Ligg unna barna!

Politisering av barndommen er et kjennetegn ved totalitære regimer. I slike regimer er barna først og fremst myndighetenes redskap for å beholde makten. Barna er statens eiendom og familien representerer således en trussel mot statens totale kontroll. Det var ikke for ingenting at man hadde full barnehagedekning i DDR. I DDR ble barna oppfordret til å fortelle læreren eller tantene i barnehagen om alt foreldrene snakket om hjemme (jeg har familie i Øst-Tyskland som har erfart dette). Barna ble opplært til å tyste på foreldrene. Lydigheten til Partiet var viktigere enn familien. Kanskje er jeg paranoid og muligens drar jeg det litt langt, men jeg får en ekkel følelse når jeg ser innslag om de såkalte "Miljøagentene - barnas miljøvernorganisasjon". På hjemmesiden og i tv-innslag oppfordres det til overvåking av foreldrene. "Du har vel kjøpt økologisk kaffe, pappa" sier den unge lovende klandrende til sin far. Hvilke forutsetninger har barn for å vite noe kvalifisert om økologisk kaffe? Du kan få barn til å mene hva som helst. Det har historien ettertrykkelig bevist. La barn få være barn. Slutt å skremme dem med dommedagsprofetier, og slutt å behandle barn som redskap i politiske kampanjer! Frank Furedi skriver godt om hvordan barna settes opp mot foreldregenerasjonen av kyniske "do-gooders".