Torsdag 30. mai arrangerte Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet et folkemøte i Rosendal om konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester. Samtlige foredragsholdere, bl.a. en representant fra organisasjonen med det misvisende navnet "For velferdsstaten", argumenterte mot samarbeid med privat sektor. Møtet fikk omtale over en hel side i lokalavisen Kvinnheringen. Analysene NHO Service har utført for 200 kommuner var sentrale i omtalen av møtet. Derfor var det betimelig med et innlegg i avisen. Mitt innlegg stod på trykk i avisen i dag:
Grunnløse skremsler mot samarbeid med private
Det er flott at et folkemøte om samarbeid mellom kommunen og privat sektor trekker et stort publikum. Det er et viktig tema hvor velgerne fortjener en nyansert fremstilling. Av avisens omtale av folkemøtet i Rosendal fremgår det tydelig at arrangørenes hensikt var å skremme publikum. Privat sektor ble tydeligvis fremstilt som en trussel mot velferden, og analysene til NHO Service var åpenbart sentrale for møtet. Hva om man hadde invitert NHO Service til å fortelle om sine egne analyser?
Den venstreorienterte organisasjonen "For velferdsstaten" har i årevis motarbeidet enhver velferdsreform som innebærer samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor. Allergien mot privat sektor er total. Følgelig snur de hver sten for å lete etter eksempler på at private bedrifter har mislykkes. Selvsagt finner man også eksempler på at private bedrifter gjør feil, like fullt som avisene daglig kan berette om feil som begås i offentlig sektor. Det er da ingen som hevder at kommunene bør slutte å produsere velferdstjenester av den grunn.
Analysene til NHO Service antyder hvilket potensiale som finnes i kommunene til å oppnå mer velferd for knappe ressurser. Vi bruker bl.a. kommunenes egne tall (KOSTRA). Hvis kommunen har rapportert inn feil tall, slik tilfellet var for Kvinnherad, så får det betydning for resultatet. Vi er nå i dialog med kommunen om dette. Uansett er ikke våre analyser en fasit for kommunen. Hvis man leser våre analyser vil man raskt se at de ikke er egnet som grunnlag for budsjettering fra et år til et annet. Derimot viser analysene at det er et potensiale for økt produktivitet i kommunen. Økt produktivitet i tjenesteproduksjonen betyr at man kan frigi midler til å styrke tjenestetilbudet i kommunen. Det bør alle ansvarlige politikere være opptatt av.
Det ble ifølge avisen hevdet i møtet at KOSTRA ikke er egnet som grunnlag for sammenligninger mellom kommuner. Det stemmer ikke. Sammenligninger mellom kommuner på bakgrunn av kommunale nøkkeltall er nyttige for å finne beste praksis og for å kunne lære av de beste. I likhet med KS og andre bruker vi KOSTRA, men vi er klar over "output" ikke blir bedre enn "input". Derfor samarbeider vi nå også med KS for å hjelpe kommunene til bedre å beregne og sammenligne kostnader for sykehjem, hjemmesykepleie og praktisk bistand.
På møtet ble man presentert for forskning som ikke viser gevinster ved samarbeid med privat sektor. Det finnes selvsagt også forskning som viser det motsatte. Faktisk viser de fleste studier av konkurranseutsetting internasjonalt at man oppnår kostnadsgevinster, men det er mye diskusjon og uenighet om hva som er årsak til gevinstene.
Overskriften på avisens omtale av møtet var at privat omsorg ikke er bedre. Men hele poenget med debatten om privat sektors rolle må være at alle offentlig finansierte velferdstjenester skal være så gode som mulig. Konkurranse er bare et virkemiddel for å oppnå dette.
Fra Oslo vet vi fra en fersk rapport (Oslo Economics, 2013) at over ti år med konkurranse på sykehjemsdrift har gitt gevinster. De private har levert "mest sykehjem for pengene". Oslo kommunen er en av alt for få kommuner som måler kvalitet i eldreomsorgen. De konkuranseutsatte sykehjemmene kommer godt ut i kvalitetsmålingene. Målet med konkurranse er at alle, uavhengig av driftsform, jobber for at tjenestene til brukerne skal bli så gode som mulig innenfor de økonomiske rammene man har i kommunen.
I følge Norsk Sykepleierforbund har hele 40 prosent av kommunene våre ikke definerte kvalitetsnivåer i eldreomsorgen. Det er for dårlig! NHO Service tar til orde for en nasjonalt kvalitetssystem for eldreomsorgen som er åpent og tilgjengelig for alle interesserte – ansatte, brukere, pårørende, journalister og politikere. Gjennom kunnskap om faktisk kvalitet i dag, og gjennom å lære fra de beste, kan kvaliteten økes til beste for brukerne.
Utfordringene i eldreomsorgen fremover tilsier at vi ikke kan ekskludere tilbydere av tjenester som kan dokumentere at de leverer god kvalitet og effektiv ressursbruk.
(Innlegget stod på trykk i Kvinnheringen 5. juni 2013)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar