Behov for saklig debatt om privates rolle

«Kommunene bør kaste disse rett i søpla», uttalte Mette Nord til Kommunal Rapport nr. 8 (3. mars). Uttalelsen kom i forbindelse med avisens omtale av nye mulighetsstudier for kommunene fra NHO Service, studier som ble offentliggjort samme dag, og som hun derfor umulig kan ha sett på før hun helt enkelt avviste dem.

Det er påfallende at journalisten ikke fulgte opp med spørsmål om hva Mette Nord mener er feil i disse analysene, som jo er basert på kommunenes egne tall (Kostra). Kommunal Rapports lesere fortjener høyere grad av saklighet og mer kritisk journalistikk enn dette.

Produktivitetskommisjonen, som nylig la frem sin rapport, understreket at økt effektivitet i offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for at dagens velferdsordninger skal kunne videreføres. Mangel på konkurranse i offentlig tjenesteproduksjon innebærer, ifølge kommisjonen, at en viktig driver for økt produktivitet er fraværende. Derfor trenger vi nå en saklig debatt om hvordan kommunene kan lykkes med konkurranse som virkemiddel.

Det er kjent sak at Fagforbundet og NHO Service er uenige om omfanget av samarbeid mellom privat og offentlig sektor i kommunene. For at denne debatten skal bli mer enn en ørkesløs skyttergravskrig med resirkulerte argumenter, bør vi som deltar i den tilstrebe saklighet.

Mette Nord har rett i at NHO Service ønsker markedsadgang for sine medlemmer. Det gjør vi fordi vi vet at dette er profesjonelle tjenesteleverandører og gode arbeidsgivere som kan bidra til utvikling av tjenestene, god kvalitet og kostnadseffektivitet. Det er ikke snakk om å gjøre velferdstjenester billigst mulig, som Nord hevder. Kvalitet må alltid være det viktigste.

Mette Nord hevder at flere kommuner nå har gått bort fra å bruke konkurranse som virkemiddel. Hun fremstiller det som om det skyldes dårlige erfaringer. Det er ikke tilfellet.

Siste kommunevalg var MDGs gjennombrudd i norsk politikk. Det bidro til å endre flertallskonstellasjonen i store kommuner som Bergen og Oslo.

I Bergen skal det nye flertallet rekommunalisere de to beste sykehjemmene i kommunen. Ett av dem, Søreide sykehjem, har vunnet prisen for beste arbeidsplass, beste sykehjem og HMS-prisen.

Av ideologiske grunner vil det nye flertallet allikevel kaste ut Aleris Omsorg, som driver sykehjemmene. Bergen kommunes merkostnader i perioden frem til 2019 blir nærmere 60 millioner kroner.

Rekommunalisering av sykehjem vil også koste Oslos skattebetalere dyrt, uten at man kan dokumentere at kvaliteten vil gå opp. Snarere tvert imot.

Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) bekrefter dette i sitt svarnotat til bystyret 12. februar i år, hvor hun estimerer en årlig merkostnad for kommunen på drøyt 49 millioner kroner når alle sykehjem er ført tilbake til kommunal drift. Politikk har konsekvenser.

Mulighetsstudiene NHO Service har lagt frem, er ikke privatiseringspropaganda. Derimot er de indikasjoner på hvilket potensial kommunene har for å få mest mulig velferd ut av ressursene. Det bør interessere folkevalgte i alle partier.

Flere av kommunene vi fremhever som effektive, har ikke konkurranseutsatt tjenester i det hele tatt. Gjennom å sammenligne seg med hverandre og lære av hverandre («beste praksis») kan kommunene oppnå økt produktivitet i tjenestene de har ansvaret for. Her kan konkurranse være ett av flere virkemidler kommunene kan ta i bruk.

(Innlegget stod på trykk i Kommunal Rapport 17.03.2016)

Som man roper i skogen... - skatt og meningsmålinger

Den venstreorienterte "tankesmien" Manifest hevder bombastisk at nordmenn ønsker høyere skatter og utviser en enorm vilje til å slå ring rundt fellesordningene. "Beviset" har Manifest bestilt fra meningsmålingsbyrået Ipsos som stilte følgende spørsmål:

Er du villig til å betale mer i skatt enn i dag om du visste at pengene øremerkes forbedringer innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?"

Overraskende nok var det hele 30 pst som svarte nei på spørsmålet. Og nei,  Donald Trump og Djengis Khan var ikke blant respondentene. Selvsagt er det ingen automatikk mellom økte skatter og mer velferd, og det var nok dette mindretallet hadde i tankene da de svarte nei.

Det er interessant å måle folks holdninger til skatt, men hvordan man stiller spørsmålet er selvsagt vesentlig for utfallet. Jeg uttalte meg om dette til Dagbladet for noen år tilbake og nevnte da en dansk undersøkelse om dette. Her hadde tankesmien Cepos formulert spørsmålet på denne måten:

1.  «Jeg foretrekker mer penger til rådighet til min familie og til gjengjeld færre ytelser fra det offentlige»

Alternativt

 2. «Jeg foretrekker mindre penger til rådighet til min familie og til gjengjeld motta flere ytelser fra det offentlige»

Ikke overraskende svarte et flertall (60 pst) at de foretrakk det første alternativet. Hva ville nordmenn svart? Er det sannsynlig at danskene, som også lever i en svært generøs velferdsstat med høyt skattenivå, adskiller seg markant fra oss fjellaper? Neppe.

Gunnar Stavrum har for øvrig en god kommentar til "meningsmålingen" til Manifest.