektiv overvåking enn at Telenor sitter på trafikkdata av "profitthensyn". Nestleder og parlamentarisk leder i AP mener altså at det er betenkelig at en teleoperatør (som staten attpåtil eier det meste av) fakturerer kundene sine? "Jern-Helga" har gjort seg kjent som en slagkraftig forsvarer av massiv overvåking. Hun har den lite takknemlige oppgaven det er å fronte et EU-direktiv som selv ikke EUs medlemsland er begeistret for. Hvorvidt direktivet har en fremtid i EU gjenstår å se når Kommisjonens egen evaluering foreligger i september. Det som er helt klart er at direktivet vil bli endret. EU kan ikke leve med et direktiv som er erklært grunnlovsstridig i Tyskland.

I Høyre, mitt eget parti, er det fremdeles mange som hevder at de ikke vet nok til å fatte en beslutning. Den forklaringen gjelder ikke lenger. Samtlige høringsuttalelser er å finne her

Helga P oppfordres spesielt til å lese LOs høringsuttalelse.

DLD og tilliten mellom bedrift og kunde

2010-04-16T01:19:00.000-07:00

"Das wesentliche der totalitären Herrschaft liegt also nicht darin, daß sie bestimmte Freiheiten beschneidet oder beseitigt, noch darin, daß sie die Liebe zur Freiheit aus den menschlichen Herzen ausrottet; sondern
einzig darin, daß die Menschen, so wie sie sind, mit solcher Gewalt in das eiserne Band des Terrors schließt, daß der Raum des Handelns, und dies allein ist die Wirklichkeit der Freiheit, verschwindet."
- Hannah Arendt

Se Petter Furulunds innlegg om datalagringsdirektivet (DLD) og næringshensyn. Det er viktig å understreke at datalagringsdirektivet reiser flere spørsmål enn hensynet til personvern og sikkerhet. Hva med den nødvendige tilliten i markedet - forholdet mellom bedrifter og kunder? Skal private bedrifter påtvinges rollen som "lillebrødre" til Storebror staten. Er det heldig at økt bruk av IKT blir synonymt med økt grad av overvåking?

Ligg unna barna!

2010-04-14T12:33:00.000-07:00

Politisering av barndommen er et kjennetegn ved totalitære regimer. I slike regimer er barna først og fremst myndighetenes redskap for å beholde makten. Barna er statens eiendom og familien representerer således en trussel mot statens totale kontroll. Det var ikke for ingenting at man hadde full barnehagedekning i DDR. I DDR ble barna oppfordret til å fortelle læreren eller tantene i barnehagen om alt foreldrene snakket om hjemme (jeg har familie i Øst-Tyskland som har erfart dette). Barna ble opplært til å tyste på foreldrene. Lydigheten til Partiet var viktigere enn familien. Kanskje er jeg paranoid og muligens drar jeg det litt langt, men jeg får en ekkel følelse når jeg ser innslag om de såkalte "Miljøagentene - barnas miljøvernorganisasjon". På hjemmesiden og i tv-innslag oppfordres det til overvåking av foreldrene. "Du har vel kjøpt økologisk kaffe, pappa" sier den unge lovende klandrende til sin far. Hvilke forutsetninger har barn for å vite noe kvalifisert om økologisk kaffe? Du kan få barn til å mene hva som helst. Det har historien ettertrykkelig bevist. La barn få være barn. Slutt å skremme dem med dommedagsprofetier, og slutt å behandle barn som redskap i politiske kampanjer! Frank Furedi skriver godt om hvordan barna settes opp mot foreldregenerasjonen av kyniske "do-gooders".

Næringspolitisk kinderegg

2010-04-12T08:30:00.000-07:00

Ja, det finnes faktisk næringspolitiske virkemidler som får en til å kunne snakke om vinn-vinn-vinn-situasjoner: Lavere skatter - mindre svart arbeid og økte skatteinntekter. Jeg tenker selvsagt på skattefradrag for tjenester i hjemmet, slik de for lengst har innført i Sverige under den sittende regjeringen. De svenske erfaringene er så gode at regjeringen vil utvide ordningen. NHO Service tar til orde for en tilsvarende ordning i Norge.

Norske politikere, også såkalt borgerlige politikere, har skutt ned forslag om dette tidligere ved å hevde at dette er skatteletter til de rike. Dette er faktisk tøv. De rike har alltid kjøpt de tjenestene de har trengt. Derimot viser de svenske erfaringene at også "vanlige folk" (medelinkomsttagare) kjøper renholdstjenester og lignende i et langt større omfang i dag enn tidligere. Samtidig, og det er viktig, har mange fått ordnede arbeidsforhold ved at svart arbeid har blitt hvitt.

Hvis et slikt skattefradrag gir økte skatteinntekter, ordnede arbeidsforhold og møter folks behov for å kunne kjøpe tjenester til hjemmet... ja hva er problemet da? Beats me.

Datalagring - Erich Mielkes våte drøm

2010-03-18T13:22:00.000-07:00

Debatten om Datalagringsdirektivet (DLD)raser videre. Kripos hevder de trenger direktivet. Skeptikerne peker på at Politiet selvsagt trenger tilgang til trafikkdata, men at DLD går for langt. Det er et faktum at Tysklands forfatningsrett, som forståelig nok har en viss tyngde i Europa, har erklært direktivet som forfatningsstridig. I følge EU vil dette få konsekvenser for den pågående evalueringen av direktivet som vil være ferdig medio september i år. Jeg har skrevet mer om DLD og argumentene jeg mener bør føre til at Norge bruker vetoretten i det eminente tidsskriftet Minerva og på Ski Høyres hjemmeside Nå venter vi på hva Høyre skal mene. Et parti som alltid har slått ring om den liberale rettsstaten bør falle ned på riktig side.

2010-03-07T13:08:00.000-08:00

The capacity of human beings to bore one another seems to be vastly greater than that of any other animal, skrev H. L. Mencken. Jada, jeg burde ta hintet. Verden har antagelig like lite behov for en ny blogg som for et nytt U2-album. Jeg prøver allikevel.