Ski Høyre og skolen - gi oss råd!

For Høyre er skole en kjernesak. Kvalitet i utdanningen, fra grunnskolen og opp. Det er ikke mye vi kan si sikkert om fremtiden, men vi vet helt sikkert at kunnskap ikke blir mindre viktig. Næringslivet blir stadig mer kunnskapsbasert og vi har en åpen økonomi hvor konkurransen med omverdenen bare øker. Det er et faktum at norske høyskoler og universiteter sakker akterut i internasjonale sammenligninger av kvalitet. Satsingen på kunnskap må starte tidlig og lokalt.

Ski Høyre har nedsatt et skolepolitisk utvalg som skal bidra til å møte utfordringen lokalt i Ski. Vi inviterer alle til å gi sine innspill til hvordan vi kan gjøre skolene i Ski enda bedre enn i dag.

Kvalitet i skolen er grunnleggende og trumfer det meste av hva politikere bør konsentrere seg om. Jeg er overbevist om at konkurranse mellom skoler er bra. Konkurranse fører til at man strekker seg litt lenger enn ellers - man yter mer. Dessuten er konkurranse gøy. Jeg vil også at elevene skal kunne velge friere blant et større utvalg skoler. Valgfrihet er en verdi i seg selv. Har man først innført valgfrihet er det vanskelig å fjerne den. Men, det var jo faktisk akkurat det de rødgrønne gjorde da de skrotet Kristin Clemets valgfrihetsreform etter valgseieren i 2005. Jeg forventer omkamp om friskolene etter valgseieren i 2013!

Friskoler bidrar til mangfold og kvalitet i skolen. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om friskolene i ØB. Argumentene er like gyldige i dag:

"La oss se nærmere på noen av argumentene fra debatten. En av årsakene til motstanden mot friskoler og valgfrihet er antagelsen om at dette vil føre til økt sosial segregering. Frihet for de få og ressursterke blir det hevdet. Det er nærliggende å se på svenske erfaringer. Sverige har femten års erfaring med friskoler og de fleste av dem finner vi for øvrig i kommuner styrt av sosialdemokratene. Det finnes ikke belegg for å hevde at friskoler har ført til sosial segregering i Sverige. Faktisk er det belegg for å hevde det motsatte. I Stockholm har for eksempel valgfriheten ført til at elever fra drabantbyer og forsteder søker seg til de mest attraktive skolene i sentrum.

Uten muligheten til å velge skole er det kun bosted som avgjør hvilken skole man blir plassert på. Hvor man bor avhenger som kjent ikke så rent lite av inntekt. Uten muligheten til selv å velge skole er det lommebokens størrelse som avgjør. Faktum er at fraværet av muligheten til å velge skole befester sosiale forskjeller. Dette bekreftes i lignende undersøkelser fra USA. Det er for øvrig interesant at man i USA også viser til svenske erfaringer. Sosialdemokratiske Sverige har blitt et foregangsland for friskoler.

Fører friskoler til utarming av den offentlig drevne skolen? Det finnes ikke belegg for å hevde dette. Friskoler er i de fleste land et supplement til den offentlig drevne skolen. Nederland skiller seg ut med et flertall av elevene i friskoler. I OECD-området går rundt 12 prosent av alle elever i friskoler. I Sverige er det rundt ni prosent av elevene som går i friskoler.

Årsaken til at få velger friskoler i Sverige er at den offentlig skolen allerede er veldig god og tilpasset mangfoldet av behov hos elevene. Det samme er tilfelle i Norge. Men, at det kun er et mindretall som ønsker friskoler er ikke et holdbart argument for å forby dette. Kvaliteten på et demokrati kan måles i mindretallets rettigheter.

Norske friskoler får ikke lov til å dele ut utbytte til eierne. I løpet av de femten årene man har hatt friskoler i Sverige har ingen av de private eierne mottatt utbytte. Overskuddet har uten unntak blitt pløyet inn i skolen til nye investeringer og forbedringer.
Friskoler konkurrerer utelukkende på kvalitet. Den skole som setter økonomisk gevinst foran kvalitet vil fort bli avslørt og merke det i form av færre elever. Det finnes ikke belegg for å hevde at friskoler har utarmet den offentlig drevne skolen noe sted, men dette var selvsagt et sentralt argumentet i sin tid mot friskoler i Sverige. Det er ikke alt vi behøver å ta etter svenskene, i hvert fall ikke døde argumenter.

Debatten om friskolene er mer enn en debatt om effektivitet og kvalitet i skolen. Debatten reiser grunnleggende spørsmål om menneskesyn og politikkens plass i samfunnet. Er vi, som individer med ulike preferanser og utgngspunkter, i stand til selv å fatte noen av de viktigste beslutningene i livet for oss selv og våre nærmeste eller er dette en oppgave så vanskelig at den må overlates til politikere? Dette er hva debatten om valgfrihet egentlig dreier seg om."