Einar Kåre
Johnsen fra Jobo Personutvikling stiller, i avisen 15 april, konkrete spørsmål
ved mulighetsstudiene til NHO Service knyttet til renhold i kommunene. Det er
gode spørsmål som jeg vil prøve å besvare. Han peker på en formidabel
prisøkning fra forrige versjon (2013) av analysene og stusser over at alle
kommuner har samme pris for renhold per kvadratmeter. La oss se på detaljene.
Kostnadsdifferansen på renhold i 2013 (basert på 2011-tall)
fra 170 kr per kvm og 275 kr per kvm i 2016 (2014-tall) er stor. Dette skyldes
ikke en kostnadsvekst på renholdstjenester primært, men at de ulike typene av
kommunale formålsbygg i større grad enn tidligere er hensyntatt. I
2013-analysen tok man utgangspunkt i administrasjonslokaler og kontorer, som er
den typen bygg man hadde best tall på for de private aktørene. I den nye
analysen har man laget et estimat for kommunene basert på en fordeling av
de ulike typene av bygg kommunen forvalter i tillegg til administrasjonsbygg.
Vi har også sett på barnehager, skoler, kulturbygg, idrettsbygg og sykehjem som
ofte har høyere renholdsfrekvens og kvadratmeterpris enn kontorbygg.
En annen og vel så stor grunn til at kostnadene er høyere i
de nye analysene er at 2014-tallene viser kostnad per rengjorte kvm, heller enn
kostnader pr. kvm. Vår erfaring er at det er om lag 30 pst av det totale arealet
som ikke inngår i vaskbart areal. I analysene slik de foreligger i dag har vi
ganget opp kvadratmeterkostnaden med arealet for kommunens formålsbygg fra
KOSTRA. Det gir en for høy totalsum for renhold, da arealet burde vært redusert
til vaskbart areal. Vi korrigerer for dette i analysene våre i disse dager. Flere
kommuner vil nok oppleve at totalkostnadene for renhold likner mer på de som de
finner igjen i egne regnskap etter vi har rettet opp i dette.
Grunnen til at alle kommunene har samme kvadratmeterpris i
våre analyser er at kvadratmeterprisen er et estimat. De viser derfor
ikke gevinstene av effektiviseringstiltakene i kommunene som Johnsen nevner:
Klepp, Enebakk og Vågsøy. At disse tre kommunene kan drifte like effektivt i
egenregi eller mer effektivt enn de private leverandørene er bra. Tallene
Johnsen viser til for disse kommunene er ikke offentlig tilgjengelig i noe
register. Det burde de ha vært, for KOSTRA har tabeller som viser kostnader per
kvm for renholdsaktiviteter i kommunale formålsbygg. Her ligger imidlertid
Klepp og Enebakk med en kvadratmeterpris på 11 kr, og Vågsøy med en
kvadratmeterpris på 126 kr for regnskapsåret 2014. De registrerte kostnadene
for norske kommuners renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning
varierer fra 1 kr pr kvm til 575 kr pr kvm, og da har vi sett bort fra de 58
kommunene som har rapportert at det koster 0 kr pr kvm. Hele 92 kommuner har
rapportert inn at de kan renholde for 20 kr pr kvm eller mindre.
I kommuneanalysene våre, er estimert pris på renhold pr kvm
i alle kommuner den samme. Det er selvfølgelig upresist, men analysene våre er altså
ment som en indikasjon – faktiske tall er avhengig av tall og kunnskap som kun
kommunene selv besitter. Derfor inviterer vi kommuner som ønsker å regne ut
reelle kostnader til å ta kontakt.
Å vite hva en tjeneste koster å produsere er nyttig
uavhengig av om man vurderer å konkurranseutsette eller ikke. Det gjør at
kommuner med liknende forutsetninger kan benchmarke og lære av hverandre. NHO
Service gjør i disse dager ferdig en beregningsmodell for selvkost på renholdstjenester
for kommunene som hensyntar renholdsfrekvens, sykefravær, lønnskostnader,
fordelingen av areal på de ulike typene kommunale formålsbygg. Dette vil bli et
nyttig verktøy for kommunenes beregninger av egne enhetskostnader innen
renhold. Modellen vil selvsagt bli gjort tilgjengelig for kommunenes egen bruk.
(Artikkelen stod på trykk i Kommunal Rapport 28.04.2016)
