"A- og B- lag" i Oslos eldreomsorg

Oslo kommune har mange års erfaring fra samarbeid med privat sektor for å sikre gode tjenester i eldreomsorgen. Ideelle og øvrige private aktører leverer hver dag gode tjenester til Oslos innbyggere. Det er godt dokumentert at private som driver sykehjem på vegne av kommunen holder høy kvalitet og koster mindre for kommunen enn sykehjem i kommunal egenregi.  I tillegg har altså de privatdrevne sykehjemmene høyere bemanning. Privatdrevne sykehjem i Oslo er rett og slett gode sykehjem.

 Eldrebyråd Inga Marthe Thorkildsen omtaler (i avisen 28/9) privatdrevne sykehjem som "A-laget" og de kommunale som "B-lag". Det er bra at hun vil løfte "B-laget" opp, men nå bør også hun erkjenne at privatdrevne sykehjem bidrar positivt til Oslos eldreomsorg. Og, selvsagt er bildet nyansert – det er også kommunalt drevne sykehjem som hører hjemme på på "A-laget".

 Vi vet mye om kvaliteten på Oslos sykehjem fordi den måles systematisk. Alt for få kommuner gjør det. Driften på privatdrevne sykehjem reguleres av avtalen mellom kommunen og selskapet som driver sykehjemmet. I kontraktsvilkårene er kvalitet tillagt høyest vekt. Sånn må det være. I kontraktene stiller Oslo tydelige krav til bemanning og fagtetthet som sikrer høy kvalitet. Driften skal aldri gå på bekostning av kvaliteten på tjenestene.

 Eldrebyråden hevder at de private ikke ville bidra til kutt i kostnader. Det er feil. De private gjennomførte pålegg fra byråden om å kutte i pleiefaktor ned til samme nivå som i kommunen. Men, det er feil å tro at man styrker de dårligste ved å svekke de beste. "B-laget" blir ikke bedre av at man fjerner "A-laget". Kunnskapen om ulikheter skyldes jo at man har brukt konkurranse som virkemiddel og måling av kvalitet. Kunnskap gir grunnlag for forbedringer. Ingen er fornøyd med å være "B-lag".  Oslos eldre er tjent med sykehjem som strekker seg for å kunne gi tjenester av best mulig kvalitet – kommunale og privatdrevne.

 

(Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 3. okt. 2017)