Vi trenger hoder og hender over hele linja

Det bør reageres når det fra nær sagt alle samfunnets «kommandohøyder» synes legitimert at innvandring er et problem.

Tarje Bjørgum fra Abelia skriver (Dagsavisen 6/6) at innvandringspolitikk er næringspolitikk og at Norge har et behov for innvandring for å sikre bærekraftig velferd i årene framover. Bjørgum har rett. Når det synes legitimert fra nær sagt alle samfunnets «kommandohøyder» at innvandring er et problem, bør man reagere.

Innvandring er grunnleggende sett et gode, både for landet og ikke minst for innvandrerne selv. Å søke lykken – å anstrenge seg for å skape en bedre tilværelse for seg selv og sine nærmeste – er ikke noe som bør straffes. Tvert imot: En logisk følge av en næringsvennlig innvandringspolitikk er velferdsordninger som bærer mer preg av å være et sosialt sikkerhetsnett enn en hengekøye.

Det er et faktum at store norske bedrifter som Telenor må til utlandet for å hente den spisskompetansen selskapet trenger for å kunne ha en ledende rolle i det globale markedet for telekommunikasjon. Konkurransen om kompetansen er global. Det er ikke lenger automatikk i at hvite etniske norskinger havner øverst i bunken av jobbsøknader i Norge. Dette stiller ikke minst krav til kvaliteten ved norske utdanningsinstitusjoner. Men det krever også en innvandringspolitikk som erkjenner bedriftenes behov.

Men Bjørgum fokuserer ensidig på behovet for «de klokeste hodene» i kunnskapsintensive næringer. Behovet stopper ikke ved de høyest utdannede spesialistene. Vi trenger hoder og hender i hele tjenestesektoren, også der kompetansen ikke avhenger av en akademisk grad. Det har blitt påpekt at Norge er i ferd med å utvikle seg til en prote­stantisk utgave av Kuwait – vi lar gladelig utlendinger overta flere og flere områder innen servicesektoren. I Oslo er 90 prosent av alle renholdere ikke-vestlige innvandrere.

Vi trenger tusenvis av hoder og hender – ikke minst innen helse og omsorg. Tjenestesektoren er viktigste motor for arbeidsplasser og vekst i alle land vi sammenligner oss med. I Europa skapes ni av ti nye jobber i tjenestesektoren, og tjenester står for hele 75 prosent av landenes BNP. Følgelig er tjenestesektorens rammevilkår avgjørende for velferden.

(artikkelen stod på trykk i Dagsavisen 19.06.2011) link til artikkelen i avisen