Høyres "svenskesug" og velgere som ikke skjønner tegningen

"Høyre vil kopiere Reinfeldts vei mot den amerikanske modellen" skriver en tydelig bitter og resignert Paul Bjercke i Klassekampen 13. juni. De Facto- forskeren Bjercke har kun forakt til overs for sosialdemokratiske partier som uten visjoner, "klasseforståelse" og retning har blitt "karriereorganisasjoner for velmenende småborgere".

For Bjercke er sosialdemokratene noe så foraktelig som klakører for en utvikling i markedsliberal (les amerikansk) retning. Det er klassisk kritikk av sosialdemokratene fra ytterste venstre. Sosialdemokratene har angivelig sviktet, de har bøyd av og akseptert den liberale rettsstatens institusjoner. Mer foraktelig kan det nok knapt bli for en skriftlærd sosialist.

Den samme Bjercke som mener sosialdemokratene overser folkets virkelige interesser gir uttrykk for at folket ikke har peiling på politikk – "store befolkningsgrupper følger overhodet ikke med i den politiske debatten", skriver han. Paradoksalt? Ikke for ytterste venstre. Folkemeningen – demokratiet – har ikke spilt en dominerende rolle, for å si det forsiktig, i land som har omtalt seg selv som "folkerepublikker" eller "demokratiske republikker".

Bjercke kan synes å ha gitt opp. Sosialdemokratene er håpløse høyreavvikere uten svar på dagens utfordringer. Hvem skal da vinne kampen mot et Høyre som vil innføre de skumle "amerikanske tilstandene" og "la skatteparadisselskaper drenere statskassa" gjennom privatiseringer? Bjercke etterlyser åpenbart en vital venstreside – en virkelig venstreside for hvem klassekampen er mer enn navnet på en avis. Finnes den.. i verdens rikeste land?

Karikaturen av Høyre er komisk for alle med et snev av innsikt i partiets historie og indre liv. Partiet blir fremstilt som en trussel mot velferden – en slagts trojansk hest for storkapitalen og USA. Høyre lister seg angivelig mot regjeringskontorene, smiler til alle og innbiller velgerne at det nye Høyre er så "snille og runde i kantene" at det ikke er noe som helst å frykte – alle skal få, alle er i sentrum.

MEN, bare vent sløve oljedopede velgere! Så fort de har inntatt kommandohøydene viser Høyre sitt sanne ansikt. Da starter nedbyggingen av alt vi har kjært. Høyrekreftene kan ta fatt på sitt evige og egentlige oppdrag - Reactionen! Sosial dumping, privatisering, brutalisering av arbeidslivet... Omtrent slik lyder myten om den garanterte forjævliseringen Erna og Siv gleder seg til å overraske oss med, om noen måneder. Redd seg den som kan!

Men, så viser det seg at svært få andre enn forskere i De Facto tror på denne karikaturen. "Folkhemmet" Sverige er til å kjenne igjen for de fleste. Det er fint lite som tyder på "amerikanske tilstander", og selv etter syv år med Reinfeldt ved roret er kjøpesenteret på Nordby det nærmeste vi kommer Las Vegas.

Den venstresiden Bjercke etterlyser har hatt sin tid. Forhåpentlig har vi sett det siste av den. Nær historie minner oss om hvordan sosialistisk eksperimentering med levende mennesker ga historisk verdensrekord i kollektiv sosial dumping. Vi trenger ikke nye eksperimenter!

(Innlegget stod på trykk i Klassekampen 17.06.2013)

Grunnløs frykt for privat sektor i Kvinnherad

Torsdag 30. mai arrangerte Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet et folkemøte i Rosendal om konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester. Samtlige foredragsholdere, bl.a. en representant fra organisasjonen med det misvisende navnet "For velferdsstaten", argumenterte mot samarbeid med privat sektor. Møtet fikk omtale over en hel side i lokalavisen Kvinnheringen. Analysene NHO Service har utført for 200 kommuner var sentrale i omtalen av møtet. Derfor var det betimelig med et innlegg i avisen. Mitt innlegg stod på trykk i avisen i dag:


Grunnløse skremsler mot samarbeid med private

Det er flott at et folkemøte om samarbeid mellom kommunen og privat sektor trekker et stort publikum. Det er et viktig tema hvor velgerne fortjener en nyansert fremstilling. Av avisens omtale av folkemøtet i Rosendal fremgår det tydelig at arrangørenes hensikt var å skremme publikum. Privat sektor ble tydeligvis fremstilt som en trussel mot velferden, og analysene til NHO Service var åpenbart sentrale for møtet. Hva om man hadde invitert NHO Service til å fortelle om sine egne analyser?

Den venstreorienterte organisasjonen "For velferdsstaten" har i årevis motarbeidet enhver velferdsreform som innebærer samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor. Allergien mot privat sektor er total. Følgelig snur de hver sten for å lete etter eksempler på at private bedrifter har mislykkes. Selvsagt finner man også eksempler på at private bedrifter gjør feil, like fullt som avisene daglig kan berette om feil som begås i offentlig sektor. Det er da ingen som hevder at kommunene bør slutte å produsere velferdstjenester av den grunn.

Analysene til NHO Service antyder hvilket potensiale som finnes i kommunene til å oppnå mer velferd for knappe ressurser. Vi bruker bl.a. kommunenes egne tall (KOSTRA). Hvis kommunen har rapportert inn feil tall, slik tilfellet var for Kvinnherad, så får det betydning for resultatet. Vi er nå i dialog med kommunen om dette. Uansett er ikke våre analyser en fasit for kommunen. Hvis man leser våre analyser vil man raskt se at de ikke er egnet som grunnlag for budsjettering fra et år til et annet. Derimot viser analysene at det er et potensiale for økt produktivitet i kommunen. Økt produktivitet i tjenesteproduksjonen betyr at man kan frigi midler til å styrke tjenestetilbudet i kommunen. Det bør alle ansvarlige politikere være opptatt av.

Det ble ifølge avisen hevdet i møtet at KOSTRA ikke er egnet som grunnlag for sammenligninger mellom kommuner. Det stemmer ikke. Sammenligninger mellom kommuner på bakgrunn av kommunale nøkkeltall er nyttige for å finne beste praksis og for å kunne lære av de beste. I likhet med KS og andre bruker vi KOSTRA, men vi er klar over "output" ikke blir bedre enn "input". Derfor samarbeider vi nå også med KS for å hjelpe kommunene til bedre å beregne og sammenligne kostnader for sykehjem, hjemmesykepleie og praktisk bistand.

På møtet ble man presentert for forskning som ikke viser gevinster ved samarbeid med privat sektor. Det finnes selvsagt også forskning som viser det motsatte. Faktisk viser de fleste studier av konkurranseutsetting internasjonalt at man oppnår kostnadsgevinster, men det er mye diskusjon og uenighet om hva som er årsak til gevinstene.

Overskriften på avisens omtale av møtet var at privat omsorg ikke er bedre. Men hele poenget med debatten om privat sektors rolle må være at alle offentlig finansierte velferdstjenester skal være så gode som mulig. Konkurranse er bare et virkemiddel for å oppnå dette.

Fra Oslo vet vi fra en fersk rapport (Oslo Economics, 2013) at over ti år med konkurranse på sykehjemsdrift har gitt gevinster. De private har levert "mest sykehjem for pengene". Oslo kommunen er en av alt for få kommuner som måler kvalitet i eldreomsorgen. De konkuranseutsatte sykehjemmene kommer godt ut i kvalitetsmålingene. Målet med konkurranse er at alle, uavhengig av driftsform, jobber for at tjenestene til brukerne skal bli så gode som mulig innenfor de økonomiske rammene man har i kommunen.

I følge Norsk Sykepleierforbund har hele 40 prosent av kommunene våre ikke definerte kvalitetsnivåer i eldreomsorgen. Det er for dårlig! NHO Service tar til orde for en nasjonalt kvalitetssystem for eldreomsorgen som er åpent og tilgjengelig for alle interesserte – ansatte, brukere, pårørende, journalister og politikere. Gjennom kunnskap om faktisk kvalitet i dag, og gjennom å lære fra de beste, kan kvaliteten økes til beste for brukerne.

Utfordringene i eldreomsorgen fremover tilsier at vi ikke kan ekskludere tilbydere av tjenester som kan dokumentere at de leverer god kvalitet og effektiv ressursbruk.

(Innlegget stod på trykk i Kvinnheringen 5. juni 2013)