Attac-tull om skatt (2)

Attac har startet sin kampanje for skatteparadisfrie soner i kommune-Norge. Det minner ikke så rent lite om tidligere tiders like naive forslag om å gjøre norske kommuner til atomvåpenfrie soner. Kommunene er helt klart tildelt store og viktige oppgaver, og i respekt for kommunepolitikere bør man la dem få bruke tiden på spørsmål de faktisk kan gjøre noe med. Atomvåpen eller skatteregler er ikke en del av kommunenes portefølje. Men, norsk venstreside til venstre for AP er som kjent mer av et løpende seminar enn en virkelig politisk kraft med styringsevne. Attac har startet en kampanje mot skatteparadiser, og det er kommunene som skal overbevises. Det hele er selvsagt et ledd i kampanjen mot at privat tjenestesektor skal samarbeide med offentlig sektor. Jeg skrev følgende innlegg i Ringerikes Blad i går:

Attac-tull om skatt

Gernot Ernst i den venstreradikale organisasjonen Attac tar i avisen (19.9) til orde for kommunal boikott av skatteparadiser. Det er bred enighet om å bekjempe internasjonal skatteunndragelse. Det er positivt at Norge har undertegnet innsynsavtale med 30 av de 38 statene som OECD har definert som skatteparadiser. Dette arbeidet foregår i regi av skattemyndighetene. Det er ikke en naturlig kommunal oppgave.

Ernst hevder bombastisk at det foregår en "privatisering av felles velferd og at multinasjonale selskaper tar over eldreomsorg, barnevern og barnehager". Ernst forholder seg til en virkelighet som bare eksisterer i Attacs løpesedler. Det er primært norske selskaper som leverer sentrale velferdstjenester, av dokumentert god kvalitet, til norske kommuner. Og de betaler selvsagt skatt i Norge.

Attac tegner et karikert bilde av internasjonalt næringsliv. Det er faktisk slik at kjente navn som Statoil, Hydro, DNB, Statkraft, Telenor, Orkla, Argentum, Oljefondet og over hundre aktive eierfond i Norge har deler av sin investeringsportefølje, transaksjoner eller fond registrert i finanssentre som unyansert omtales som "skatteparadiser".

Men for disse handler det selvsagt ikke om å unndra seg beskatning. Dette gjøres ofte av juridiske grunner for å likebehandle investorer og hindre ulovlig dobbeltbeskatning. Dette er anerkjent internasjonal praksis og har ingenting med ulovlige skatteunndragelser å gjøre. Dersom man mener at skattereglene bør endres så må man henvende seg til lovgivere. Vi har en rødgrønn flertallsregjering i sin andre periode som man skulle tro Attac kunne ha en dialog med. Skattereglene endres i hvert fall ikke i kommune-Norge.

La oss se nærmere på hva private innen pleie og omsorg bidrar med: En enkel beregning basert på hva som er konkurranseutsatt innen omsorgstjenester i norske kommuner i 2010 viser at våre medlemmer omsatte for ca. kr. 1,4 milliarder innen helse og omsorg. Samlet driftsresultat fra denne omsetningen er beregnet til netto ca. kr. 51 millioner etter skatt.

Samtidig har de samme medlemsbedriftene spart sine oppdragsgivere (kommunene) for rundt 220 millioner kroner i forhold til om kommunene skulle levert tjenestene selv ( iflg. KOSTRA- tallene for 2010). I tillegg kommer 28% skatt til staten på driftsresultatet i bedriftene, beregnet til kr. 19 millioner.

Er det et problem at privat sektor bidrar til mer velferd for pengene i kommunene?

Svaret er ja hvis man som Attac har en ideologisk fundert motstand mot privat sektor. Men, heldigvis erkjenner de fleste at privat sektor har noe å bidra med i arbeidet for bærekraftige velferdsløsninger.

(Innlegget stod på trykk i Ringerikes Bladd 24.09.12)

Attac-tøv om skatt

Bendicte Pryneid Hansen, i den venstreorienterte aktivistgruppen Attac, hevder at private virksomheter som driver sykehjem i Oslo ikke betaler skatt. Det er tøv og kan ikke stå uimotsagt.

Det er et faktum at mange selskaper har en eierstruktur som involverer registrering på steder som Bermuda, Jersey eller andre steder som gjerne omtales som "skatteparadiser" . Det er ingen automatikk i at dette handler om skatteundragelser. Det gjelder bl.a. også for statseide Telenors eieforhold i Vimpelcom. Det er ikke noe mystisk eller betenkelig ved det. Dette gjøres ofte av juridiske grunner for å likebehandle investorer og hindre ulovlig dobbeltbeskatning. Dette er anerkjent internasjonal praksis og har ingenting med ulovlige skatteunndragelser å gjøre.

Dersom man mener at skattereglene bør endres så må man henvende seg til lovgiverne. Vi har en rødgrønn flertallsregjering i sin andre periode som man skulle tro Attac kunne ha en dialog med. Skattereglene endres i hvert fall ikke i kommune-Norge.

Private sykehjemsdrivere i Oslo betaler skatt i Norge og bidrar til viktige velferdsmål. Flere av dem er heleide norske selskaper. De leverer sykehjemsplasser av dokumentert god kvalitet hver dag.

La oss se nærmere på hva de faktisk bidrar med: En enkel beregning basert på hva som er konkurranseutsatt innen omsorgstjenester i norske kommuner i 2010 viser at våre medlemmer (NHO Service) omsatte for ca. kr. 1,4 milliarder innen helse og omsorg. Samlet driftsresultat fra denne omsetningen er beregnet til netto ca. kr. 51 millioner etter skatt. Samtidig har de samme medlemsbedriftene spart sine oppdragsgivere (kommunene) for rundt 220 millioner kroner i forhold til om kommunene skulle levert tjenestene selv ( iflg. KOSTRA- tallene for 2010). I tillegg kommer 28% skatt til staten på driftsresultatet i bedriftene, beregnet til kr. 19 millioner.

Er det et problem at privat sektor bidrar til mer velferd for pengene i kommunene? Svaret er ja hvis man som Attac har en ideologisk fundert motstand mot privat sektor. Men, heldigvis erkjenner de fleste at privat sektor har noe å bidra med i arbeidet for bærekraftige velferdsløsninger.

(innlegget stod på trykk i Nationen 8. sept. 2012)