Valgfrihet i praksis - hvordan lykkes med brukervalg i kommunene?

Et tyvetalls kommuner har gjort alvor av politiske programformuleringer om å innføre valgfrihet i eldreomsorgen. Veien fra vedtak til vellykket gjennomføring kan være kronglete. Basert på vår kontakt med kommunene og våre medlemsbedrifter som levererer hjemmebaserte tjenester, har vi følgende råd å gi til kommunene som ønsker å innføre brukervalgsordninger i hjemmetjenestene:

1.       Prioriter dialog med leverandørene
Hva kan leverandørene tilby? Hvordan kan man samarbeide for å utvikle nye løsninger for kommunen? Hva betyr kommunens geografi for markedet? Dette er sentrale spørsmål for kommunen. Som et første steg i prosessen anbefaler NHO Service å gjennomføre et felles dialogmøte med potensielle leverandører. Da kan man avklare forventninger fra både kommunen og leverandørene før man går videre i arbeidet med utarbeidelse av kontraktsgrunnlag. I en startfase er hyppig dialog vesentlig, men god kontakt og faste møter mellom leverandørene og kommunen bør videreføres gjennom hele kontraktsperioden. Dette er viktig for å etablere et godt samarbeid og for at de private leverandørene skal bli integrert som en del av det totale kommunale tjenestetilbudet.

2.       La kvalitet veie tyngst
Pris er viktig men gode hjemmetjenester handler først og fremst om kvalitet. Seriøse leverandører i markedet vil måles på kvalitet. Vektlegging av elementer som kvalitetssikring, trygghet i leveransene, kvalitetsutvikling (innovasjon) og bruk av ny teknologi (velferdsteknologi) bør være viktig i vurderingen av leverandørene. I vektingen mellom kriterier for valg av leverandør bør kvalitet veie tyngst.

3.       Riktig antall leverandører og forutsigbarhet
Hva som er riktig antall vil avhenge av kommunens størrelse. For kommunen er det viktig at det finnes et tilstrekkelig antall interesserte leverandører til at brukervalget kan bli reelt. For leverandørene er det viktig å ha forutsigbare rammebetingelser i form av et tilstrekkelig antall brukere (vedtakstimer) slik at det blir grunnlag for nødvendige investeringer og drift (rekruttering av personell, lokaler, biler, materiell osv.). NHO Service anbefaler at kommunene inngår rammeavtaler med et lite antall leverandører, gjerne en eller to. Da sikrer man et kundegrunnlag for de private leverandørene i en startfase for ordningen, og kommunen vinner erfaring. De private leverandørene av hjemmetjenester er en del av det samlede kommunale tilbudet. Derfor bør de også likebehandles når brukere ikke ønsker eller ikke kan velge ved at disse brukerne fordeles til den mest egnede leverandøren (f.eks geografisk) av tjenester uavhengig av om denne er privat eller kommunal egenregi.

4.       Informasjon er avgjørende
Siden de private leverandørene er en del av kommunens samlede tilbud til brukerne, må de også behandles derette.  Informasjonen fra kommunen til brukerne må understreke dette for å unngå forestillinger om at private tilbud står på siden av det kommunale tilbudet og er noe som krever økt egenbetaling. Kommunen må informere tydelig på sine hjemmesider og i brev, om at brukerne kan velge, og hvem de kan velge mellom.

5.       Følg opp kontrakten – belønn måloppnåelse
Leverandørene skal måles på resultater. Brukerne kan velge bort en leverandør man ikke er fornøyd med. I det ligger en kvalitetskontroll. Men kommunene bør også måle leverandørene på resultater. Måling av resultater bør selvsagt inkludere tjenestene utført i kommunal egenregi. Kommunene bør vurdere om de private leverandørene skal lønnes med en basispris og en bonus. Bonus kan for eksempel utløses dersom man øker funksjonsnivået eller hindrer gjeninnleggelse på sykehus for mottagere av hjemmesykepleie. Dette vil være en form for positive incitamenter til å fremme rehabilitering som viktig del av tjenesten. Positive incitamenter vil også fremme samarbeidet mellom kommunen og leverandørene.

(Innlegget ble publisert av Kommunal Rapport - kommunal-raport.no i feb. 2015)