LO skal angivelig spytte 12 millioner i kassen, og avisene melder at APs partisekretær Raymond Johansen er tungt involvert for å stable på bena en ny spennende tankesmie som kan gi Civita motstand. Agenda er navnet. Det er fristende å spørre om venstresiden er mest opptatt av penger, som vanlig. Det er store summer som stilles til rådighet.
Men, det er jo ikke første gang LO er involvert i en ny tankesmie for å hamle opp med Civita. Mener de selv at de har mislykkes med Manifest, Res Publica og Progressiv? Hva vil de egentlig oppnå? Mener de kanskje at de har hatt for lite kontroll med de nevnte tankesmiene? Tror de at en tankesmie med innflytelse blir til over natten, bare man har penger nok?
Jeg håper virkelig at det blir etablert en spennende tankesmie på venstresiden, som kanskje på sikt kan få den innflytelsen på venstresiden som Civita unektelig har oppnådd på borgerlig side. Men, da jeg leste at Arbeiderpartiets partisekretær og LO var involvert mistet jeg troen på at denne "gåsa noen gang kommer til å fly".
Jeg har erfaring med tankesmier. Jeg var med å etablere Civita og hadde i forkant av dette satt meg grundig inn i hva det er som gjør at noen tankesmier lykkes mens andre feiler.
En fellesnevner for vellykkede tankesmier er uavhengigheten av politiske partier. Total uavhengighet! Civita har aldri vært et underbruk av Høyre. Det er ingen partisekretærer som har kunnet styre Civitas agenda. Stikkordene er integritet og uavhengighet. Hvis Raymond Johansen vil Agenda vel bør han holde seg langt unna.
En tankesmie må for å være interessant kunne operere uten bindinger til partiers strategiske interesser. Har Raymond Johansen tenkt at Agenda skal kunne operere helt fritt uten noen føringer fra Youngstorget? Jeg tviler på det.
Så kan man innvende at Civita ble til fordi noen veldig rike mennesker og næringsorganisasjoner som NHO og Rederiforbundet så seg tjent med det. Det er delvis riktig. Men selve ideen om Civita var på plass lenge før finansieringen var i boks. Inspirasjonen var hentet fra utlandet. For meg var svenske Timbro og engelske Institute of Economic Affairs (IEA) de lysende stjernene i universet av tankesmier.
Min våte drøm var at Civita en gang skulle spille samme viktige rolle for den liberale høyresiden i Norge som Timbro og IEA hadde gjort i hhv. Sverige og Storbritannia. Poenget mitt er altså at ideen om en liberal tankesmie var nær ferdigutviklet da man fikk gjennomslag for at dette var noe å bruke penger på. Uten pengene hadde det ikke blitt noe av. Selvsagt ikke.
Jeg tør våge den påstand at Civita hadde vært historie for lengst dersom Høyres generalsekretær hadde vært initiativtager til tankesmien, og én enkelt aktør hadde puttet hele 12 millioner kroner i prosjektet uten at man på forhånd hadde en tydelig idè om hva man ønsket å gjøre. Idéen må komme først.
Det manglet ikke på mistenkeliggjøring i avisene da Civita var en realitet: "Rikmannsklubb som kjøper seg politisk innflytelse", "Libertas-spøkelset er tilbake" osv. Civita opererte utelukkende med private penger. Ikke et øre kom fra det offentlige. Vi ville ikke ha penger fra det offentlige. Dette var selvsagt veldig unorsk og i seg selv veldig suspekt for mange. Men, vi var helt åpne om Civitas agenda. Alt lå åpent på hjemmesiden. Delte man Civitas verdigrunnlag var man hjertelig velkommen til å bidra med penger, og heldigvis har vi en del samfunnsengasjerte liberale mennesker som ser verdien av å bidra til noe så lite økonomisk utbytterikt som en tankesmie. Civitas bidragsytere forstod vilkårene. Ingen kunne kjøpe seg meninger eller kronikker fra Civita.
Det er snart ti år siden Civita startet virksomheten i et "hull i veggen" i Akersgaten. Fra første stund var vi opptatt av å etablere noen faste arenaer som vi kunne utvikle over tid. Oscarsborgseminaret ble for eksempel arrangert første gang i 2004. Frokostmøtene hadde fra starten i 2004 mellom 60 og 80 deltagere hver gang. Vi ga ut bøker og forsøkte å komme i gang med hva vi mente en tankesmie burde gjøre. Det gikk selvsagt ikke helt uten heftige diskusjoner internt om prioriteringer og veivalg. Det er uungåelig og slik blir det sikkert også i Agenda.
Civita har vokst gradvis. Kvaliteten og produksjonen har økt år for år. Begrepet tankesmie fantes ikke i Norge før vi i Civita selv brukte ordet for å beskrive virksomheten. Vi oversatte rett og slett det svenske ordet tankesmedja. Svenskene hadde nemlig hatt en liberal tankesmie i over tyve år da Civita ble etablert. Man flyttet ut av de svært lite prangende første kontorlokalene i 2006 og inn i bedre lokaler rett bak Stortinget. I dag vet jeg ikke om noen annen tankesmie som i løpet av så få år har oppnådd så mye som Civita. Civita har brukt kortere tid enn nevnte Timbro og IEA på å få gjennomslag. Det sier ikke lite.
Drømmen om en innflytelsesrik borgerlig tankesmie har blitt til de grader oppfylt takket være Kristin Clemets ledelse. Uten henne hadde det ikke vært mulig. Kristin har en magisk tiltrekningskraft på flinke unge mennesker. Hun inspirerer og angir retning. Det er ingen diskusjon om Civitas liberale borgerlige idegrunnlag. Hun lager "tellekanter" i mangel av en bunnlinje, og får dyktige medarbeidere til å prestere med glede. Jeg tror ikke det finnes en organisasjon i landet som får så mye ut av svært begrensede ressurser som det Kristin får til i Civita. Det er kort sagt formidabelt. Verdt en studie i seg selv.
Poenget mitt med dette er å gi noen velmente råd til Agenda. Civita har brukt 10 år på komme dit man er i dag. Det er ekstremt kort tid sammenlignet med enhver annen tankesmie det er naturlig å sammenligne med. Jeg tror ikke Agenda vil klare dette noe fortere, for å si det svært diplomatisk. Det vil ta tid. En tankesmie er ingen quick-fix.
Det sies at da Høyre slet i 1990-årene spurte man Moderaterna om bistand. Carl Bildt hadde nemlig startet med sitt eget e-post brev. Ingen norsk politiker hadde tenkt tanken. Kanskje Høyres leder også burde gjøre noe sånt? Hvordan skulle man i så fall gå frem? Fra Moderaternas hovedkvarter kom det tørt: "Først måste man ha något att beretta". Spørsmålet er om Agenda har "något at beretta"? Jeg håper det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar