Attacs kritikk - et stort gjesp

Attacs leder fortsetter sin kritikk i Ny Tid (1. mars) av rapportene fra NHO Service som antyder et stort potensiale for økt produktivitet i kommune-Norge. I mitt forrige innlegg understreket jeg at NHO Service ikke er alene om å operere med store tall på hva kommunene kan frigjøre til mer velferd. Teknisk beregningsutvalg for kommunene (TBU) viste i 2011 at kommune-Norge har et effektiviseringspotensiale på rundt 29 milliarder kroner, derav 12 milliarder innen helse og omsorg. I våre analyser indikerer vi et effektiviseringspotensial på 11,5 milliarder kroner inne helse og omsorg.

Det er store tall. Det er det også for Alta kommune, som Benedicte P Hansen nevner spesielt i siste nummer. Vår siste beregning for Alta baserer seg på SSB tall fra 2011 (Kostra) og viser et effektiviseringspotensiale på 19 prosent fordelt på de tjenesteområdene sykehjemsdrift, hjemmesykepleie og praktisk bistand, drift og renhold. Hvordan vi har kommet frem til tallene redegjør vi grundig for i analysen som er tilgjengelig på vår hjemmeside. Vi imøteser gjerne konstruktive innspill til hvordan analysene kan gjøres enda bedre, dersom Attac er interessert.

Vi har innhentet innspill fra flere fagmiljøer, ikke minst fra ekspertise i KS, som har bidratt til å gjøre våre analyser bedre. Det enkleste er selvsagt å avfeie tallene som tøv. Som innbygger i Alta ville jeg derimot blitt veldig nysgjerrig på om kommunen kunne gjort mer enn hva de gjør i dag for innbyggerne sine.

Hansen gjør et poeng ut av at selv organisasjoner som For Velferdsstaten og Fagforbundet har "gjort grundige gjennomganger" av våre analyser som "avslører" dem som talltriksing. Det kom vel ikke akkurat som en bombe på noen at notoriske motstandere mot virkemidler som konkurranseutsetting og fritt brukervalg har brukt store ressurser på å så tvil om innholdet i våre analyser. Noe annet ville vært svært oppsiktsvekkende.

Dessverre havner debatter om velferdens organisering alt for ofte havner i en ideologisk skyttergravskrig hvor man oppnår lite annet enn å befeste motsetninger. Hansen er sikkert enig med meg i at vi må sørge for økt produktivitet i offentlig tjenesteproduksjon for å kunne innfri folks krav og forventninger. Vi må også forholde oss til det faktum at folk ønsker økt valgfrihet (det gjelder antagelig også for Attacs medlemmer) og at vi må gjøre noe for å sikre at tilstrekkelig mange velger å jobbe i helse- og omsorgssektoren i årene fremover. Da må vi gjøre denne sektoren attraktiv og vi må åpne opp for et større mangfold enn i dag.

Med våre analyser har vi skapt debatt i hele kommune-Norge om virkemidler for økt produktivitet. Det er akkurat hva vi ønsket. Attac er så langt en svært forutsigbar stemme i denne debatten.

(Innlegget stod på trykk i Ny Tid, 8. mars 2013)