Attac, organisasjonen som i sin tid stod på barrikadene mot globalisering og frihandel, har nå rettet fokuset mot norske kommuner. Vi står langt fra hverandre fremdeles, for å si det mildt. Jeg har stor respekt for meningsmotstandere når de fremsetter gode argumenter basert på kunnskap og innsikt. Spekulasjoner, løgn og halvsannheter i propagandaøyemed har jeg tilsvarende lite respekt for.
Derfor reagerte jeg slik i et innlegg i Ny Tid på angrepet Attacs leder fremsatte i samme tidsskrift:
NHO Service om Attac: - Leser NHO-rapporter slik fanden leser Bibelen
Under tittelen "mediesvindel" går Attacs leder, Benedikte P Hansen, hardt til verks mot NHO Service i avisen 25 jan. Jeg forventer ikke at en leder i Attac skal omfavne noe som helst fra NHO, men vi bør kunne forvente noe høyere grad av presisjon av en som vil bli tatt alvorlig og som bruker meget sterke karakteristikker av meningsmotstandere.
Hansen blander sammen helt uavhengige analyser. Analysene som NHO Service ( NHOs landsforening for store deler av tjenestesektoren) har laget for 200 kommuner for å vise potensialet for økt produktivitet i kommunene, har ingen ting å gjøre med analysene Vista Analyse har laget for NHO. Dette har vi aldri registrert at noen har forvekslet før.
Innholdsmessig fremgår det også tydelig at disse rapportene har ulike formål og innhold. Konklusjonen til Hansen er at NHO Service bedriver "etisk svindel". Det er veldig sterke ord når hun så åpenbart ikke har kontroll på kildene hun viser til.
Hensikten med de nye analysene fra NHO Service er å gi grunnlag for en mer kunnskapsbasert debatt i kommunene om hvordan man kan øke produktiviteten i kommunale tjenester. Økt produktivitet i kommunene er synonymt med mer velferd for de samme pengene. Kommunene kan lære av de beste – "beste praksis".
NHO Service er ikke alene om å operere med store tall på hva kommunene kan frigjøre til mer velferd. Teknisk beregningsutvalg for kommunene (TBU) viste i 2011 at kommune-Norge har et effektiviseringspotensiale på rundt 29 milliarder kroner, derav 12 milliarder innen helse og omsorg. I våre analyser indikerer vi at et effektiviseringspotensial på 11,5 milliarder kroner inne helse og omsorg.
Vi vet alle at presset på kommunene vil øke i årene fremover. Eldrebølgen alene vil presse frem nytenkning og økt oppmerksomhet om kvalitet og ressursbruk. Vi må rette økt oppmerksomhet mot virkemidler som kan gi mer velferd ut av knappe ressurser. I NHO Service mener vi at bedre samarbeid mellom offentlig- og privat sektor er løsningen. Skatteøkninger er ikke svaret på bærekraftige velferdsløsninger.
Hansen peker på svakheter i Kostra-tallene, som ligger til grunn for våre analyser. Hansen har rett. Kostra-tallene har svakheter for mange kommuner. Nettopp derfor etterlyser vi høyere kvalitet i Kostra. Vi må måle bedre og ha klare oppfatninger om hva vi skal bruke måleresultatene til. Det er meningsløst å bruke tid på måling hvis det ikke brukes som grunnlag for å oppnå forbedringer i kommunene.
Hansen og jeg er åpenbart uenige om mye, men hun skriver selv at kommunene kan bli mer effektive av å lære av hverandre. Det er vi helt enige om.
(Innlegget stod på trykk i Ny Tid, 1. feb. 2013)
