Honnør til Carl I. Hagen som krever handling av sine egne

Søndag 17. oktober holdt jeg et foredrag på FRPs Kommunekonferanse om hvilke gevinster kommunene kan hente ut gjennom et bedre samarbeid med private tjenesteprodusenter. Carl I. Hagen, FRPs "eldregeneral", fulgte opp mitt foredrag med å kreve at partiets lokalpolitikere i opposisjon stiller følgende spørsmål under høstens budsjettdebatt i kommunen:

HAGENS KRAV:

1. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om konkurranseutsetting av driften av sykehjem og så fremme konkrete forslag om tidsplan og prosess for konkurranseutsetting av sykehjem

2. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmehjelpstjenester og øvrige personlige tjenester og så fremme konkrete forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen.

3. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmesykepleietjenester og så fremme forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen.

Hagens kravliste ble fulgt av en trussel om at lokalpolitikere som ikke følger opp FRPs politikk på dette området vil bli navngitt i en liste i partiavisen Fremskritt.

Jeg gleder meg selvsagt over at Hagen er så tydelig overfor sine egne. I dag har kun 9 av 430 kommuner konkurranseutsatt tjenester i eldreomsorgen. Det betyr at det er mange Høyre - og FRP-styrte kommuner i landet som ikka har omsatt egen politikk i handling. På tide å gå fra slagord til handling.

Istedenfor å kutte i velferdstilbud eller innføre/øke eiendomsskatt, bør kommunene øke produktiviteten i tjenesteproduksjonen. Det er her privat sektor kan bidra.

Man kan si mye om Hagen, men konfliktsky er han ikke! Jeg benytter anledningen til å etterlyse tilsvarende mot hos andre politikere som ikke lider av allergi mot privat sektor.

Se intervjuet med Hagen og meg i Fremskritt

Gratulerer Super Mario!

I dag gleder jeg meg stort over tildelingen av Nobels litteraturpris til peruvianske Mario Vargas Llosa. Llosa er en strålende forfatter men også en interessant liberal tenker. Hans tydelige avvisning av totalitært svermeri har gjort ham politisk kontroversiell. Llosa er en tydelig stemme mot overtro og kollektivisme - for liberalisme og utvikling. Det trengs i Latin-Amerika. Han stilte til valg i presidentvalget i hjemlandet i Peru i 1990 og tapte mot populisten Fujimori. Llosa har engasjert seg i debatten om menneskerettigheter, globalisering og frihetens vilkår.

Civita utga i 2004 en artikkelsamling (Frihet - samtalen fortsetter redigert av Maria Ludvigsson og meg) Her er det en glitrende artikkel av Vargas Llosa om kultur og globalisering. Boken kan lastes ned gratis på Civitas hjemmeside


Den siste boken jeg leste av ham var Bukkefesten
- en fantastisk bok om Trujillo-diktaturet på Den Dominikanske Republikk.

Ikke råd til å la humla suse

De rødgrønne liker å sammenligne velferdsstaten - den norske modellen - med en humle. Humler er visstnok "ålreite dyr" fordi de kan fly på tross av barokk kroppsform og ørsmå vinger. Sist ute med humlelignelsen var Erik Solheim. Jeg skrev følgende artikkel i Dagens Næringsliv lørdag 2.10