Tøvete fra APs ordførerkandidat i Ski

Støvet har ikke lagt seg i Adecco-saken ennå, men nyansene i saken blir nå tydeligere. Ikke minst setter flere søkelys på hvordan AMLs regler om arbeidstid BØR være for å møte utfordringene i et moderne arbeidsliv. Det er en interessant debatt.

En lei sak brukes nå for mer enn den er verdt i en kampanje mot å åpne kommunal sektor for mer bruk av konkurranse som virkemiddel for å få mer velferd for pengene. Fagforbundet har erklært krig mot NHO Service (det er deres egne ord), selveste Attac! (ja, ingen ringere) er også på banen i "kampen mot privatisering". Vel, det er en kamp mot en ukjent fiende. Ingen med innflytelse i Norge, hverken NHO Service eller noe politisk parti, ønsker privatisering av helse-og omsorgstjenestene.

Privatisering handler om å overføre alt ansvar til hver enkelt - det blir lommeboken som avgjør hva man har råd til å kjøpe i et fritt marked for tjenester. Konkurranseutsetting er noe helt annet. Kommunene har fremdeles ansvaret overfor hver og en av oss som bruker tjenestene. MEN selve leveransen/produksjonen av tjenesten lar man profesjonelle tjenesteleverandørere konkurrere om å få utføre. Det er ikke privatisering uansett hvor ofte venstresiden påstår at det er det.

Vel, vel, under følger et svar på et innlegg i Østlandets Blad hvor APs ordførerkandidat avlegger meg en visitt. Det var ingen grunn til ikke å slå hardt tilbake i min egen lokalavis:

Stang ut for Kjernli

Ordførerkandidat for Ski AP, Amund Kjernli, forsøker å trekke min integritet i tvil i et innlegg i avisen 23.02. Kjernli insinuerer at med meg som leder i Ski Høyre er veien kort til ”omfattende privatisering” i Ski kommune. Jeg kan berolige Kjernli med at jeg er fullt i stand til å skille mellom min rolle som leder av Ski Høyre og den jobben jeg har til daglig i NHO. Det samme bør man forvente av alle som har lokalpolitiske verv i fritiden. Hvis Kjernli mener at det burde være annerledes, bør han gjøre rede for det.

Som leder i Ski Høyre er jeg opptatt av at skattebetalernes penger benyttes på en effektiv måte til beste for innbyggerne i Ski. Det burde Kjernli også være dersom han skal forvente å bli tatt alvorlig i høstens valg. Politikerne er satt til å forvalte store ressurser på vegne av innbyggerne. Derfor bør vi forvente av politikere at de hele tiden er opptatt av hvordan de kan få mest mulig velferd for pengene. Det skal ikke være så enkelt at svaret på alle velferdsutfordringer er skatteøkninger. Det er mulig Kjernli nøyer seg med enkle svar og tror at man kan skatte seg til økt velferd. Å tro at man kan skatte seg til økt velferd er som å stå i en bøtte og prøve å løfte seg selv opp etter hanken.

NHO Service har utarbeidet analyser over hva norske kommuner kan frigjøre av ressurser ved åpne opp for konkurranse fra private profesjonelle bedrifter som leverer tjenester av dokumentert god kvalitet. Det er selvsagt en forutsetning at bedriftene forholder seg til de lover og regler som gjelder for arbeidslivet. NHO Service har også gjort en analyse av Ski kommunes tjenesteproduksjon. Denne viser et stort potensiale for bedre ressursutnyttelse gjennom et bedre samarbeid med privat sektor. Næringslivet er definitivt berettiget til å ha en mening om hvordan det offentlige bruker sine ressurser. Ski Høyre er åpne for råd og innspill fra alle, selvsagt også fra næringslivet.

Kjernli hevder at høstens valg blir et ”verdivalg” mellom fellskapsløsninger og privatisering. Det er tøv. Valget handler om å ta oppdraget fra velgerne alvorlig og finne effektive velferdsløsninger slik man har gjort i barnehagesektoren blant annet.

En noe mer erfaren sosialdemokrat enn Kjernli har sagt det godt: - velferdsstaten fungerer bedre når det finnes private bedrifter som konkurrerer med det offentlige. Ja, en forutsetning for at velferden skal kunne bevares og utvikles er faktisk bedrifter i velferdssektoren som går med økonomisk gevinst. Den største vinneren er uansett alltid den som får et bedre velferdstilbud. Uttalelsen stammer fra mangeårig sosialdemokratisk finansminister i Sverige. Kjell Olof Feldt (Dagens Nyheter i 2006).

Gratulerer Civita og Bård Larsen!

I dag lanserte Civita nok en spennende bok: IDEALISTENE - Den norske venstresidens reise i det autoritære. Forfatteren er Bård Larsen som også tidligere har skrevet en viktig bok utgitt av Civita: Storebror dreper!

IDEALISTENE dokumenterer den norske venstresidens svermeri for totalitarisme og regimer med direkte skyld i tap av over 100 millioner mennesker. Det handlet ikke bare om ekstremister i AKP. Den historien er skrevet allerede. Larsen har gjort et dypdykk i kilder som viser hvordan presumtivt moderate sosialister - SVere - gikk langt i flørten med regimene i land som bl.a. DDR, Tsjekkoslovakia og Romania.

Larsen gir et interessant svar på spørsmålet han stiller om hvorfor venstreradikale pleiet en slik lidenskap for det illiberale:
1. En gjennomgående tro på at alt det mennesket foretar seg er en politisk tilstand, og at alt kan reguleres deretter.
2. Forestillingen om en verdensomspennende klassekamp, som krever at man alltid må ta stilling for det ene og mot det andre.
3. Den universelle og tidløse dragningen mot å tilhøre en elite.

Bård Larsens bok er velskrevet og hardtslående - en viktig del av historien om norsk venstreside som sikkert er ubehagelig for mange som i dag sitter på "kommandohøydene". Det er bra!

Civita har lenge engasjert seg i arbeidet med å fremme kunnskaper om totalitarisme. I 2007 skrev jeg i Aftenposten om spriket mellom kunnskaper om nazismen og kommunismen. "Alle" skoleelever vet en god del om krigen og nazismen, men de vet fint lite om hva som skjedde i de kommunistiske landene. Inspirert av en svensk undersøkelse laget vi en norsk måling (Civita-notat som kan lastes ned fra tankesmiens hjemmeside) som avdekket
at det sto minst like dårlig til med historiekunnskapene til norske skoleelever: To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen

Poenget er selvsagt at totalitære ideologier - nazisme, fascisme eller kommunisme - er like menneskefiendtlige i praksis. Hölderlin hadde rett; Det som alltid har gjort staten til et helvete på jorden har vært menneskets forsøk på å gjøre den til sitt himmelrike. Og det er heller ikke slik at kommunismen er en grunnleggende god idé som ingen har klart å praktisere. Alle former for kollektivisme er grunnleggende dårlige ideer som har det til felles at de fører til frihetsberøvelse og menneskelig lidelse.

Kunnskap om totalitarisme er viktig. Her gjør Civita en kjempejobb! Gratulerer til Civita og Bård Larsen!

Fagforbundet - reaksjonære krigere eller samarbeidspartnere for bærekraftig velferd?

Klassekampen kunne for kort siden meddele sine lesere at Fagforbundet har "erklært krig" mot NHO Service. Sterke ord. Med seg i "krigen" har de et dokument fullt av udokumenterte påstander og myter om private tjenesteprodusenter, dvs. medlemmer i NHO Service. Jeg har selv vært i debatter i kommuner hvor den utskremte representanten fra Fagforbundet viser til de angivelige så dårlige vilkårene for ansatte i privat sektor. Det er påfallende hvordan Fagforbundet utelukkende er opptatt av de ansatte. De snakker aldri, og det er ingen overdrivelse, om kvaliteten på tjenestene. Selvsagt er de ansattes vilkår viktig. Men, hvis det å jobbe i en privat bedrift var så grusomt som Fagforbundet hevder, så skulle man tro at de private bedriftene slet med store rekrutteringsproblemer. Men, faktisk er det slik at ingen av våre medlemmer, som hver dag leverer tjenester av god kvalitet til stadig flere kommuner, sliter med rekruttering, tvert i mot. Sykefraværet er dokumentert lavere i privatdrevne helse-og omsorgsbedrifter enn i kommunal sektor. Det forteller ikke så rent lite om trivsel.

Vi har ikke tenkt å gå i skyttergraven. Vi har ikke tenkt å delta i Fagforbundets krig. Vi har isteden tenkt å fortelle så mange som mulig om hva privat sektor kan bidra med for å sørge for at vår velferdsmodell er bærekraftig også i fremtiden. Det bør handle om samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Ikke krig. Folk ønsker kvalitet og gode tjenester når de trenger dem, ikke skittkasting og "krig".

Et flertall i befolkningen (57 pst)mener at det er riktig å la private aktører slippe til for å utføre tjenester for kommunene. 23 pst av befolkningen synes det er prinsipielt galt å la privat slippe til. Jeg gleder meg over resultatet i NHOs helt ferske undersøkelse. Men, jeg vet også, fra tidligere tilsvarende undersøkelser (bl.a. en vi laget i Civita i 2005) at folks holdninger til dette forandrer seg langsomt. Det er fremdeles radikalt å mene at privat næringsliv er i stand til å utføre tjenester for kommunene. Jeg sliter tungt med å begripe hvorfor.

Fagforeninger har spilt en historisk rolle som progressiv kraft på viktige områder. Den tid synes å være forbi når Fagforbundet gjør kamp mot endringer til sin viktigste sak. Endringsvegring og kamp for status quo har aldri vært en god strategi for å møte fremtiden. Vi kjenner mange av utfordringene. Vi vet at vi blir mange flere eldre. Vi vet at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Vi vet at vår velferdsmodell krever reformer. Da må vi heller samarbeide om hvordan vi skal møte utfordringene enn å slynge ut krigserklæringer.

Bjellene bør ringe for Ringerikes ordfører

Ikke fordi det er svinkaldt der, misforstå meg ikke. Poenget er at Ringerikes ordfører, Kjell B. Hansen, avviser å bruke konkurranseutsetting som virkemiddel for å rette opp en skakkjørt kommuneøkonomi. Det har fått redaktører av Ringerikes Blad til å skrive følgende på sin blogg:

"Ringeriksordfører Kjell B. Hansen avviser å sette ut eldreomsorg på anbud. En rapport fra NHO Service viser at kommunen kan spare 130 millioner i året. Tallet er sikkert ikke helt riktig. Men hva om det ble halvparten – det dobbelte av det den utvidede eiendomsskatten gir? Et gigantbeløp for lutfattige Ringerike!

Ordføreren vil ikke ha uro blant de ansatte, men bruke tallene for å trimme sin egen organisasjon. Han viser også til et tidligere konsulentregnestykke, der konsulentene selv sa at det ikke var mulig eller tilrådelig å presse virkeligheten inn i de teoretiske tallene.

Da må vi få svar på to spørsmål: Hvis kommunen kan spare titalls millioner på å jobbe annerledes, så hvorfor gjøres det ikke? Og hvorfor er det ikke tilrådelig å drive slik som det private Søster Ninas sykehjem i Jevnaker?"

Gode spørsmål fra redaktøren. Jeg kan også berolige redaktøren med at tallene stemmer så langt vi kan tro på de tallene kommunen selv rapporterer inn til SSB (Kostra-tall).

se hele redaktørbloggen

Honnør til Carl I. Hagen som krever handling av sine egne

Søndag 17. oktober holdt jeg et foredrag på FRPs Kommunekonferanse om hvilke gevinster kommunene kan hente ut gjennom et bedre samarbeid med private tjenesteprodusenter. Carl I. Hagen, FRPs "eldregeneral", fulgte opp mitt foredrag med å kreve at partiets lokalpolitikere i opposisjon stiller følgende spørsmål under høstens budsjettdebatt i kommunen:

HAGENS KRAV:

1. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om konkurranseutsetting av driften av sykehjem og så fremme konkrete forslag om tidsplan og prosess for konkurranseutsetting av sykehjem

2. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmehjelpstjenester og øvrige personlige tjenester og så fremme konkrete forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen.

3. Kommunestyret ber rådmannen/administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmesykepleietjenester og så fremme forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen.

Hagens kravliste ble fulgt av en trussel om at lokalpolitikere som ikke følger opp FRPs politikk på dette området vil bli navngitt i en liste i partiavisen Fremskritt.

Jeg gleder meg selvsagt over at Hagen er så tydelig overfor sine egne. I dag har kun 9 av 430 kommuner konkurranseutsatt tjenester i eldreomsorgen. Det betyr at det er mange Høyre - og FRP-styrte kommuner i landet som ikka har omsatt egen politikk i handling. På tide å gå fra slagord til handling.

Istedenfor å kutte i velferdstilbud eller innføre/øke eiendomsskatt, bør kommunene øke produktiviteten i tjenesteproduksjonen. Det er her privat sektor kan bidra.

Man kan si mye om Hagen, men konfliktsky er han ikke! Jeg benytter anledningen til å etterlyse tilsvarende mot hos andre politikere som ikke lider av allergi mot privat sektor.

Se intervjuet med Hagen og meg i Fremskritt

Gratulerer Super Mario!

I dag gleder jeg meg stort over tildelingen av Nobels litteraturpris til peruvianske Mario Vargas Llosa. Llosa er en strålende forfatter men også en interessant liberal tenker. Hans tydelige avvisning av totalitært svermeri har gjort ham politisk kontroversiell. Llosa er en tydelig stemme mot overtro og kollektivisme - for liberalisme og utvikling. Det trengs i Latin-Amerika. Han stilte til valg i presidentvalget i hjemlandet i Peru i 1990 og tapte mot populisten Fujimori. Llosa har engasjert seg i debatten om menneskerettigheter, globalisering og frihetens vilkår.

Civita utga i 2004 en artikkelsamling (Frihet - samtalen fortsetter redigert av Maria Ludvigsson og meg) Her er det en glitrende artikkel av Vargas Llosa om kultur og globalisering. Boken kan lastes ned gratis på Civitas hjemmeside


Den siste boken jeg leste av ham var Bukkefesten
- en fantastisk bok om Trujillo-diktaturet på Den Dominikanske Republikk.

Ikke råd til å la humla suse

De rødgrønne liker å sammenligne velferdsstaten - den norske modellen - med en humle. Humler er visstnok "ålreite dyr" fordi de kan fly på tross av barokk kroppsform og ørsmå vinger. Sist ute med humlelignelsen var Erik Solheim. Jeg skrev følgende artikkel i Dagens Næringsliv lørdag 2.10