Mette Nord tar feil

Fagforbundets leder, Mette Nord, skriver i Bergens Tidende 3.6.) at jeg tar feil når jeg hevdet at det er spekulativt å overføre resultater fra amerikansk forskning om eldreomsorg til Norge. Den amerikanske forskningen er sikkert interessant i seg selv, men den forteller ingenting om Norge. Vi har et helt annet helsesystem, og det er et faktum at forskeren, Pat Armstrong, er knyttet til en tankesmie på venstresiden. Dermed har jeg selvsagt ikke sagt at hun er en uinteressant forsker.

Mette Nord har rett i at Fagforbundet og NHO Service har stått langt fra hverandre i synet på konkurranse som virkemiddel i offentlig sektor. Vi slår hverandre jevnlig i hodet med forskningsresultater fra inn- og utland. Mest interessant er det når landene kan sammenlignes med Norge. Og bildet er selvsagt nyansert. Det finnes eksempler på at konkurranseutsetting har vært mislykket - det er ingen tvil om det. Men, de fleste rapporter om effektene av konkurranseutsetting viser til gevinster, for eksempel i form av bedre ressursutnyttelse eller bedre kvalitet. Jeg har vist til Oslos dokumentert gode erfaringer med privat drift av sykehjem. En sentral del av effekten av konkurranse i Oslo er den systematiske målingen av kvalitet. Norsk Sykepleierforbund har pekt på at hele 40 prosent av norske kommuner ikke har definerte kvalitetsnivåer i eldreomsorgen. Det er for dårlig. Det er derfor NHO Service har tatt til orde for et nasjonalt kvalitetssystem for eldreomsorgen som er helt åpent om resultatene fra kvalitetsmålingene. Gjennom faktisk kunnskap om kvalitet i dag, og gjennom å lære fra de beste, kan kvaliteten økes til beste for brukerne. Konkurranse har vist seg å bidra til dette.

Mette Nord viste til en svensk rapport som hun mener beviser at konkurranseutsetting ikke har hatt noe for seg. Den omstridte rapporten ("konkurrensens konsekvenser" fra SNS, 2011 ) har høstet kritikk fra både næringsliv og forskerhold for at forskningslederen har trukket politisk ladede konklusjoner som rapportens innhold ikke gir grunnlag for. De fleste svenske studier på området viser gevinster i form av bedre ressursutnyttelse. Enda viktigere er undersøkelser som viser til bedret kvalitet. For de ansattes del må det nevnes at Sveriges statistiske sentralbyrås ( SCB) tall viser at lønningene er jevnt over noe høyere i privatdrevet eldreomsorg (1,7 prosent). Svenskt Kvalitetsindex viste i sin siste undersøkelse at flere privatansatte enn kommunalt ansatte i eldreomsorgen er fornøyd med arbeidsmiljøet. Poenget mitt er at bildet ikke er svart-hvitt. Det blir feil å fremstille privatdrevet eldreomsorg som en jammerdal for de ansatte og en trussel mot velferdsstaten.

Fagforbundet og NHO Service er uenige om virkemidler, men vi er enige om at vi må sørge for økt produktivitet i offentlig tjenestepoduksjon for å kunne innfri folks krav og forventninger. Jeg mener at vi også må forholde oss til det faktum at folk ønsker økt valgfrihet. Vi må også gjøre mer for å sikre rekruttering til helse-og omsorgssektoren fremover.

Det blir nok av oppgaver til alle! Ingen som kan dokumentere at de kan levere gode tjenester bør ekskluderes.

(innlegget ble publisert av Bergens Tidende 5.6.2014 - BT.no)