Lær av smarte naboer

Vi har smarte naboer. De har skjønt at man med ett eneste virkemiddel kan oppnå flere mål: bekjempe svart arbeid, fremme entreprenørskap blant kvinner, og møte folks behov for bistand i hjemmet. Vi snakker selvsagt om skattefradraget for tjenester i hjemmet som våre naboland Sverige, Finland og Danmark har innført.

Denne "nordiske modellen", som Norge så langt ikke har adoptert, får nå oppmerksomhet fra Storbritannias David Cameron som leter etter elementer til moderne familiepolitikk og nye grep for å skape arbeidsplasser.

I Sverige har skattefradraget for tjenester i hjemmet (typisk renhold og barnepass) bidratt til å gjøre flere tusen jobber hvite. Tall fra Almega, søsterorganisasjonen til NHO Service, viser at det i dag er rundt 11000 registrerte (hvite) jobber i sektoren. Før skattefradraget ble innført i 2007 var det bare noen få hundre registrerte arbeidstagere i sektoren.

En vanlig innvending mot ordningen er at det først og fremst er de som har mest fra før som som benytter seg av fradraget. Det faktum at ikke alle har mulighet til å benytte seg av et tilbud er i seg selv ikke et holdbart argument for at tilbudet ikke bør eksistere. Men, tall fra Sveriges statistiske sentralbyrå (SCB) viser at kjøperne av tjenester finnes i alle inntektsgrupper, og den gruppen som i størst grad benytter seg av ordningene er barnefamilier med helt gjennomsnittlig inntekt.

Forhåpentlig vil flere enn David Cameron la seg inspirere. Erfaringene er så gode at de fortjener oppmerksomhet fra programkomiteene i våre partier som nå er i gang med å lage programmer for neste stortingsperiode.

(innlegget stod på trykk i Nationen 20.02.2012)

De Facto feil om bemanningsbyrådirektivet

Forsker og Klassekampen-skribent Paul Bjerke har 9. februar et sjeldent usaklig innlegg i debatten om vikarbyrådirektivet. Her hevder han i fullt alvor at vikarbyrådirektivet vil skape mer sexisme. Dette er ikke bare useriøst, men det er et sjofelt angrep på hele bemanningsbransjen.

Paul Bjerke presenterer ikke noe belegg for påstandene om at innleide medarbeidere skulle være mer utsatt for sex-trakassering enn fast ansatte. Fakta er at mobbing og trakassering i samfunnet er jevnt fordelt på tvers av alle sektorer i samfunnet - også fagbevegelsen har sin andel, som Bjerke selv påpeker. Påstanden om at vikarbyrådirektivet (underforstått: bemanningsbransjen) bidrar til økt sextrakassering i arbeidslivet er et hittil lavmål fra De Facto-forskeren.

Synovate gjennomførte rett før jul den største medarbeiderundersøkelsen som er utført i bemanningsbransjen. Her fremkommer det at et flertall ( 72%) er fornøyd med arbeidet i bemanningsbransjen. Flertallet mener også at de blir godt mottatt i innleiebedriften.

Bemanningsbransjen har positiv samfunnsverdi. Ved siden av å legge til rette for nødvendig fleksibilitet i arbeidslivet er bransjen en god og effektiv inngangsport til arbeidslivet, ikke minst gjelder det for innvandrere. Før jobb i bemanningsbransjen var de fleste arbeidsledige eller studenter.

Selvsagt finnes det useriøse aktører i denne bransjen. Det er nettopp disse som vil bli luket ut ved en innføring av vikarbyrådirektivet. Innføringen av det såkalte likebehandlingsprinsippet vil bidra til å presse useriøse aktører ut av markedet. Det er bra og viktig.

De Facto og Paul Bjerke er åpenbart ikke enige med oss – og fagbevegelsen i resten av Europa – om at EUs vikarbyrådirektiv har denne positive virkningen for de ansatte i bemanningsbransjen. Det kan vi føre en saklig debatt om. Men å hevde at bemanningsbransjen bidrar til økt sexisme er ikke et bidrag i en saklig debatt.

(innlegget stod på trykk i Klassekampen 10.02.2012)