"Joggebølgen" er over oss. Folk melder seg på mosjonsløp som aldri før. Dobbelt så mange som i fjor løp Sentrumsløpet i år. Berlin Marathon er utsolgt, det samme er NYC Marathon, og Dagens Næringsliv skriver ukentlig flere sider om trening. Praten rundt kaffemaskinen og vannkjøleren på jobben har lenge handlet om skismøring og hodelykter. Nå er det dempingsteknologi og diskusjoner om hvilke GPS-klokker som er best.
Samtidig er "høyrebølgen" over oss igjen. Høyre og FrP har til sammen større oppslutning på meningsmålingene nå enn noen gang før. Mye større enn under den forrige "høyrebølgen" tidlig på 1980-tallet. Den forrige "joggebølgen" inntraff samtidig som den første "høyrebølgen".
På nytt opptrer de to bølgene samtidig. Er det tilfeldig? Det gir rom for morsomme spekulasjoner.
"Høyrebølgen" handlet om et klart alternativ til Keynes og den sosialdemokratiske overtroen på kollektiv fornuft. Det var en høyrebølge som startet med nobelprisene i økonomi til F.A. Hayek og Milton Friedman i 1974 og 1976. Så vant reformpolitikere med en markedsvennlig agenda frem i USA, Storbritannia, Tyskland og selvsagt i Norge. Denne høyrebølgen hadde et lett forståelig budskap og en teoretisk forankring. Samtidig var det lett å skape begeistring for budskapene om deregulering og større valgfrihet i land med forstokkede politikere som syntes farge-tv var dekadent.
Men hva med den høyrebølgen vi helt klart ser nå? Hvilket innhold har den? Hvilket innhold ønsker vi å gi den? Jeg håper jo at høyresiden vinner frem fordi den er god, og ikke bare fordi venstresiden er så dårlig. Hvordan reformulerer vi alternativet til sosialdemokratiet for en ny tid? ...anyone?
fredag 30. april 2010
torsdag 29. april 2010
Ski Høyre og skolen - gi oss råd!
For Høyre er skole en kjernesak. Kvalitet i utdanningen, fra grunnskolen og opp. Det er ikke mye vi kan si sikkert om fremtiden, men vi vet helt sikkert at kunnskap ikke blir mindre viktig. Næringslivet blir stadig mer kunnskapsbasert og vi har en åpen økonomi hvor konkurransen med omverdenen bare øker. Det er et faktum at norske høyskoler og universiteter sakker akterut i internasjonale sammenligninger av kvalitet. Satsingen på kunnskap må starte tidlig og lokalt.
Ski Høyre har nedsatt et skolepolitisk utvalg som skal bidra til å møte utfordringen lokalt i Ski. Vi inviterer alle til å gi sine innspill til hvordan vi kan gjøre skolene i Ski enda bedre enn i dag.
Kvalitet i skolen er grunnleggende og trumfer det meste av hva politikere bør konsentrere seg om. Jeg er overbevist om at konkurranse mellom skoler er bra. Konkurranse fører til at man strekker seg litt lenger enn ellers - man yter mer. Dessuten er konkurranse gøy. Jeg vil også at elevene skal kunne velge friere blant et større utvalg skoler. Valgfrihet er en verdi i seg selv. Har man først innført valgfrihet er det vanskelig å fjerne den. Men, det var jo faktisk akkurat det de rødgrønne gjorde da de skrotet Kristin Clemets valgfrihetsreform etter valgseieren i 2005. Jeg forventer omkamp om friskolene etter valgseieren i 2013!
Friskoler bidrar til mangfold og kvalitet i skolen. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om friskolene i ØB. Argumentene er like gyldige i dag:
"La oss se nærmere på noen av argumentene fra debatten. En av årsakene til motstanden mot friskoler og valgfrihet er antagelsen om at dette vil føre til økt sosial segregering. Frihet for de få og ressursterke blir det hevdet. Det er nærliggende å se på svenske erfaringer. Sverige har femten års erfaring med friskoler og de fleste av dem finner vi for øvrig i kommuner styrt av sosialdemokratene. Det finnes ikke belegg for å hevde at friskoler har ført til sosial segregering i Sverige. Faktisk er det belegg for å hevde det motsatte. I Stockholm har for eksempel valgfriheten ført til at elever fra drabantbyer og forsteder søker seg til de mest attraktive skolene i sentrum.
Uten muligheten til å velge skole er det kun bosted som avgjør hvilken skole man blir plassert på. Hvor man bor avhenger som kjent ikke så rent lite av inntekt. Uten muligheten til selv å velge skole er det lommebokens størrelse som avgjør. Faktum er at fraværet av muligheten til å velge skole befester sosiale forskjeller. Dette bekreftes i lignende undersøkelser fra USA. Det er for øvrig interesant at man i USA også viser til svenske erfaringer. Sosialdemokratiske Sverige har blitt et foregangsland for friskoler.
Fører friskoler til utarming av den offentlig drevne skolen? Det finnes ikke belegg for å hevde dette. Friskoler er i de fleste land et supplement til den offentlig drevne skolen. Nederland skiller seg ut med et flertall av elevene i friskoler. I OECD-området går rundt 12 prosent av alle elever i friskoler. I Sverige er det rundt ni prosent av elevene som går i friskoler.
Årsaken til at få velger friskoler i Sverige er at den offentlig skolen allerede er veldig god og tilpasset mangfoldet av behov hos elevene. Det samme er tilfelle i Norge. Men, at det kun er et mindretall som ønsker friskoler er ikke et holdbart argument for å forby dette. Kvaliteten på et demokrati kan måles i mindretallets rettigheter.
Norske friskoler får ikke lov til å dele ut utbytte til eierne. I løpet av de femten årene man har hatt friskoler i Sverige har ingen av de private eierne mottatt utbytte. Overskuddet har uten unntak blitt pløyet inn i skolen til nye investeringer og forbedringer.
Friskoler konkurrerer utelukkende på kvalitet. Den skole som setter økonomisk gevinst foran kvalitet vil fort bli avslørt og merke det i form av færre elever. Det finnes ikke belegg for å hevde at friskoler har utarmet den offentlig drevne skolen noe sted, men dette var selvsagt et sentralt argumentet i sin tid mot friskoler i Sverige. Det er ikke alt vi behøver å ta etter svenskene, i hvert fall ikke døde argumenter.
Debatten om friskolene er mer enn en debatt om effektivitet og kvalitet i skolen. Debatten reiser grunnleggende spørsmål om menneskesyn og politikkens plass i samfunnet. Er vi, som individer med ulike preferanser og utgngspunkter, i stand til selv å fatte noen av de viktigste beslutningene i livet for oss selv og våre nærmeste eller er dette en oppgave så vanskelig at den må overlates til politikere? Dette er hva debatten om valgfrihet egentlig dreier seg om."
Ski Høyre har nedsatt et skolepolitisk utvalg som skal bidra til å møte utfordringen lokalt i Ski. Vi inviterer alle til å gi sine innspill til hvordan vi kan gjøre skolene i Ski enda bedre enn i dag.
Kvalitet i skolen er grunnleggende og trumfer det meste av hva politikere bør konsentrere seg om. Jeg er overbevist om at konkurranse mellom skoler er bra. Konkurranse fører til at man strekker seg litt lenger enn ellers - man yter mer. Dessuten er konkurranse gøy. Jeg vil også at elevene skal kunne velge friere blant et større utvalg skoler. Valgfrihet er en verdi i seg selv. Har man først innført valgfrihet er det vanskelig å fjerne den. Men, det var jo faktisk akkurat det de rødgrønne gjorde da de skrotet Kristin Clemets valgfrihetsreform etter valgseieren i 2005. Jeg forventer omkamp om friskolene etter valgseieren i 2013!
Friskoler bidrar til mangfold og kvalitet i skolen. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om friskolene i ØB. Argumentene er like gyldige i dag:
"La oss se nærmere på noen av argumentene fra debatten. En av årsakene til motstanden mot friskoler og valgfrihet er antagelsen om at dette vil føre til økt sosial segregering. Frihet for de få og ressursterke blir det hevdet. Det er nærliggende å se på svenske erfaringer. Sverige har femten års erfaring med friskoler og de fleste av dem finner vi for øvrig i kommuner styrt av sosialdemokratene. Det finnes ikke belegg for å hevde at friskoler har ført til sosial segregering i Sverige. Faktisk er det belegg for å hevde det motsatte. I Stockholm har for eksempel valgfriheten ført til at elever fra drabantbyer og forsteder søker seg til de mest attraktive skolene i sentrum.
Uten muligheten til å velge skole er det kun bosted som avgjør hvilken skole man blir plassert på. Hvor man bor avhenger som kjent ikke så rent lite av inntekt. Uten muligheten til selv å velge skole er det lommebokens størrelse som avgjør. Faktum er at fraværet av muligheten til å velge skole befester sosiale forskjeller. Dette bekreftes i lignende undersøkelser fra USA. Det er for øvrig interesant at man i USA også viser til svenske erfaringer. Sosialdemokratiske Sverige har blitt et foregangsland for friskoler.
Fører friskoler til utarming av den offentlig drevne skolen? Det finnes ikke belegg for å hevde dette. Friskoler er i de fleste land et supplement til den offentlig drevne skolen. Nederland skiller seg ut med et flertall av elevene i friskoler. I OECD-området går rundt 12 prosent av alle elever i friskoler. I Sverige er det rundt ni prosent av elevene som går i friskoler.
Årsaken til at få velger friskoler i Sverige er at den offentlig skolen allerede er veldig god og tilpasset mangfoldet av behov hos elevene. Det samme er tilfelle i Norge. Men, at det kun er et mindretall som ønsker friskoler er ikke et holdbart argument for å forby dette. Kvaliteten på et demokrati kan måles i mindretallets rettigheter.
Norske friskoler får ikke lov til å dele ut utbytte til eierne. I løpet av de femten årene man har hatt friskoler i Sverige har ingen av de private eierne mottatt utbytte. Overskuddet har uten unntak blitt pløyet inn i skolen til nye investeringer og forbedringer.
Friskoler konkurrerer utelukkende på kvalitet. Den skole som setter økonomisk gevinst foran kvalitet vil fort bli avslørt og merke det i form av færre elever. Det finnes ikke belegg for å hevde at friskoler har utarmet den offentlig drevne skolen noe sted, men dette var selvsagt et sentralt argumentet i sin tid mot friskoler i Sverige. Det er ikke alt vi behøver å ta etter svenskene, i hvert fall ikke døde argumenter.
Debatten om friskolene er mer enn en debatt om effektivitet og kvalitet i skolen. Debatten reiser grunnleggende spørsmål om menneskesyn og politikkens plass i samfunnet. Er vi, som individer med ulike preferanser og utgngspunkter, i stand til selv å fatte noen av de viktigste beslutningene i livet for oss selv og våre nærmeste eller er dette en oppgave så vanskelig at den må overlates til politikere? Dette er hva debatten om valgfrihet egentlig dreier seg om."
mandag 26. april 2010
Oslo Freedom Forum - menneskerettighetenes Davos
Denne uken samles menneskerettsaktivister fra hele verden i Oslo. Tankesmien Civita samarbeider med ildsjelene bak Oslo Freedom Forum for å lage et menneskerettighetenes toppmøte - en slags menneskerettighetenes svar på den årlige samlingen av toppledere i Davos (World Economic Forum).
Magnus Marsdal i den kommunistiske tankesmien Manifest gjør i Dagbladet et poeng av at noen av de inviterte foredragsholderne har drevet aktiv motstand mot regimet til Hugo Chavez i Venezuela. Det pågår systematiske brudd på menneskerettighetene i Venezuela. Chavez som i sin tid ble valgt for å bekjempe korrupsjon og fattigdom har klart å øke omfanget av korrupsjon og fattigdom
Jeg har tidligere skrevet om Venezuelas brudd på menneskerettighetene og vist til landets rangering hos Transparency International.
Jeg gleder meg til å delta på Oslo Freedom Forum i morgen! Det er virkelig fantastisk at Oslo er stedet for et slikt imponerende og viktig arrangement.
Magnus Marsdal i den kommunistiske tankesmien Manifest gjør i Dagbladet et poeng av at noen av de inviterte foredragsholderne har drevet aktiv motstand mot regimet til Hugo Chavez i Venezuela. Det pågår systematiske brudd på menneskerettighetene i Venezuela. Chavez som i sin tid ble valgt for å bekjempe korrupsjon og fattigdom har klart å øke omfanget av korrupsjon og fattigdom
Jeg har tidligere skrevet om Venezuelas brudd på menneskerettighetene og vist til landets rangering hos Transparency International.
Jeg gleder meg til å delta på Oslo Freedom Forum i morgen! Det er virkelig fantastisk at Oslo er stedet for et slikt imponerende og viktig arrangement.
torsdag 22. april 2010
Helga P og DLD
Antagelig var jeg ikke den eneste som lurte på om jeg hørte rett da Helga Pedersen i Politisk kvarter i morges hevdet at det ikke var mer betenkelig at staten samler inn trafikkdata for å kunne drive effektiv overvåking enn at Telenor sitter på trafikkdata av "profitthensyn". Nestleder og parlamentarisk leder i AP mener altså at det er betenkelig at en teleoperatør (som staten attpåtil eier det meste av) fakturerer kundene sine? "Jern-Helga" har gjort seg kjent som en slagkraftig forsvarer av massiv overvåking. Hun har den lite takknemlige oppgaven det er å fronte et EU-direktiv som selv ikke EUs medlemsland er begeistret for. Hvorvidt direktivet har en fremtid i EU gjenstår å se når Kommisjonens egen evaluering foreligger i september. Det som er helt klart er at direktivet vil bli endret. EU kan ikke leve med et direktiv som er erklært grunnlovsstridig i Tyskland.
I Høyre, mitt eget parti, er det fremdeles mange som hevder at de ikke vet nok til å fatte en beslutning. Den forklaringen gjelder ikke lenger. Samtlige høringsuttalelser er å finne her
Helga P oppfordres spesielt til å lese LOs høringsuttalelse.
I Høyre, mitt eget parti, er det fremdeles mange som hevder at de ikke vet nok til å fatte en beslutning. Den forklaringen gjelder ikke lenger. Samtlige høringsuttalelser er å finne her
Helga P oppfordres spesielt til å lese LOs høringsuttalelse.
fredag 16. april 2010
DLD og tilliten mellom bedrift og kunde
"Das wesentliche der totalitären Herrschaft liegt also nicht darin, daß sie bestimmte Freiheiten beschneidet oder beseitigt, noch darin, daß sie die Liebe zur Freiheit aus den menschlichen Herzen ausrottet; sondern
einzig darin, daß die Menschen, so wie sie sind, mit solcher Gewalt in das eiserne Band des Terrors schließt, daß der Raum des Handelns, und dies allein ist die Wirklichkeit der Freiheit, verschwindet."
- Hannah Arendt
Se Petter Furulunds innlegg om datalagringsdirektivet (DLD) og næringshensyn. Det er viktig å understreke at datalagringsdirektivet reiser flere spørsmål enn hensynet til personvern og sikkerhet. Hva med den nødvendige tilliten i markedet - forholdet mellom bedrifter og kunder? Skal private bedrifter påtvinges rollen som "lillebrødre" til Storebror staten. Er det heldig at økt bruk av IKT blir synonymt med økt grad av overvåking?
einzig darin, daß die Menschen, so wie sie sind, mit solcher Gewalt in das eiserne Band des Terrors schließt, daß der Raum des Handelns, und dies allein ist die Wirklichkeit der Freiheit, verschwindet."
- Hannah Arendt
Se Petter Furulunds innlegg om datalagringsdirektivet (DLD) og næringshensyn. Det er viktig å understreke at datalagringsdirektivet reiser flere spørsmål enn hensynet til personvern og sikkerhet. Hva med den nødvendige tilliten i markedet - forholdet mellom bedrifter og kunder? Skal private bedrifter påtvinges rollen som "lillebrødre" til Storebror staten. Er det heldig at økt bruk av IKT blir synonymt med økt grad av overvåking?
onsdag 14. april 2010
Ligg unna barna!
Politisering av barndommen er et kjennetegn ved totalitære regimer. I slike regimer er barna først og fremst myndighetenes redskap for å beholde makten. Barna er statens eiendom og familien representerer således en trussel mot statens totale kontroll. Det var ikke for ingenting at man hadde full barnehagedekning i DDR. I DDR ble barna oppfordret til å fortelle læreren eller tantene i barnehagen om alt foreldrene snakket om hjemme (jeg har familie i Øst-Tyskland som har erfart dette). Barna ble opplært til å tyste på foreldrene. Lydigheten til Partiet var viktigere enn familien. Kanskje er jeg paranoid og muligens drar jeg det litt langt, men jeg får en ekkel følelse når jeg ser innslag om de såkalte "Miljøagentene - barnas miljøvernorganisasjon". På hjemmesiden og i tv-innslag oppfordres det til overvåking av foreldrene. "Du har vel kjøpt økologisk kaffe, pappa" sier den unge lovende klandrende til sin far. Hvilke forutsetninger har barn for å vite noe kvalifisert om økologisk kaffe? Du kan få barn til å mene hva som helst. Det har historien ettertrykkelig bevist. La barn få være barn. Slutt å skremme dem med dommedagsprofetier, og slutt å behandle barn som redskap i politiske kampanjer! Frank Furedi skriver godt om hvordan barna settes opp mot foreldregenerasjonen av kyniske "do-gooders".
mandag 12. april 2010
Næringspolitisk kinderegg
Ja, det finnes faktisk næringspolitiske virkemidler som får en til å kunne snakke om vinn-vinn-vinn-situasjoner: Lavere skatter - mindre svart arbeid og økte skatteinntekter. Jeg tenker selvsagt på skattefradrag for tjenester i hjemmet, slik de for lengst har innført i Sverige under den sittende regjeringen. De svenske erfaringene er så gode at regjeringen vil utvide ordningen. NHO Service tar til orde for en tilsvarende ordning i Norge.
Norske politikere, også såkalt borgerlige politikere, har skutt ned forslag om dette tidligere ved å hevde at dette er skatteletter til de rike. Dette er faktisk tøv. De rike har alltid kjøpt de tjenestene de har trengt. Derimot viser de svenske erfaringene at også "vanlige folk" (medelinkomsttagare) kjøper renholdstjenester og lignende i et langt større omfang i dag enn tidligere. Samtidig, og det er viktig, har mange fått ordnede arbeidsforhold ved at svart arbeid har blitt hvitt.
Hvis et slikt skattefradrag gir økte skatteinntekter, ordnede arbeidsforhold og møter folks behov for å kunne kjøpe tjenester til hjemmet... ja hva er problemet da? Beats me.
Norske politikere, også såkalt borgerlige politikere, har skutt ned forslag om dette tidligere ved å hevde at dette er skatteletter til de rike. Dette er faktisk tøv. De rike har alltid kjøpt de tjenestene de har trengt. Derimot viser de svenske erfaringene at også "vanlige folk" (medelinkomsttagare) kjøper renholdstjenester og lignende i et langt større omfang i dag enn tidligere. Samtidig, og det er viktig, har mange fått ordnede arbeidsforhold ved at svart arbeid har blitt hvitt.
Hvis et slikt skattefradrag gir økte skatteinntekter, ordnede arbeidsforhold og møter folks behov for å kunne kjøpe tjenester til hjemmet... ja hva er problemet da? Beats me.
Abonner på:
Innlegg (Atom)