Bjellene bør ringe for Ringerikes ordfører

Ikke fordi det er svinkaldt der, misforstå meg ikke. Poenget er at Ringerikes ordfører, Kjell B. Hansen, avviser å bruke konkurranseutsetting som virkemiddel for å rette opp en skakkjørt kommuneøkonomi. Det har fått redaktører av Ringerikes Blad til å skrive følgende på sin blogg:

"Ringeriksordfører Kjell B. Hansen avviser å sette ut eldreomsorg på anbud. En rapport fra NHO Service viser at kommunen kan spare 130 millioner i året. Tallet er sikkert ikke helt riktig. Men hva om det ble halvparten – det dobbelte av det den utvidede eiendomsskatten gir? Et gigantbeløp for lutfattige Ringerike!

Ordføreren vil ikke ha uro blant de ansatte, men bruke tallene for å trimme sin egen organisasjon. Han viser også til et tidligere konsulentregnestykke, der konsulentene selv sa at det ikke var mulig eller tilrådelig å presse virkeligheten inn i de teoretiske tallene.

Da må vi få svar på to spørsmål: Hvis kommunen kan spare titalls millioner på å jobbe annerledes, så hvorfor gjøres det ikke? Og hvorfor er det ikke tilrådelig å drive slik som det private Søster Ninas sykehjem i Jevnaker?"

Gode spørsmål fra redaktøren. Jeg kan også berolige redaktøren med at tallene stemmer så langt vi kan tro på de tallene kommunen selv rapporterer inn til SSB (Kostra-tall).

se hele redaktørbloggen

Honnør til Carl I. Hagen som krever handling av sine egne

Søndag 17. oktober holdt jeg et foredrag på FRPs Kommunekonferanse om hvilke gevinster kommunene kan hente ut gjennom et bedre samarbeid med private tjenesteprodusenter. Carl I. Hagen, FRPs "eldregeneral", fulgte opp mitt foredrag med å kreve at partiets lokalpolitikere i opposisjon stiller følgende spørsmål under høstens budsjettdebatt i kommunen:

HAGENS KRAV:

1. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om konkurranseutsetting av driften av sykehjem og så fremme konkrete forslag om tidsplan og prosess for konkurranseutsetting av sykehjem

2. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmehjelpstjenester og øvrige personlige tjenester og så fremme konkrete forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen.

3. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmesykepleietjenester og så fremme forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen.

Hagens kravliste ble fulgt av en trussel om at lokalpolitikere som ikke følger opp FRPs politikk på dette området vil bli navngitt i en liste i partiavisen Fremskritt.

Jeg gleder meg selvsagt over at Hagen er så tydelig overfor sine egne. I dag har kun 9 av 430 kommuner konkurranseutsatt tjenester i eldreomsorgen. Det betyr at det er mange Høyre - og FRP-styrte kommuner i landet som ikka har omsatt egen politikk i handling. På tide å gå fra slagord til handling.

Istedenfor å kutte i velferdstilbud eller innføre/øke eiendomsskatt, bør kommunene øke produktiviteten i tjenesteproduksjonen. Det er her privat sektor kan bidra.

Man kan si mye om Hagen, men konfliktsky er han ikke! Jeg benytter anledningen til å etterlyse tilsvarende mot hos andre politikere som ikke lider av allergi mot privat sektor.

Se intervjuet med Hagen og meg i Fremskritt

Gratulerer Super Mario!

I dag gleder jeg meg stort over tildelingen av Nobels litteraturpris til peruvianske Mario Vargas Llosa. Llosa er en strålende forfatter men også en interessant liberal tenker. Hans tydelige avvisning av totalitært svermeri har gjort ham politisk kontroversiell. Llosa er en tydelig stemme mot overtro og kollektivisme - for liberalisme og utvikling. Det trengs i Latin-Amerika. Han stilte til valg i presidentvalget i hjemlandet i Peru i 1990 og tapte mot populisten Fujimori. Llosa har engasjert seg i debatten om menneskerettigheter, globalisering og frihetens vilkår.

Civita utga i 2004 en artikkelsamling (Frihet - samtalen fortsetter redigert av Maria Ludvigsson og meg) Her er det en glitrende artikkel av Vargas Llosa om kultur og globalisering. Boken kan lastes ned gratis på Civitas hjemmeside


Den siste boken jeg leste av ham var Bukkefesten
- en fantastisk bok om Trujillo-diktaturet på Den Dominikanske Republikk.

Ikke råd til å la humla suse

De rødgrønne liker å sammenligne velferdsstaten - den norske modellen - med en humle. Humler er visstnok "ålreite dyr" fordi de kan fly på tross av barokk kroppsform og ørsmå vinger. Sist ute med humlelignelsen var Erik Solheim. Jeg skrev følgende artikkel i Dagens Næringsliv lørdag 2.10

"Det årnær sæ i Fredrikstad"

Som kjent "årnær det sæ" i Fredrikstad mens "det nøtternte i Sarpsborg". Fredrikstad har vedtatt å konkurranseutsette sykehjem i kommunen. Petter Furulund og jeg dro til Fredrikstad og møtte Fredrikstad Blad for å fortelle hvor mye mer velferd kommunen kan få for pengene ved et bedre samarbeid mellom kommunen og privat tjenestesektor - se artikkel i FB.

Vilje til å bidra ?

Trond Giske har i Dagsavisen tatt til orde for økte skatter. Han mener det er vilje til å bidra til velferdsstatens fremtid. Jeg tror den viljen er helt avhengig av folks tillit til at ressursene blir brukt effektivt. I dag trykket Dagsavisen min kommentar til Giskes ønske om økte skatter:

VILJE TIL Å BIDRA
"Når jeg blir pensjonist vil det være dobbelt så mange pensjonister i Norge som det er i dag. Vil vil leve lenger og trenge mange flere helsetjenester”, uttalte næringsminister Trond Giske i intervju med Dagsavisen 9. Sept. Giske åpner i intervjuet for økte skatter og mener viljen til å bidra til felleskapet er stor i Norge. Jeg tror Giske har rett. Viljen til å bidra til gode velferdsstjenester er stor dersom folk er trygge på skattepengene blir brukt på en måte som gir mest mulig velferd for pengene. Før man vurderer å øke skattene bør man forsikre seg om at man får mest mulig velferd igjen med dagens skatteinntekter.

I et intervju med avisen tirsdag 7. september pekte jeg på hvordan norske kommuner kan få langt mer igjen for pengene enn hva de gjør i dag. Ved å legge seg på det vi kaller beste praksis kan norske kommuner frigjøre 18 milliarder kroner som kan brukes til et bedre velferdstilbud – altså uten økte skatter. Beste praksis vil si at kommunenes tjenesteproduksjon kan utføres til samme kostnader som gjennomsnittsnivået til private tjenesteprodusenter. Våre beregninger er basert på kommunenes egne kostnadstall (bl.a. Kostra) og tall fra medlemmer i NHO Service. 18 milliarder kroner mer til velferd vil, som nevnt i avisen, kunne gi rundt 8000 nye sykehjemsplasser.

Men, hva om man økte graden av konkurranseutsetting av sykehjem i Norge, fra 4 prosent til 25 prosent? Da havner vi på svensk nivå. Basert på kostnadstall fra SSB om hva en sykehjemsplass koster, kan vi ved en slik økning frigjøre 1,4 milliarder kroner. Omsatt i sykehjemsplasser er det 2200 nye sykehjemsplasser. Jeg understreker at kvaliteten på privatdrevne sykehjem selvsagt er dokumentert minst like god eller bedre enn på offentlig drevne sykehjem.

Poenget er altså at ressursene kan brukes bedre enn i dag. Et bedre samarbeid mellom privat og offentlig sektor er viktig for velferdsstatens bærekraftighet.
Se også link

Opprør for skattefradrag!

Kvinnelige gründere i Sverige er forbannet på de rødgrønnes forslag om å fjerne skattefradraget på tjenester i hjemmet. Fradraget har skapt over 11.000 nye bedrifter - i praksis har svart arbeid blitt hvitt. Fradraget er et næringspolitisk kolumbiegg: 1) Effektiv bekjempelse av svart arbeid 2) Bidrar til entreprenørskap, særlig blant kvinner 3) Bidrar til skatteinntekter for det offentlige.

I Norge ble ideen om et lignende skattefradrag lansert av Venstres tidligere nestlederOlaf Thommesen, og derfor ble forslaget raskt skutt ned av Venstres daværende partileder Lars Sponheim ("som å gjeninnføre tjenerskapet i Norge...")

Sponheim er borte. Kanskje på tide å relansere en tanke som har vist seg å være en suksess i Sverige?

Les oppropet for det svenske skattefradraget