Tidligere Stortingsrepresentant for AP, Signe Øye, markerer seg lokalt i Hobøl kommune som motstander av konkurranseutsetting. Hun angrep i den forbindelse arbeidet vi gjør i NHO Service. Jeg skrev følgende kommentar om saken i Smaalenenes Avis i dag:
Signe Øyes (Hobøl AP) omtale av arbeidet til NHO Service i avisen (5.12.) er så feilaktig at det ikke kan stå uimotsagt.
La meg først presisere at konkurranseutsetting og privatisering ikke er det samme. Ved å privatisere en kommunal tjeneste vil folk måtte betale for tjenesten av egen lomme. NHO Service ønsker ikke privatisering. Ved å konkurranseutsette en tjeneste vil kommunen fremdeles betale på vegne av innbyggerne, og kommunen har fremdeles ansvaret overfor brukerne.
Analysene til NHO Service, som er fritt tilgjengelige på vår hjemmeside, gir en god indikasjon på muligheter for økt produktivitet, også i Hobøl. Tallene er ingen fasit. Våre tall gir kommunen grunnlag for å gjennomføre sin egen grundige analyse, gjerne i samarbeid med KS.
NHO Service ønsker økt rom for samarbeid mellom private tjenesteleverandører og kommunene, men vi underslår aldri at mange kommuner er vel så effektive som de beste i privat sektor. Vår analyse for Hobøl indikerer et stort potensiale for at kommunens innbyggere kan få mer velferd for de samme pengene.
Øye hevder at forskning og erfaring viser at konkurranse ikke virker. Det er feil. Hun viser til Sverige og nevner blant annet en omstridt svensk rapport ("Konkurrensens konsekvenser" fra SNS, 2011), som angivelig viser at det er lite å hente på å konkurranseutsette tjenester. Kritikken mot denne rapporten fra både næringsliv og forskerhold har gått på at forskningslederen har trukket politisk ladede konklusjoner som rapporten ikke gir grunnlag for. De fleste svenske studier på området viser nemlig et besparingspotensial. Enda viktigere er undersøkelser som viser hvordan kvaliteten styrkes gjennom konkurranse.
Men, vi behøver ikke gå til Sverige for å finne dette. I en rapport fra Oslo Economics (2013) som undersøkete effekten av konkurranse på kvalitet og ressursbruk innen sykehjemsdrift i Oslo, kom det klart frem at konkurranse hadde gitt kommunen besparelser. Enda viktigere var at de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo holdt høyest kvalitet.
Selvsagt finnes det også eksempler på at konkurranse ikke har gitt forventet resultat. Øye bør imidlertid holde seg for god til å drive historieforfalskning. Skandalen i danske Farum kommune handlet om en ordfører som blandet sammen egen og kommunens økonomi. Det hadde aldri noe med konkurranseutsetting å gjøre.
Øye hevder at det er store og internasjonale selskaper som "er ute etter å tjene penger, masse penger på kort tid". Det er feil. Innen pleie og omsorg har konkurransen i Sverige ført til etablering av over 14 000 nye bedrifter. 90 % av disse bedriftene har færre enn 10 ansatte. Det er riktig at noen av selskapene har vokst seg store. Store bedrifter har styrke til å markere seg i utlandet og alle land trenger eksportbedrifter. Svenske bedrifter innen pleie og omsorg eksporterer tjenester for over ti milliarder kroner i året.
Signe Øye er sikkert enig i at vi må sørge for økt produktivitet i offentlig tjenesteproduksjon for å kunne innfri folks krav og forventninger. Vi må også forholde oss til det faktum at folk ønsker økt valgfrihet og at vi må gjøre noe for å sikre at tilstrekkelig mange velger å jobbe i helse- og omsorgssektoren i årene fremover. Da må vi tenke nytt også i kommunene.
(Innlegget stod på trykk i Smaalenenes Avis 11.12.2013)
