Det har vært litt av et år! "Ta tjenestene tilbake" var tittelen på årets "velferdskonferanse" i regi av Alliansen for Velferdsstaten tidligere i år. En festforestilling i mytebasert markedsfrykt. Den brede alliansen bestående av 23 landsdekkende organisasjoner som blant annet Fagforbundet, Norges Bonde – og småbrukarlag, Norsk Lokomotivmannsforbund og Kvinnegruppa Ottar, har til felles at de mener privat sektor bør holde seg langt unna velferdsoppgaver i kommunene. De er enige om at privat tjenesteytende sektor er en trussel mot velferdsstaten og at private bedrifter er mindreverdige som arbeidsgivere. I deres bilde av virkeligheten har ansatte i privat sektor kalde hender, dårlig tid og fæle sjefer med tvilsomme profittmotiver. Omtrent så karikert er fremstillingen.
Fagforbundet klinte til i årets valgkamp og brukte 16 millioner kroner - mer penger enn Høyre og FrP til sammen (!) Jeg uttalte til DN at det er et demokratisk problem når en så tydelig politisk aktør i samfunnsdebatten bruker mer penger i en valgkamp mellom politiske partier enn hva partiene selv gjør. Fagforbundet oppga kampen mot "privatiseringspropaganda fra NHO Service" som årsak til at de måtte bruke så store ressurser. Vel, det er fint at vi vekker reaksjoner, MEN vi driver ikke propaganda MOT offentlig sektor eller FOR privatisering. Derimot ønsker vi mer konkurranse for å fremme produktivitet i tjenestesektoren som vi alle er avhengige av.
For de langt fleste av oss er det slik at konkurranse får oss til å yte mer – til å skjerpe oss, eller for å si det på ”NHO-språk”: Konkurranse er en sjeldent sterk drivkraft for innovasjon. Og behovet for innovasjon er selvsagt ikke begrenset til privat sektor. Innovasjon bidrar til økt produktivitet som igjen betyr mer velferd for pengene. Konkurranse er et virkemiddel for å nå målet om tjenester av god kvalitet til alle som trenger det. Et bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor bidrar til å gjøre vår velferdsmodell mer robust og bærekraftig. Det handler ikke om å innføre ”amerikanske tilstander”, og det er heller ingen partier eller næringsorganisasjoner som vil gjennomføre storstilt privatisering av velferden. Konkurransen er ikke et mål i seg selv, og den er heller ingen trussel mot annet enn fastlåste strukturer og monopoler.
Noen, som de ovennevnte, mener striden står mellom velferd og privat profitt. Er det bare retorikk tilpasset viktige velgergrupper i et valgår eller ideologisk forankret kapitalismekritikk? Det varierer nok, men gevinstmotiver i seg selv er ingen trussel mot velferd. Enhver offentlig krone til velferd må betales av en tilsvarende fortjeneste i næringslivet.
Men hvordan er det da med bedrifter som blir betalt av det offentlige? Har ikke de et ”sugerør i felleskassa” ? Tjener ikke de penger på fellesskapets bekostning, slik For velferdsstaten hevder? Nei, den store ”velferdsprofitøren” er nettopp ”felleskassa”. La meg illustrere dette med reelle tall fra sykehjemssektoren: Av landets over 41.000 sykehjemsplasser er knappe 1.700 konkurranseutsatt (drevet av medlemmer i NHO Service). Etter motstandernes retorikk å dømme (og pengebruken, ref. de 16 millionene)skulle man tro private selskaper nærmest flommet inn over landet for å tjene seg store og fete.
I følge kommunenes egne tall (Kostra) er gjennomsnittlig pris for en kommunalt drevet sykehjemsplass kr. 767.000 . Tilsvarende for en privatdrevet plass er kr. 630.00. For de 1.700 plassene frigjorde konkurransen til sammen over 230 millioner kroner i 2010. Det er i seg selv nok til å finansiere 370 sykehjemsplasser. En trussel mot velferden? Neppe. Den store "velferdsprofitøren" i dette bildet er kommunene og brukerne av tjenestene. I tillegg betaler det private selskapet skatt av overskuddet til staten (28 %). De private selskapene betaler selvsagt også skatt og beregner seg en gevinst for å kunne eksistere, slik enhver annen næringsvirksomhet må gjøre. Fordelingen av gevinsten som følge av dagens konkurranseutsetting av sykehjem er 89 prosent til det offentlige og 11 prosent til de private tjenesteleverandørene. Dette er den virkeligheten som noen hevder representerer en trussel mot velferden.
Når noen hevder at den private gevinsten bør tilfalle felleskassen så bygger det på bristende logikk. Uten konkurranse er det ingen gevinst. Hvordan kan da konkurransen være en trussel mot velferden?
Det er ingen nyhet at flere tusen mennesker står i sykehjemskø og at offentlig sektor i økende grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. NHO Service har vist at det er et stort potensiale for økt produktivitet i offentlig tjenesteproduksjon. Hadde vi for eksempel gått fra dagens nivå på fire prosent konkurranseutsetting innen sykehjemsdrift til 10 prosent ( som er langt under nivået i ”folkhemmet” Sverige), så ville man kunne frigjøre midler til å finansiere over 800 nye sykehjemsplasser. Trussel mot velferden at sykehjemskøen blir kortere?
Ved å bruke kommunenes egne innrapporterte tall (Kostra) – og sammenligne dem med kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser, har vi grunnlag for å kunne si noe om hva utvalgte tjenester kan koste – hva som er beste praksis. Det bør ikke være kontroversielt å søke kunnskap om hvordan knappe ressurser brukes i dag, og hvordan disse alternativt kan brukes enda bedre til beste for innbyggerne. Det handler om god husholdning. Alternativet til økt produktivitet er å møte enhver ny velferdsutfordring med å stramme skatteskruen. Det er ingen fremtidsrettet løsning.
Et eksempel på hvordan ideologi kommer i veien for gode løsninger finner vi i Tromsø. Da jeg møtte politikere i kommunen i vinter stod 44 personer i sykehjemskø. Et medlem i NHO Service kunne tilby kommunen 11 sykehjemsplasser av topp standard til en god pris, nærmest over natten. Kommunen lot et prinsippvedtak om å ikke samarbeide med private stå i veien for en kraftig reduksjon i sykehjemskøen (!) Slike ”velferdsvalg” er helt i tråd med budskapet fra organisasjonen med navnet ”For velferdsstaten”.
Tromsø fikk et nytt politisk regime etter høstens valg. Høyre og FrP - to partier uten allergi mot privat sektor, styrer nå kommunen. Nå forventer vi at Tromsø blir et fyrtårn for gode velferdsløsninger som inkluderer alle gode krefter som vil bidra til mer velferd for pengene og større valgfrihet for Tromsøs innbyggere.
mandag 12. desember 2011
fredag 30. september 2011
Adecco ferdig gransket - problemet gjenstår
Da NRK sendte nyheten om brudd på arbeidsmiljøloven ved Ammerudlunden sykehjem i Oslo 15. februar i år, trodde mange at tiden var over for privatdrevne omsorgstjenester. Saken preget nyhetssendingene i februar og mars og ble helt sentral for valgkampen. Etterhvert som støvet la seg ble det tydelig for de fleste at saken hadde mange nyanser. NHO Service var sentrale i denne debatten og selv har jeg snakket om saken i foredrag over hele landet det siste halvåret. Det var systematisk bruk av svenske sykepleiere på ulovlig lange vakter som felte Adecco Helse som leverandør av sykehjemstjenester. Oslo kommune reagerte raskt ved å si opp kontrakten med Adecco Helse.
Det er viktig å huske om Adecco-saken at den aldri handlet om kvalitet. Adecco Helse drev sykehjem av dokumentert høy kvalitet. Lovbruddene handlet om arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven (AML), og ikke noe annet. I debatten i kjølvannet av avsløringene av Adecco Helse kom det frem at brudd på arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid ikke er noe som særpreger privatdrevne sykehjem. Kari Ørebech, tilsynsleder i Arbeidstilsynet i Akershus og Østfold uttalte til Aftenposten (17.3.11): - Vi har ikke grunnlag for å si at privat sektor er verre enn offentlig sektor.
Så ramlet likene ut av skapene. I Moss ble det avdekket at svenske sykepleiere sov i kjelleren på Melløsparken sykehjem og at kommunen brøt arbeidstidsreglene i AML. Vi tipset Klassekampen som slo saken opp over to sider. Det samme gjorde Dagens Næringsliv. Saken var til forveksling lik Ammerudlunden som Adecco Helse hadde drevet.
I Trondheim var eldreomsorg et sentralt tema i valgkampen. Her hadde Norlandia Care drevet to sykehjem tidligere, inntil de ble rekommunalisert av det rødgrønne flertallet etter valget i 2003. De to sykehjemmene som Norlandia drev (Ranheim og Moholt) var kommunens to beste sykehjem. Få dager før valget eksploderte nyheten om at Arbeidstilsynet anmeldte Trondheim kommune for 26 000 (!) brudd på AML.
I løpet av åtte måneders drift har det nye storsykehuset Ahus brutt arbeidstidsbestemmelsene i AML over 30 000 ganger. Det er med andre ord åpenbart for de fleste, med unntak av Fagforbundet og Sykepleierforbundet, at arbeidstidsreglene i AML må revideres. Kartet er ikke tilpasset terrenget. Denne uken kom rapporten fra den eksterne granskningen av Adeccos virksomhet. En omfattende og svært kostbar granskning har ikke kunnet avdekke nye kritikkverdige forhold.
For oss som har vært involvert i saken har det vært sjokkerende å oppleve hvordan presumtivt seriøse politikere og medier har kastet seg i strupen på Adecco og private leverandører av helse - og omsorgstjenester, for så å sitte musestille når det blir kjent at brudd på arbeidstidsregler foregår i stort omfang i offentlig sektor. Adecco fortjener honnør for å ha ryddet opp. Men, problemet i denne saken var aldri Adecco. Det virkelige problemet er arbeidstidsregler som ikke passer til arbeidslivet.
Det er viktig å huske om Adecco-saken at den aldri handlet om kvalitet. Adecco Helse drev sykehjem av dokumentert høy kvalitet. Lovbruddene handlet om arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven (AML), og ikke noe annet. I debatten i kjølvannet av avsløringene av Adecco Helse kom det frem at brudd på arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid ikke er noe som særpreger privatdrevne sykehjem. Kari Ørebech, tilsynsleder i Arbeidstilsynet i Akershus og Østfold uttalte til Aftenposten (17.3.11): - Vi har ikke grunnlag for å si at privat sektor er verre enn offentlig sektor.
Så ramlet likene ut av skapene. I Moss ble det avdekket at svenske sykepleiere sov i kjelleren på Melløsparken sykehjem og at kommunen brøt arbeidstidsreglene i AML. Vi tipset Klassekampen som slo saken opp over to sider. Det samme gjorde Dagens Næringsliv. Saken var til forveksling lik Ammerudlunden som Adecco Helse hadde drevet.
I Trondheim var eldreomsorg et sentralt tema i valgkampen. Her hadde Norlandia Care drevet to sykehjem tidligere, inntil de ble rekommunalisert av det rødgrønne flertallet etter valget i 2003. De to sykehjemmene som Norlandia drev (Ranheim og Moholt) var kommunens to beste sykehjem. Få dager før valget eksploderte nyheten om at Arbeidstilsynet anmeldte Trondheim kommune for 26 000 (!) brudd på AML.
I løpet av åtte måneders drift har det nye storsykehuset Ahus brutt arbeidstidsbestemmelsene i AML over 30 000 ganger. Det er med andre ord åpenbart for de fleste, med unntak av Fagforbundet og Sykepleierforbundet, at arbeidstidsreglene i AML må revideres. Kartet er ikke tilpasset terrenget. Denne uken kom rapporten fra den eksterne granskningen av Adeccos virksomhet. En omfattende og svært kostbar granskning har ikke kunnet avdekke nye kritikkverdige forhold.
For oss som har vært involvert i saken har det vært sjokkerende å oppleve hvordan presumtivt seriøse politikere og medier har kastet seg i strupen på Adecco og private leverandører av helse - og omsorgstjenester, for så å sitte musestille når det blir kjent at brudd på arbeidstidsregler foregår i stort omfang i offentlig sektor. Adecco fortjener honnør for å ha ryddet opp. Men, problemet i denne saken var aldri Adecco. Det virkelige problemet er arbeidstidsregler som ikke passer til arbeidslivet.
fredag 9. september 2011
16 mill til de rødgrønne - et demokratisk problem?
Denne uken kunne Dagens Næringsliv fortelle at Fagforbundet blar opp 16 mill. til rødgrønn valgkamp. Det tilsvarer hele valgkampbudsjettet til Høyre og FrP. Er dette betenkelig? Ja, jeg mener at det er svært betenkelig at en så mektig aktør som Fagforbundet bruker langt mer ressurser på valgkamp enn de politiske partiene. Det er kombinasjonen av organisatoriske bindinger og den massive pengestøtten som er betenkelig. Hvem er det egentlig som setter premissene for de rødgrønnes politikk? Jeg håper velgerne er våkne.
Jeg ble intervjuet om saken i Dagens Næringsliv (8. sept) og understreket at NHO eller NHO Service ikke gir penger til noe parti. NHO Service har heller ikke et formalisert samarbeid med noe parti. Fagforbundet har det siste året beskyldt NHO Service for å ha et formalisert samarbeid med borgerlige partier. Dette bruker de som argument for at de "må støtte opp om dem som er mot privatisering". For meg viser dette at NHO Service gjør en god jobb.
Vi bruker ikke noe i nærheten av 16 millioner kroner på kampanjevirksomhet, men jeg våger allikevel den påstand at medlemmer i NHO Service får mer "Bang for the
Buck", eller som vi sier: "mer for pengene" ;-)
Jeg ble intervjuet om saken i Dagens Næringsliv (8. sept) og understreket at NHO eller NHO Service ikke gir penger til noe parti. NHO Service har heller ikke et formalisert samarbeid med noe parti. Fagforbundet har det siste året beskyldt NHO Service for å ha et formalisert samarbeid med borgerlige partier. Dette bruker de som argument for at de "må støtte opp om dem som er mot privatisering". For meg viser dette at NHO Service gjør en god jobb.
Vi bruker ikke noe i nærheten av 16 millioner kroner på kampanjevirksomhet, men jeg våger allikevel den påstand at medlemmer i NHO Service får mer "Bang for the
Buck", eller som vi sier: "mer for pengene" ;-)
"Dra te`Moss"
Det var akkurat det jeg gjorde. I et møte med Moss Avis viste min kollega, Espen Evensen (regiondirektør i NHO Østfold) og jeg hvilket potensial som finnes for mer velferd for pengene i kommunen. Det er ikke så rent lite. Hele 112 millioner kroner kunne blitt brukt til å bedre kommunens tilbud dersom man hadde økt produktiviteten til nivå med de 20 beste kommunene i landet og private tjenesteleverandører (det vi kaller beste praksis).
Saken dekket hele forsiden i Moss Avis under overskriften: "Vil privatisere hele Moss". Vel, vel, vi har heldigvis en fri presse her i landet, men selvsagt handler det ikke om å privatisere ansvaret for at kommunens innbyggere får gode tjenester. Det er kun selve utførelsen av tjenestene jeg mener at man med fordel kan la ulike aktører konkurrere om.
LOs leder Roar Flåthen rykket ut i Moss Avis og hevdet at analysene fra NHO Service er en bløff. Ne, Flåthen, dette er ingen bløff. Jeg svarte på Flåthens angrep med dette innlegget i Moss Avis i dag:
Ingen bløff, Flåthen
LO-leder Roar Flåthen uttaler til Moss Avis (6. sept) at analysen til NHO Service er en bløff. Nei, Flåthen det er ingen bløff at Moss og andre kommuner i landet har et stort potensiale for mer velferd for de samme pengene. Det ble senest vist denne uken med nyheten om at Teknisk beregningsutvalg viser at dersom de mest effektive kommunene satte standarden så kunne kunne 29 millarder kroner blitt frigjort til skole og eldreomsorg.
Vår analyse for Moss er basert på kommunens egne tall (Kostra) og kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser. I tillegg har vi brukt Kostra-tall for de 20 mest kostnadseffektive kommunene i vårt grunnlag for det vi kaller ”beste praksis”. Kommunene bløffer neppe med tallene de innberetter.
Analysen for Moss antyder potensialet for å oppnå mer velferd for pengene gjennom økt produktivitet i de tjenestene kommunene har ansvar for. Flåthen vet godt at vår store utfordring er å opprettholde produktiviteten i det offentlige etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. Jeg er overbevist om at privat sektor kan bidra med mye mer enn i dag i kommunene. Konkurranse er et virkemiddel som vi vet gir gevinst i form av økt produktivitet. Konkurranse er en sterk drivkraft for innovasjon. Det gjelder i industrien og selvsagt også i tjenestesektoren.
Bedrifter som ikke forholder seg til tariffavtaler og gjeldende spilleregler i arbeidslivet, blir raskt fjernet. De har ingen tabbekvote. Samme strenge krav bør gjelde for alle som leverer tjenester i kommunene – uavhengig av om det er privat sektor eller kommunene selv. Flåthen hevder at private ikke kan dokumentere kvalitet. Han vet bedre. Senest denne uken kom det frem at brukerne av hjemmetjenester i Oslo var mest fornøyde med de private leverandørene. Men, et viktig funn i rapporten fra Analyse Kaupang for Oslo kommune var at fritt brukervalg hever kvaliteten til private så vel som kommunale aktører i eldreomsorgen. Det er for enkelt å avfeie tanker om reformer for bærekraftig velferd med at det er en bløff.
(Moss Avis, 9 sept 2011)
...og hvorfor dette ble skrevet i fete typer aner jeg ikke, jeg kan bare beklage.
Saken dekket hele forsiden i Moss Avis under overskriften: "Vil privatisere hele Moss". Vel, vel, vi har heldigvis en fri presse her i landet, men selvsagt handler det ikke om å privatisere ansvaret for at kommunens innbyggere får gode tjenester. Det er kun selve utførelsen av tjenestene jeg mener at man med fordel kan la ulike aktører konkurrere om.
LOs leder Roar Flåthen rykket ut i Moss Avis og hevdet at analysene fra NHO Service er en bløff. Ne, Flåthen, dette er ingen bløff. Jeg svarte på Flåthens angrep med dette innlegget i Moss Avis i dag:
Ingen bløff, Flåthen
LO-leder Roar Flåthen uttaler til Moss Avis (6. sept) at analysen til NHO Service er en bløff. Nei, Flåthen det er ingen bløff at Moss og andre kommuner i landet har et stort potensiale for mer velferd for de samme pengene. Det ble senest vist denne uken med nyheten om at Teknisk beregningsutvalg viser at dersom de mest effektive kommunene satte standarden så kunne kunne 29 millarder kroner blitt frigjort til skole og eldreomsorg.
Vår analyse for Moss er basert på kommunens egne tall (Kostra) og kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser. I tillegg har vi brukt Kostra-tall for de 20 mest kostnadseffektive kommunene i vårt grunnlag for det vi kaller ”beste praksis”. Kommunene bløffer neppe med tallene de innberetter.
Analysen for Moss antyder potensialet for å oppnå mer velferd for pengene gjennom økt produktivitet i de tjenestene kommunene har ansvar for. Flåthen vet godt at vår store utfordring er å opprettholde produktiviteten i det offentlige etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. Jeg er overbevist om at privat sektor kan bidra med mye mer enn i dag i kommunene. Konkurranse er et virkemiddel som vi vet gir gevinst i form av økt produktivitet. Konkurranse er en sterk drivkraft for innovasjon. Det gjelder i industrien og selvsagt også i tjenestesektoren.
Bedrifter som ikke forholder seg til tariffavtaler og gjeldende spilleregler i arbeidslivet, blir raskt fjernet. De har ingen tabbekvote. Samme strenge krav bør gjelde for alle som leverer tjenester i kommunene – uavhengig av om det er privat sektor eller kommunene selv. Flåthen hevder at private ikke kan dokumentere kvalitet. Han vet bedre. Senest denne uken kom det frem at brukerne av hjemmetjenester i Oslo var mest fornøyde med de private leverandørene. Men, et viktig funn i rapporten fra Analyse Kaupang for Oslo kommune var at fritt brukervalg hever kvaliteten til private så vel som kommunale aktører i eldreomsorgen. Det er for enkelt å avfeie tanker om reformer for bærekraftig velferd med at det er en bløff.
(Moss Avis, 9 sept 2011)
...og hvorfor dette ble skrevet i fete typer aner jeg ikke, jeg kan bare beklage.
fredag 26. august 2011
Søta bror vil kjøpe hvitt
Det svenske meningsmålingsinstituttet Demoskop fikk for seks år siden i oppdrag av skattevesenet å kartlegge broderfolkets holdninger til svart arbeid. Et flertall av svenskene (57 prosent) svarte at de godt kunne tenke seg å kjøpe tjenester svart. Hele 52 prosent av svenskene var også åpne for å jobbe svart. (gudbedre, hva slags naboer er det vi har i Folkhemmet...?!)
Seks år senere har Demoskop stilt de samme spørsmålene. Svenskene har blitt mer lovlydige. Nå svarer langt færre (42 prosent) at de vil kjøpe svarte tjenester. Og 31 prosent oppgir at de kunne tenke seg å jobbe svart.
Så hva skyldes denne moralske opprustningen? Demoskop peker på effektene av skattefradragene regjeringen har innført for tjenester utført i folks hjem (Rut og Rot). Demoskop har nok rett. Skattefradragene har gjort svart arbeid mindre attraktivt. Vi bør kopiere svenskene (uansett hvor tungt det måtte være) på dette området. NHO Service har tatt til orde for tilsvarende fradragsordninger i Norge.
I en undersøkelse TNS Gallup utførte for NHO Service i fjor høst kom det klart frem at nordmenn også ønsker denne type skattefradrag - 49 prosent ønsker denne typen fradrag mens 13 prosent ikke vil ha det. Veldig mange var usikre.
I år har KrFs landsmøte vedtatt at de ønsker å bekjempe svart arbeid med denne typen effektive skattefradrag. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om dette i Stortinget. Men, i Høyre er man delvis lunkne til dette, man vil forbeholde skattefradragene for eldre mennesker. Jeg begriper ikke hvorfor Høyre vil begrense dette til en mulighet for eldre mennesker, men det er i det minste en begynnelse.
Mens norske partier somler seg til de riktige standpunktene for å bekjempe svart arbeid og legge til rette for økt entreprenørskap i tjenestesektoren, viser altså svenskene, finnene og danskene vei.
Seks år senere har Demoskop stilt de samme spørsmålene. Svenskene har blitt mer lovlydige. Nå svarer langt færre (42 prosent) at de vil kjøpe svarte tjenester. Og 31 prosent oppgir at de kunne tenke seg å jobbe svart.
Så hva skyldes denne moralske opprustningen? Demoskop peker på effektene av skattefradragene regjeringen har innført for tjenester utført i folks hjem (Rut og Rot). Demoskop har nok rett. Skattefradragene har gjort svart arbeid mindre attraktivt. Vi bør kopiere svenskene (uansett hvor tungt det måtte være) på dette området. NHO Service har tatt til orde for tilsvarende fradragsordninger i Norge.
I en undersøkelse TNS Gallup utførte for NHO Service i fjor høst kom det klart frem at nordmenn også ønsker denne type skattefradrag - 49 prosent ønsker denne typen fradrag mens 13 prosent ikke vil ha det. Veldig mange var usikre.
I år har KrFs landsmøte vedtatt at de ønsker å bekjempe svart arbeid med denne typen effektive skattefradrag. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om dette i Stortinget. Men, i Høyre er man delvis lunkne til dette, man vil forbeholde skattefradragene for eldre mennesker. Jeg begriper ikke hvorfor Høyre vil begrense dette til en mulighet for eldre mennesker, men det er i det minste en begynnelse.
Mens norske partier somler seg til de riktige standpunktene for å bekjempe svart arbeid og legge til rette for økt entreprenørskap i tjenestesektoren, viser altså svenskene, finnene og danskene vei.
onsdag 10. august 2011
Snikislandisering?
Min fjesbokvenn Teddy Kjendlie setter innvandringsdebatten i perspektiv når han registrerer følgende utvikling:
- ...innvandringen fra Island økte med 1034 pst fra 2008 til 2009. Med denne utviklingen er det 200 mill islendinger i Norge før 2100.
Dette understreker betydningen av gode fremskrivninger slik at vi kan forberede oss mentalt, og på andre måter, på en fremtidig iskald innvandringsbølge. Om få år er Oslos taxier bemannet av tause blonde kjemper som lukter fisk og hører på Bjørk. Kanskje de er lettere å forstå? Viktig å fokusere på muligheter her... ;-)
- ...innvandringen fra Island økte med 1034 pst fra 2008 til 2009. Med denne utviklingen er det 200 mill islendinger i Norge før 2100.
Dette understreker betydningen av gode fremskrivninger slik at vi kan forberede oss mentalt, og på andre måter, på en fremtidig iskald innvandringsbølge. Om få år er Oslos taxier bemannet av tause blonde kjemper som lukter fisk og hører på Bjørk. Kanskje de er lettere å forstå? Viktig å fokusere på muligheter her... ;-)
Sandefjord revisited
Sandefjord Blad er en av mange lokalaviser hvor debatten mellom NHO Service og Fagforbundet pågår for fullt. Debatten om privat sektors rolle har hele tiden blitt ført uten personangrep. Selvsagt har "privatiseringsmotstanderne" det Paul Chaffey så treffende har beskrevet som et "godhetshegemoni" i debatten. Det er en retorisk utfordring vi må håndtere, men det er sjelden man opplever å bli angrepet slik jeg ble av Fagforbundets Roar Gunnufsen i Sandefjord Blad. Her er mitt svar på Gunnufsen innlegg (stod på trykk i SB lørdag 6.8.2011) :
Mer velferd for pengene
Roar Gunnufsen i Fagforbundet gikk langt i å trekke mine motiver i tvil i sitt innlegg i avisen 8. juli. I et krasst innlegg hevder han at NHO Service driver bevisst desinformasjon. Han skrev blant annet at ” KS bekrefter at Ekelbergs tall er ubrukelige”. Han hevdet også at NHO Service har valgt partipolitisk side og kun engasjerer seg i Sandefjord for at private selskaper skal kunne tilrane seg fellesskapets ressurser. Gunnufsen bommer grovt og kunne også for debattklimaets del med fordel spart seg å trekke mine personlige motiver i tvil, slik han gjorde i sitt innlegg. La oss holde oss til saken: Analysene til NHO Service seg på kommunens egne tall (Kostra) og kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser der våre medlemmer har deltatt. KS har advart mot å bruke våre tall som en slags fasit. Det er vi enige med KS i. Derimot mener vi at våre analyser (som er fritt tilgjengelige på vår nettside) gir grunnlag for å antyde hvilke muligheter som finnes i kommunen til bedre ressursutnyttelse til fordel for innbyggerne. NHO Service forholder seg til alle politiske partier, uavhengig av farge, som er interessert i diskusjon om virkemidler for å oppnå mer velferd for pengene.
En enkel beregning basert på hva som er konkurranseutsatt innen omsorgstjenester i norske kommuner i 2010 viser at våre medlemmer omsatte for ca. kr. 1,4 milliarder innen helse og omsorg. Samlet driftsresultat fra denne omsetningen er beregnet til netto ca. kr. 51 millioner etter skatt. Samtidig har de samme medlemsbedriftene spart sine oppdragsgivere (kommunene) for rundt 220 millioner kroner i forhold til om kommunene skulle levert tjenestene selv ( iflg. KOSTRA- tallene for 2010). I tillegg kommer 28% skatt til staten på driftsresultatet i bedriftene, beregnet til kr. 19 millioner. Hvorfor er det et problem at privat sektor bidrar til mer velferd for pengene i kommunene, Gunnufsen?
Gunnufsen vet godt at vår store utfordring er å opprettholde produktiviteten i det offentlige etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. Det gjelder også for Sandefjord. Jeg er overbevist om at privat sektor kan bidra med mye mer enn i dag i kommunene. Konkurranse er et virkemiddel som vi vet gir gevinst i form av økt produktivitet. Konkurranse er en sterk drivkraft for innovasjon på alle områder, også kommunene. I kommunene innebærer innovasjon forbedring som kan gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse til fordel for brukerne av tjenestene.
Konkurransen om arbeidskraft blir også viktigere fremover. Privat sektor hadde vært sjanseløse i konkurransen om kompetent arbeidskraft hvis virkeligheten for privatansatte var noe i nærheten av den jammerdalen Gunnufsen beskriver. Bedrifter som ikke forholder seg til tariffavtaler og gjeldende spilleregler i arbeidslivet, blir raskt fjernet. De har ingen tabbekvote. Samme strenge krav bør gjelde for alle som leverer tjenester i kommunene – uavhengig av om det er privat sektor eller kommunene selv.
(artikkelen stod på trykk i Sandefjords Blad 6.aug. 2011)
Mer velferd for pengene
Roar Gunnufsen i Fagforbundet gikk langt i å trekke mine motiver i tvil i sitt innlegg i avisen 8. juli. I et krasst innlegg hevder han at NHO Service driver bevisst desinformasjon. Han skrev blant annet at ” KS bekrefter at Ekelbergs tall er ubrukelige”. Han hevdet også at NHO Service har valgt partipolitisk side og kun engasjerer seg i Sandefjord for at private selskaper skal kunne tilrane seg fellesskapets ressurser. Gunnufsen bommer grovt og kunne også for debattklimaets del med fordel spart seg å trekke mine personlige motiver i tvil, slik han gjorde i sitt innlegg. La oss holde oss til saken: Analysene til NHO Service seg på kommunens egne tall (Kostra) og kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser der våre medlemmer har deltatt. KS har advart mot å bruke våre tall som en slags fasit. Det er vi enige med KS i. Derimot mener vi at våre analyser (som er fritt tilgjengelige på vår nettside) gir grunnlag for å antyde hvilke muligheter som finnes i kommunen til bedre ressursutnyttelse til fordel for innbyggerne. NHO Service forholder seg til alle politiske partier, uavhengig av farge, som er interessert i diskusjon om virkemidler for å oppnå mer velferd for pengene.
En enkel beregning basert på hva som er konkurranseutsatt innen omsorgstjenester i norske kommuner i 2010 viser at våre medlemmer omsatte for ca. kr. 1,4 milliarder innen helse og omsorg. Samlet driftsresultat fra denne omsetningen er beregnet til netto ca. kr. 51 millioner etter skatt. Samtidig har de samme medlemsbedriftene spart sine oppdragsgivere (kommunene) for rundt 220 millioner kroner i forhold til om kommunene skulle levert tjenestene selv ( iflg. KOSTRA- tallene for 2010). I tillegg kommer 28% skatt til staten på driftsresultatet i bedriftene, beregnet til kr. 19 millioner. Hvorfor er det et problem at privat sektor bidrar til mer velferd for pengene i kommunene, Gunnufsen?
Gunnufsen vet godt at vår store utfordring er å opprettholde produktiviteten i det offentlige etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. Det gjelder også for Sandefjord. Jeg er overbevist om at privat sektor kan bidra med mye mer enn i dag i kommunene. Konkurranse er et virkemiddel som vi vet gir gevinst i form av økt produktivitet. Konkurranse er en sterk drivkraft for innovasjon på alle områder, også kommunene. I kommunene innebærer innovasjon forbedring som kan gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse til fordel for brukerne av tjenestene.
Konkurransen om arbeidskraft blir også viktigere fremover. Privat sektor hadde vært sjanseløse i konkurransen om kompetent arbeidskraft hvis virkeligheten for privatansatte var noe i nærheten av den jammerdalen Gunnufsen beskriver. Bedrifter som ikke forholder seg til tariffavtaler og gjeldende spilleregler i arbeidslivet, blir raskt fjernet. De har ingen tabbekvote. Samme strenge krav bør gjelde for alle som leverer tjenester i kommunene – uavhengig av om det er privat sektor eller kommunene selv.
(artikkelen stod på trykk i Sandefjords Blad 6.aug. 2011)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
