tirsdag 10. juni 2014

Mette Nord tar feil


Fagforbundets leder, Mette Nord, skriver i Bergens Tidende 3.6.) at jeg tar feil når jeg hevdet at det er spekulativt å overføre resultater fra amerikansk forskning om eldreomsorg til Norge. Den amerikanske forskningen er sikkert interessant i seg selv, men den forteller ingenting om Norge. Vi har et helt annet helsesystem, og det er et faktum at forskeren, Pat Armstrong, er knyttet til en tankesmie på venstresiden. Dermed har jeg selvsagt ikke sagt at hun er en uinteressant forsker.

Mette Nord har rett i at Fagforbundet og NHO Service har stått langt fra hverandre i synet på konkurranse som virkemiddel i offentlig sektor. Vi slår hverandre jevnlig i hodet med forskningsresultater fra inn- og utland. Mest interessant er det når landene kan sammenlignes med Norge. Og bildet er selvsagt nyansert. Det finnes eksempler på at konkurranseutsetting har vært mislykket - det er ingen tvil om det. Men, de fleste rapporter om effektene av konkurranseutsetting viser til gevinster, for eksempel i form av bedre ressursutnyttelse eller bedre kvalitet. Jeg har vist til Oslos dokumentert gode erfaringer med privat drift av sykehjem. En sentral del av effekten av konkurranse i Oslo er den systematiske målingen av kvalitet. Norsk Sykepleierforbund har pekt på at hele 40 prosent av norske kommuner ikke har definerte kvalitetsnivåer i eldreomsorgen. Det er for dårlig. Det er derfor NHO Service har tatt til orde for et nasjonalt kvalitetssystem for eldreomsorgen som er helt åpent om resultatene fra kvalitetsmålingene. Gjennom faktisk kunnskap om kvalitet i dag, og gjennom å lære fra de beste, kan kvaliteten økes til beste for brukerne. Konkurranse har vist seg å bidra til dette.

Mette Nord viste til en svensk rapport som hun mener beviser at konkurranseutsetting ikke har hatt noe for seg. Den omstridte rapporten ("konkurrensens konsekvenser" fra SNS, 2011 ) har høstet kritikk fra både næringsliv og forskerhold for at forskningslederen har trukket politisk ladede konklusjoner som rapportens innhold ikke gir grunnlag for. De fleste svenske studier på området viser gevinster i form av bedre ressursutnyttelse. Enda viktigere er undersøkelser som viser til bedret kvalitet. For de ansattes del må det nevnes at Sveriges statistiske sentralbyrås ( SCB) tall viser at lønningene er jevnt over noe høyere i privatdrevet eldreomsorg (1,7 prosent). Svenskt Kvalitetsindex viste i sin siste undersøkelse at flere privatansatte enn kommunalt ansatte i eldreomsorgen er fornøyd med arbeidsmiljøet. Poenget mitt er at bildet ikke er svart-hvitt. Det blir feil å fremstille privatdrevet eldreomsorg som en jammerdal for de ansatte og en trussel mot velferdsstaten.

Fagforbundet og NHO Service er uenige om virkemidler, men vi er enige om at vi må sørge for økt produktivitet i offentlig tjenestepoduksjon for å kunne innfri folks krav og forventninger. Jeg mener at vi også må forholde oss til det faktum at folk ønsker økt valgfrihet. Vi må også gjøre mer for å sikre rekruttering til helse-og omsorgssektoren fremover.

Det blir nok av oppgaver til alle! Ingen som kan dokumentere at de kan levere gode tjenester bør ekskluderes.

(innlegget ble publisert av Bergens Tidende 5.6.2014 - BT.no)

fredag 30. mai 2014

Spekulativt om privat sykehjemsdrift

En canadisk forsker hevder at privat drift av sykehjem gir lavere kvalitet, i følge en artikkel i Bergens Tidende (21.5). Dette er misvisende for situasjonen ved norske sykehjem.

Forskeren, Pat Armstrong fra York University i Toronto, med tilknytning til den venstreorienterte tankesmien Canadian Centre for Policy Alternatives (CCPA) fraråder norske kommuner å konkurranseutsette sykehjem. Hun hevder at det vil føre til flere skader blant beboerne og viser til undersøkelser fra andre land enn Norge.

Funn fra forskning fra helt andre helsesystemer er ikke direkte overførbart til Norge. I Norge har det offentlige en viktig rolle når det kommer til helse- og omsorgstjenester, og utførelsen av oppgavene er felt ned i et strengt regulert lovverk.

Armstrong mener at beboere på privatdrevne sykehjem har flere målbare lidelser, som urinveisinfeksjon, fallskader, liggesår og dramatisk fall i kroppsvekt. Dette er helt målbare objektive kriterier som forteller noe om kvaliteten på sykehjemmet.

I artikkelen hevdes det at det ikke finnes tilsvarende studier om kvaliteten på privatdrevne sykehjem i Norge. Det er en sannhet med modifikasjoner. Den eneste omfattende rapporten på kvaliteten og effektiviteten ved kommersielle sykehjem i Norge er Oslo Economics' rapport fra 2013. Den tar for seg konkurranseutsetting av sykehjem over en tiårsperiode i Oslo kommune. Rapporten viste at viste at kvaliteten i snitt var noe høyere på konkurranseutsatte sykehjem.

I tillegg bidro konkurranseutsettingen til økt kostnadseffektivitet. Nær 200 millioner kroner ble frigjort som igjen kunne brukes til bedre eldreomsorg. Kort sagt, mer velferd for pengene. Bergen er selvsagt også blant kommunene med god erfaring med privat drift av sykehjem.

Det er verdt å merke seg at Oslo ligger foran de fleste kommuner når det gjelder måling av kvalitet. Både objektive og subjektive kriterier legges til grunn i målingen av kvalitet. Både beboernes trivsel, personalforhold, stell, behandling og ernæring måles systematisk.

Private drivere er helt avhengige av tillit hos beboerne, de pårørende, og fra kommunen. De blir målt systematisk på dette. Slik burde det være i alle kommuner, og måling av kvalitet burde gjennomføres etter de samme kriteriene uavhengig av om sykehjemmet driftes av kommunene eller av en privat aktør.

Derfor har NHO Service også tatt til orde for at det innføres et nasjonalt system for måling av kvalitet i eldreomsorgen. Det vil styrke eldreomsorgen og svekke ideologisk fargede myter om privat sektor. Bergen har ingenting å frykte ved å ta alle gode krefter i bruk for å bidra til å videreutvikle god eldreomsorg.

(artikkelen stod på trykk i Bergens Tidende 30.05.2014)

onsdag 7. mai 2014

Konkurranse er ingen trussel

Konkurranse truer ikke Tabo

Jan Økland skriver i Rogaland Avis den 30. april godt om bo- og hjemmetjenestene på Tananger, kalt Tabo. Han gir uttrykk for stor bekymring for at sykehjemmet skal bli konkurranseutsatt. Han er redd for at dette vil redusere den gode kvaliteten på sykehjemmet. Økland behøver ikke å bekymre seg.

For mottakere av helse- og omsorgstjenester er kvaliteten og omsorgen de får det viktigste. God kultur er også, som Økland beskriver, viktig i et godt og verdig tilbud til våre eldre. Men denne kulturen som er bygget opp over flere år vil ikke forsvinne selv om flere aktører slipper til i tjenesteproduksjonen. Tvert imot vil kulturen leve videre og utvikles med nye erfaringer.

La meg presisere at ved en konkurranseutsetting av selve driften av sykehjemmet så gjelder lov om offentlige anskaffelser. Alle ansatte blir tatt med over til ny drifter så bemanningen vil i utgangspunktet være den samme. Kommunen har fremdeles ansvaret for tjenesten selv om private står for utførelsen. Vår erfaring fra kommuner der private har overtatt driften fra det offentlige er at private ofte både har ansatt flere pleiere og økt kompetansen ved sykehjem.

I anbudsrunder er det kommunen som definerer kvalitetskravene for konkurransen og velger de beste tilbudene ut i fra kriteriene som de selv har satt. Ofte utgjør kvalitet et sted mellom 60 og 70 prosent, mens pris og andre krav som for eksempel samarbeid med kommunen utgjør resten. Dermed handler bruk av konkurranse mest om å øke kvaliteten, mens kostnadseffektivitet kommer i andre rekke. I Bergen har man for eksempel gjennomført konkurranseutsetting av hjemmetjenestene utelukkende på kvalitet, til fastsatt pris.

Private leverandører som leverer helse- og omsorgtjenester ønsker også først og fremst å konkurrere om å levere best kvalitet. Økland bør merke seg at Oslo kommune har mange års erfaring med konkurranse på drift av sykehjem. En rapport utført av Oslo Economics (Sykehjemsdrift i Oslo – effekten av konkurranse, 2012) viste at kvaliteten i snitt var noe høyere på konkurranseutsatte sykehjem.

I det hele tatt viser erfaringen fra norske kommuner som samarbeider med private at et større mangfold av ideer og driftsmåter gir et godt sammenligningsgrunnlag. Dette har betydning for utvikling av kvaliteten. Konkurranse bidrar til nytenkning på alle områder, også innen eldreomsorgen.

(Innlegget stod på trykk i Rogalands Avis 7. mai 2014)

tirsdag 1. april 2014

Private sykehus - en trussel mot velferden?

For noen dager siden ble en god venn av meg lagt under kniven. Kneet måtte opereres etter en uheldig sklitakling i hagen. Haltende måtte han konstatere at han som 45-åring ikke kunne hamle opp med noen av sine tre fotballsparkende sønner, ikke en gang i et lokaloppgjør. Poenget mitt er ikke hybris blant middelaldrende menn i villahager. Det handler om noe langt mer alvorlig, nemlig behandlingskøer i helsevesenet.

Min venn ble forespeilet svært langt ventetid på den nødvendige kneoperasjonen. Planen om Chicago Marathon i oktober gikk rett i vifta. (Vi løper nemlig maraton sammen, men hittil bare i partallsår. Nå må vi fravike et innarbeidet prinsipp og omstille oss til 2015. Nuvel.)

Min venn hadde griseflaks og fikk slippe raskt til på den private Ringvollklinikken. I tillegg til fascinasjonen over morfinrusen (som visstnok nesten gjorde det verdt å operere det andre kneet også) hadde han bare lovord om behandlingen. Kirurgen, Trygve Kase, er også blogger og har ved flere anledninger påpekt hvordan private tilbydere av helsetjenester kan bidra til reduserte køer.

Kase hadde over tyve års erfaring fra det offentlige helsevesenet før han gikk til privat sektor. I sin blogg forteller han om hvordan han i det offentlige "med mye strev" utførte 5 operasjoner i uken. I det private sykehuset utfører han 25 tilsvarende operasjoner i uken (!).

"Returnerer jeg til offentlig sektor vil altså 20 pasienter i uken ikke få behandling!", skriver han.

Ikke nok med det. Han utfører operasjonene 60 prosent rimeligere enn i det offentlige(!)

Allikevel er det altså fremdeles politikere, tro det eller ei, som mener Trygve Kase og hans kollegaer i private klinikker har et "sugerør i felleskassa" og "skummer fløten". De representerer angivelig en "trussel mot velferdsstaten" og er eksponenter for "amerikanske tilstander" og "lommebokvelferd".

I oktober 2015 stiller min venn og jeg til start i Chicago Marathon - takket være en privat klinikk som kuttet operasjonskøen.

torsdag 20. mars 2014

- Det er ju för faen folk som ska ta sig til jobbet!

Jan Sundling, styreleder i Nordens største jernbaneselskap, SJ AB, er svært tydelig om hva han mener om konkurranse som virkemiddel. I et intervju i Jernbanemagasinet (2/2014) er budskapet klinkende klart: - Vi blir alle bedre av konkurranse. Alt er blitt bedre, sier han i intervjuet og sikter til utviklingen i svensk jernbanedrift siden år 2000.

Sundling peker på at hele Jernbane-Sverige har blitt tvunget til å endre holdninger siden det ble åpnet for konkurranse og Trafikverket (Jernbaneverket) ble splittet fra SJ. For meg som pendler med tog daglig og som alt for ofte må overhøre de samme gamle unnskyldningene for hvorfor toget er forsinket, er det nesten rørende når Sundling påpeker (det vi pendlere for lengst har skjønt) at Trafikverket må lære seg å forholde seg til kunder: - De må forstå hva det innebærer for folk å komme 15 minutter for sent på jobben eller at godskunder ikke får godset sitt.

Sundling mener konkurranse om togdrift er en suksess i Sverige. Problemet, ifølge Sundling, er at den ene kunden – Trafikverket – ikke er tilstrekkelig kompetent og moderne.

Sundling, altså sjefen for den tidligere monopolisten, vet at konkurransen gir kundene valgfrihet: - Kundene vil bli lykkelige fordi de kan velge bort SJ hvis de er misfornøyde med oss og kan reise med noen andre. Så får man bli bedre da, konkluderer han.

Nå forbererder han SJ på sterkere konkurranse i år. Togstrekningen mellom Göteborg og Stockholm er spesielt interessant for flere aktører. Sundling sier i intervjuet at han forbereder organisasjonen på at konkurransen om kundene blir tøffere. Det vil medføre slanking av organisasjonen og kostnadskutt - i praksis mer tog for pengene.

- Det er ikke samfunnsøkonomisk bra med et monopolselskap som er blitt for velfødd og kostbart, og som bare er sånn halvinteressert i kunden. Får du konkurranse, utfordrer du systemet, sier Sundling til Jernbanemagasinet.

Jeg ønsker Sundling lykke til og håper svenskene inspirerer til fremdrift for vår egen regjerings ambisjoner om å benytte konkurranse som virkemiddel. Det bør gå fortere enn toget, for å si det sånn. Uansett hva NSB måtte påstå så går det ikke alltid et tog. Alle pendlere vet det. Jeg er lei av et evig "Blame Game" mellom Jernbaneverket og NSB. Innfør konkurranse - la kundene få stemme med føttene! Vi kan da ikke akseptere at svenskene blir flinkere enn oss!


Her er også en god kommentar fra en annen togpendler og NHO-direktør, Petter Haas Brubakk om hvorfor konkurranse vil gjøre jernbanen bedre.


(Intervjuet jeg refererer til stod på trykk i Jernbanemagasinet nr 2/2014)




tirsdag 4. februar 2014

Del 3 om Sola: Fagforbundet feiler

Debatten ruller videre i Solabladet. Siste innlegg fra min side i debatten stod på trykk i dagens avis. Sola kommune har massivt borgerlig flertall så denne saken bør ikke være veldig kontroversiell i kommunestyret. Dette er siste ord fra meg i Solabladet med mindre responsen er så rabiat og full av feil at jeg må på igjen:



Ingvild Hansen, fra Fagforbundet og Sola SV, hevder i avisen (30.01) at jeg desinformerer. Jeg forventer ikke at en sosialist skal heie frem økt samarbeid mellom privat- og offentlig sektor. Derimot bør man kunne forvente et noe høyere presisjonsnivå fra en som representerer Fagforbundet.

La oss se nærmere på Hansens påstander om desinformasjon fra min side. Hansen hevder jeg tar feil om Oslo og kvalitet. Faktum er at de konkurranseutsatte sykehjemmene scoret best på det sammenlagte kvalitetsmålet i 2010 og 2011, mens de ideelle scoret marginalt bedre i 2012. Dette fremgår av Oslo Economics-rapporten som er tilgjengelig på vår hjemmeside (nhoservice.no)

De kommunalt drevne sykehjemmene har scoret litt lavere enn de kommersielle og de ideelle de siste tre år, uten dermed sagt at kvaliteten er dårlig. Faktum er at kvaliteten har økt i Oslo etter at man begynte med konkurranseutsetting og kvalitetsmålinger på begynnelsen av 2000-tallet. Det er jo også hele poenget med konkurranse. Det fører til at alle skjerper seg og yter sitt beste.

Igjen er poenget at Oslo, i motsetning til de fleste kommuner i landet, måler kvaliteten på eldreomsorgen systematisk. Måling, etter objektive og subjektive kriterier, er en forutsetning for å få kunnskap om status slik at man kan jobbe med forbedringer. Alle kommuner, uten unntak, bør måle kvaliteten på tjenestene de yter innbyggerne.

Hansen nevner Ammerudlunden sykehjem som ble drevet av Adecco Helse som "bevis" på at Oslo ikke har lykkes med konkurranse. NHO Service forsvarer selvsagt ikke de brudd på arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven som ble avdekket på sykehjemmet drevet av Adecco Helse. Men, vi forsvarer heller ikke de over 26 000 bruddene på de samme reglene i Trondheim kommune, eller bruddene på arbeidstidsreglene som ble avdekket i Moss kommune i 2011. Poenget er at lovbrudd er uakseptabelt uansett om det skjer i privat eller offentlig sektor. Men, når Finnehaug først trekker frem Adecco Helse og Ammerudlunden sykehjem, så hører det med til historien at dette sykehjemmet hadde de mest tilfredse beboerne og pårørende.

Hansen hevder at pensjonsordningene for de ansatte på privatdrevne sykehjem er "elendige". Det er en utrolig påstand. I så fall har alle ansatte i privat sektor i landet elendige pensjonsordninger. Selvsagt er det ikke slik. Faktum er privat sektor gjennomførte pensjonsreformen og har pensjonsordninger i tråd med arbeidslinjens prinsipper om å stimulere til å stå lenger i arbeid.

Det er også slik at arbeidstakere i privat sektor med innskuddsbasert pensjon kan få betydelig mer utbetalt i pensjon når de går av med pensjon ved 67 år enn de som jobber i offentlig sektor. Det gjelder både for ansatte som starter yrkeslivet i offentlig sektor og som senere går over til privat bedrift, og for dem som har jobbet i privat sektor hele livet.

Men, Hansen har rett i at det er urettferdige sider ved dagens pensjonsordninger. Derfor må offentlig sektors pensjonsordninger tilpasses pensjonsreformens prinsipper. Dette er ikke minst en utfordring til Regjeringen. Dagens to ulike pensjonssystemer hindrer mobilitet mellom offentlig og privat sektor.
Utfordringene i eldreomsorgen fremover tilsier at vi ikke kan ekskludere tilbydere av tjenester som kan dokumentere at de leverer god kvalitet og effektiv ressursbruk.

(Innlegget stod på trykk i Solabladet 4.feb. 2014)

Mer om pensjon og forskjeller mellom innskudds- og ytelsespensjon her.

onsdag 29. januar 2014

Del 2: NSF og sykehjem. Alle gode krefter - kvalitet er målet

Sola kommune vurderer å konkurranseutsette et sykehjem. NSF, ved hovedtillitsvalgt Marit Hay advarer kommunen mot dette. Hay og jeg debatterer i Solabladet igjen:

Hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, Marit Hay, gjentar i Solabladet (16.01) budskapet om at private drivere av sykehjem utelukkende er opptatt av fortjeneste. Hennes allergi mot privat sektor er åpenbart langt fremskreden. Det er trist og bakstreversk dersom NSFs holdning er å stenge for økt mangfold og nytenkning når vi vet at kommunesektoren har store utfordringer i å løse fremtidens velferdsoppgaver.

Enhver privat bedrift er avhengig av å ikke gå med tap, det gjelder også for privatdrevne sykehjem. Det samme gjelder for eksempel også for fastleger og tannleger. Det er da ingen som mistenker dem for kun å være opptatt av "profitt"? De driver nødvendig og god pasientbehandling på lik linje med sykepleiere og helsefagarbeidere. En ansatt sykepleier i et privatdrevet sykehjem har like varme hender som en ansatt på et kommunalt drevet sykehjem.

Hay tar feil når hun hevder at det står "multinasjonale selskaper" bak de fleste privatdrevne sykehjemmene i landet. Den største aktøren er faktisk heilnorsk og gjør det så godt at de får drive sykehjem og pasienthoteller i våre naboland. Norge trenger flere vellykkede eksportbedrifter, også i tjenestesektoren. De andre "store" aktørene i Norge er for øvrig svenske.

Sola kommune har våget å tenke nytt om hvordan de kan få mer velferd for dagens ressurser. Det er grunnleggende positivt. Det er ingen motsetning mellom konkurranse i sykehjemstilbudet og kvalitet i driften.

Jeg har i et tidligere innlegg i denne debatten vist til Oslos gode erfaringer med private tilbydere, både med hensyn til kvalitet og ressursbruk. Sola bør selvsagt også trekke veksler på Stavangers erfaringer med privat sykehjemsdrift.

I det hele tatt viser erfaringen fra norske kommuner som samarbeider med private at et større mangfold av ideer og driftsmåter gir et godt sammenligningsgrunnlag. Dersom Sola konkurranseutsetter et sykehjem har de grunnlag for å sammenligne driften ved kommunal egenregi og privat drift. Dette gir igjen grunnlag for læring og dermed forbedringer i kommunens eldreomsorg.

Det er fristende å spørre hvordan NSF ser for seg å opprettholde kapasiteten, og forbedre kvaliteten i kommunehelsetjenesten uten å slippe til alle gode krefter?

Marit Hay og jeg er åpenbart uenige om privat sektors rolle. Men, vi er samtidig helt enige om at kvaliteten på eldreomsorgen er det viktigste. Vi oppnår en bedre eldreomsorg dersom det etableres en felles forståelse i kommunene om hva som er god kvalitet i eldreomsorgen. Kvalitetsbegrepet må derfor fylles med nasjonale og målbare objektive kriterier. Det er et viktig mål som NHO Service gjerne samarbeider med NSF om.

(artikkelen stod på trykk i Solabladet 28.01.2014)