onsdag 23. juni 2010

Gary Becker - 79 år gammel nytenker

Få nålevende tenkere er mer spennende, utfordrende og inspirerende enn Gary Becker, professoren ved Chicago University som har vunnet både Nobelprisen i økonomi og den prestisjetunge US Presidential Medal of Freedom. Becker har argumentert for utradisjonelle løsninger på en rekke utfordringer - fra regulerte markeder for kroppsdeler til å kreve betaling for innvandring. Kontroversiell men aldri dum - og dermed interessant. I et intervju i The Daily Telegraph snakker han om Asias økende betydning og behovet for økt pensjonsalder i de europeiske landene.

Visdomsord fra en vital 79-åring i fulltidsjobb:
"What has stood out to me most is the realisation of how important it is for a country to invest in its people in terms of human capital. What I've learnt is that if you think about people at the centre of the economy, and how different countries bring out the talents of its people and invest in its people I think is going to be, and has been, a crucial determinant of how well countries do. That's the single most important lesson I've learnt in the course of my career."

tirsdag 8. juni 2010

Statlige dressurkurs for foreldre? Jawohl, hilsen Erich

Ja, det mener øyensynlig Marianne Aasen (AP), lederen av utdanningskomiteen på Stortinget. Aasen er en dyktig politiker, men som sosialdemokrater flest tror hun de fleste problemer kan løses med politikk og skattefinansierte tiltak. Staten representerer en kollektiv fornuft som etter sosialdemokratisk logikk overgår det man måtte finne i en hvilken som helst familie. Ergo er staten bedre rustet enn alle andre til å løse ethvert problem. Også familieproblemer.

Aasen støtter seg på en meningsmåling som viser at 7 av 10 foreldre mener at førstegangsforeldre bør gå på foreldrekurs. Det virkelig triste er at når de spurte oppgir partipreferanser så står det omtrent like dårlig til i alle partier. Med like dårlig mener jeg at de er like lite liberale.

Ja, det er selvsagt krevende å være far eller mor. Det er til tider til og med veldig slitsomt - og for noen er det sikkert veldig tøft. Ofte. Slik har det alltid vært og slik vil det antagelig alltid være. Men, dette er ikke akseptabelt for politikere som mener at ethvert problem kan løses med "eksperter" og offentlige tiltak.

Marianne Aasen sier det rett ut: "Har man hund, melder man seg på dressurkurs med den største selvfølgelighet, men det samme gjelder ikke for barna..."

I DDR hadde man også klokketro på statlige tiltak - eller "felleskapsløsninger" som man gjerne kaller det. Hele befolkningen var på et kontinuerlig dressurkurs. Det begynte med barna, selvfølgelig.
Der tok staten like godt over det meste av barneoppdragelsen. Barn lærte tidlig at familien i bunn og grunn var en anakronisme, en overlevning fra det borgerlige undertrykkende klassesamfunnet man hadde gjort seg ferdig med. I den nye tid var det Partiet og Staten, og ikke familien, som representerte det nyttige og verdifulle felleskapet.

Jeg hevder ikke at Marianne Aasen har latt seg inspirere av Erich Honecker, men med forslag om statlige dressurkurs for foreldre aner man jo en viss tendens til "DDR-ifisering".

Plikt til god ressursutnyttelse - konkurranse er virkemiddelet, ikke økt skatt

"Høyre ønsker private aktører velkommen fordi dette gir kortere ventelister og økt kvalitet i behandlingen", skriver Høyre-politiker og fastlege i Stavanger, Kåre Reiten, i Stavanger Aftenblad 5. juni d.å. (artikkelen finnes ikke elektronisk).

I Stavanger har venstresiden ført en kampanje mot konkurranseutsetting av Boganes sykehjem. Sykehjemmet drives av Norlandia Care og er best i byen i følge kommunens egen spørreundersøkelse blant alle beboere på de 16 sykehjemmene i Stavanger kommune.

NHO Service foretar beregninger for norske kommuner som viser potensialet for produktivitetsgevinster ved privat drift. Potensialet er spesielt stort innenfor pleie- og omsorg. Nylig gjorde vi en analyse for Nøtterøy kommune som viste at kommunen kan frigjøre rundt 24 millioner kroner årlig på å konkurranseutsette kommunenes 160 sykehjemsplasser.

Det er på tide å tenke nytt og fjerne ideologiske skylapper! Private virksomheter kan levere tjenester til kommunene av topp kvalitet og til en bedre pris. Er det da kommunens oppgave, på vegne av skattebetalerne, å stå i veien for god ressursutnyttelse?

I mange kommuner vurderer man å innføre eiendomsskatt. Selv i borgerlig styrte kommuner er dette et tema. Før man ser seg nødt til å øke skatter for å opprettholde kommunens tjenestenivå, bør man vurdere andre virkemidler som ikke belaster innbyggerne. Konkurranse er et slikt virkemiddel.

onsdag 2. juni 2010

Private ambulanser og ideologisk legitimert sløsing

"Never change a winning team" ser ikke ut til å være mottoet når Helse Midt-Norge nå skal legge strategien for spesialisthelsetjenesten frem mot 2020. Det er ingen tvil om at helseutfordringene og press på offentlige budsjetter krever at man organiserer tjenestene på en måte som kombinerer høy kvalitet med riktig ressursbruk. Det er også målet for Helse Midt-Norges strategi. Nettopp derfor er det så overraskende at man vurderer å kutte ut en praksis som har vist seg å fungere godt i mange år.

Det kan virke helt naturlig at et helseforetak selv står for prehospitale tjenester som ambulansekjøring. Men, i deler av landet har private ambulanseselskaper utført denne tjenestene for sykehusene i nær sagt alle år - så hvorfor skal man endre på noe som fungerer godt allerede?

Private ambulanseselskaper står for nær 25 prosent av all ambulansekjøring i landet. De leverer kostnadseffektive tjenester av topp kvalitet hver dag.
Statens Helsetilsyn foretok en nasjonal kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten i 2009. Da fant man at de private ambulanseselskapene hadde gjennomgående høyest kvalitet. Aller høyest kvalitet på ambulansetjenestene fant man i Nord-Trøndelag hvor alle ambulansetjenestene leveres av private bedrifter (!)

Det må være ideologisk skepsis til privat drift - og dermed en generell skepsis til næringsvirksomhet - som ligger bak ønsket om å vurdere dagens ordning med private ambulansetjenester. Det er umulig å se en annen årsak.

I NHO Service har vi beregnet at offentlige helsebudsjetter vil bli belastet med minst 75 millioner i ekstra driftsutgifter dersom all ambulansedrift ble utført av helseforetakene selv.

Våre beregninger viser også at dersom helseforetakene hadde samme kostnadseffektive drift som de private ambulanseselskapene, så ville man frigjort rundt 330 millioner kroner årlig.

Skal vår velferdsmodell være bærekraftig også i fremtiden så kan vi ikke la ideologisk motivert sløsing komme i veien for de gode løsningene. Målet bør være mer helse for hver krone - noe annet er kortsiktig og uansvarlig.

Les mer i høringsuttalelsen fra NHO Service til Helse Midt-Norges Strategi 2020.