Søta bror vil kjøpe hvitt

Det svenske meningsmålingsinstituttet Demoskop fikk for seks år siden i oppdrag av skattevesenet å kartlegge broderfolkets holdninger til svart arbeid. Et flertall av svenskene (57 prosent) svarte at de godt kunne tenke seg å kjøpe tjenester svart. Hele 52 prosent av svenskene var også åpne for å jobbe svart. (gudbedre, hva slags naboer er det vi har i Folkhemmet...?!)

Seks år senere har Demoskop stilt de samme spørsmålene. Svenskene har blitt mer lovlydige. Nå svarer langt færre (42 prosent) at de vil kjøpe svarte tjenester. Og 31 prosent oppgir at de kunne tenke seg å jobbe svart.

Så hva skyldes denne moralske opprustningen? Demoskop peker på effektene av skattefradragene regjeringen har innført for tjenester utført i folks hjem (Rut og Rot). Demoskop har nok rett. Skattefradragene har gjort svart arbeid mindre attraktivt. Vi bør kopiere svenskene (uansett hvor tungt det måtte være) på dette området. NHO Service har tatt til orde for tilsvarende fradragsordninger i Norge.

I en undersøkelse TNS Gallup utførte for NHO Service i fjor høst kom det klart frem at nordmenn også ønsker denne type skattefradrag - 49 prosent ønsker denne typen fradrag mens 13 prosent ikke vil ha det. Veldig mange var usikre.

I år har KrFs landsmøte vedtatt at de ønsker å bekjempe svart arbeid med denne typen effektive skattefradrag. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om dette i Stortinget. Men, i Høyre er man delvis lunkne til dette, man vil forbeholde skattefradragene for eldre mennesker. Jeg begriper ikke hvorfor Høyre vil begrense dette til en mulighet for eldre mennesker, men det er i det minste en begynnelse.

Mens norske partier somler seg til de riktige standpunktene for å bekjempe svart arbeid og legge til rette for økt entreprenørskap i tjenestesektoren, viser altså svenskene, finnene og danskene vei.

Snikislandisering?

Min fjesbokvenn Teddy Kjendlie setter innvandringsdebatten i perspektiv når han registrerer følgende utvikling:
- ...innvandringen fra Island økte med 1034 pst fra 2008 til 2009. Med denne utviklingen er det 200 mill islendinger i Norge før 2100.

Dette understreker betydningen av gode fremskrivninger slik at vi kan forberede oss mentalt, og på andre måter, på en fremtidig iskald innvandringsbølge. Om få år er Oslos taxier bemannet av tause blonde kjemper som lukter fisk og hører på Bjørk. Kanskje de er lettere å forstå? Viktig å fokusere på muligheter her... ;-)

Sandefjord revisited

Sandefjord Blad er en av mange lokalaviser hvor debatten mellom NHO Service og Fagforbundet pågår for fullt. Debatten om privat sektors rolle har hele tiden blitt ført uten personangrep. Selvsagt har "privatiseringsmotstanderne" det Paul Chaffey så treffende har beskrevet som et "godhetshegemoni" i debatten. Det er en retorisk utfordring vi må håndtere, men det er sjelden man opplever å bli angrepet slik jeg ble av Fagforbundets Roar Gunnufsen i Sandefjord Blad. Her er mitt svar på Gunnufsen innlegg (stod på trykk i SB lørdag 6.8.2011) :

Mer velferd for pengene

Roar Gunnufsen i Fagforbundet gikk langt i å trekke mine motiver i tvil i sitt innlegg i avisen 8. juli. I et krasst innlegg hevder han at NHO Service driver bevisst desinformasjon. Han skrev blant annet at ” KS bekrefter at Ekelbergs tall er ubrukelige”. Han hevdet også at NHO Service har valgt partipolitisk side og kun engasjerer seg i Sandefjord for at private selskaper skal kunne tilrane seg fellesskapets ressurser. Gunnufsen bommer grovt og kunne også for debattklimaets del med fordel spart seg å trekke mine personlige motiver i tvil, slik han gjorde i sitt innlegg. La oss holde oss til saken: Analysene til NHO Service seg på kommunens egne tall (Kostra) og kunnskap om priser oppnådd i anbudskonkurranser der våre medlemmer har deltatt. KS har advart mot å bruke våre tall som en slags fasit. Det er vi enige med KS i. Derimot mener vi at våre analyser (som er fritt tilgjengelige på vår nettside) gir grunnlag for å antyde hvilke muligheter som finnes i kommunen til bedre ressursutnyttelse til fordel for innbyggerne. NHO Service forholder seg til alle politiske partier, uavhengig av farge, som er interessert i diskusjon om virkemidler for å oppnå mer velferd for pengene.


En enkel beregning basert på hva som er konkurranseutsatt innen omsorgstjenester i norske kommuner i 2010 viser at våre medlemmer omsatte for ca. kr. 1,4 milliarder innen helse og omsorg. Samlet driftsresultat fra denne omsetningen er beregnet til netto ca. kr. 51 millioner etter skatt. Samtidig har de samme medlemsbedriftene spart sine oppdragsgivere (kommunene) for rundt 220 millioner kroner i forhold til om kommunene skulle levert tjenestene selv ( iflg. KOSTRA- tallene for 2010). I tillegg kommer 28% skatt til staten på driftsresultatet i bedriftene, beregnet til kr. 19 millioner. Hvorfor er det et problem at privat sektor bidrar til mer velferd for pengene i kommunene, Gunnufsen?

Gunnufsen vet godt at vår store utfordring er å opprettholde produktiviteten i det offentlige etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester. Det gjelder også for Sandefjord. Jeg er overbevist om at privat sektor kan bidra med mye mer enn i dag i kommunene. Konkurranse er et virkemiddel som vi vet gir gevinst i form av økt produktivitet. Konkurranse er en sterk drivkraft for innovasjon på alle områder, også kommunene. I kommunene innebærer innovasjon forbedring som kan gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse til fordel for brukerne av tjenestene.

Konkurransen om arbeidskraft blir også viktigere fremover. Privat sektor hadde vært sjanseløse i konkurransen om kompetent arbeidskraft hvis virkeligheten for privatansatte var noe i nærheten av den jammerdalen Gunnufsen beskriver. Bedrifter som ikke forholder seg til tariffavtaler og gjeldende spilleregler i arbeidslivet, blir raskt fjernet. De har ingen tabbekvote. Samme strenge krav bør gjelde for alle som leverer tjenester i kommunene – uavhengig av om det er privat sektor eller kommunene selv.

(artikkelen stod på trykk i Sandefjords Blad 6.aug. 2011)