”Uavhengig av skattenivå er det ikke mulig å møte eldrebølgens utfordringer uten å ta i bruk de ressursene som finnes – også de private”, skrev politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit i avisen 2 august. Skartveit skriver også at regjeringens mål om full barnehagedekning aldri ville ha blitt oppnådd uten private barnehager. Hun har selvsagt rett. I debatten om velferdens organisering og hvilket skattenivå som er nødvendig for å opprettholde vår velferdsmodell, er vi helt nødt til å se på hva den private tjenestesektoren kan bidra med.
Fokus i saken om finansieringen av private barnehager er i ferd med å flytte seg fra Bjarne Håkon Hanssen til hva saken faktisk dreier seg om for det samlede barnehagetilbudet i landet. Forutsigbare rammebetingelser er viktige for alt næringsliv, uansett hvilke typer av varer og tjenester man leverer. Det samme gjelder for barnehagene som nå opplever en plutselig kursendring fra regjeringen etter først å ha blitt invitert med for å oppnå det viktige målet om full barnehagedekning. Manglende forutsigbarhet skaper usikkerhet. Dette er alvorlig når vi vet at flertallet av landets barnehager er private.
Det er flere underlige sider ved regjeringens forslag om å ramme de private barnehagene. Det er vanskelig å se hvordan forslaget lar seg kombinere med regjeringens mål om å øke antallet kvinnelige gründere og ledere i privat sektor. I dag er hele 90 prosent av eierne og styrelederne i barnehagesektoren er kvinner.
Det er vanskelig å se at det kan være annet enn grunnleggende mistillit til privat sektor som ligger til grunn for forslaget. Vi er bekymret for at denne mistilliten skal spre seg til andre tjenesteområder hvor private leverer viktige velferdstjenester i samarbeid med offentlig sektor.
Skartveit nevnte spesielt utfordringene innen eldreomsorgen og etterlyste en debatt uten ”vulgære argumenter à la bestemor på anbud”. Jeg er helt enig og håper vi kan erstatte den ørkesløse debatten om ”privatisering kontra velferd” med en løsningsorientert debatt om hvordan private tjenesteleverandører kan bidra til å gjøre vår velferdsmodell bærekraftig også i fremtiden. Alle, uavhengig av lommebokens størrelse, skal ha tilgang på nødvendige og gode velferdstjenester. Ingen hevder noe annet. Men, det truer ikke vår velferdsmodell om det er private aktører som står for selve utførelsen av tjenestene, tvert i mot.
Eldreomsorgen i Norge utføres i hovedsak av kommunene selv. På tross av dokumenterte gode erfaringer er det foreløpig bare åtte kommuner som har konkurranseutsatt drift av sykehjem.Det er dokumentert gang på gang at konkurranse frigjør ressurser i kommunene som kan brukes til bedre tjenester for flere. Men, fakta er åpenbart ikke nok for motkreftene som raskt tyr til beskyldninger om ”rasering av velferden”. Derfor er også omfanget av konkurranseutsetting så lite i Norge sammenlignet med våre naboland. Det er betegnende for den mindre ideologisk ladede debatten i Sverige at 75 svenske kommuner når vurderer å innføre brukervalg innenfor hjemmebaserte tjenester og at over 50 av disse kommunene er styrt av rødgrønne politikere.
Beregninger foretatt i NHO Service på bakgrunn av informasjon om ressursbruk knyttet til kommunal og privat drift av denne typen tjenester fra KOSTRA, SSB og våre medlemsbedrifter, viser at det finnes et effektiviseringspotensiale for offentlige omsorgstjenester på hele 18 % eller 11 milliarder kroner som til sammen kan frigjøres på de ulike områdene i eldreomsorgen. Dette kan oppnås ved at det offentlige blir like produktive som de private tjenesteleverandørene, eller ved at private overtar driften på vegne av kommunene. Det er urealistisk at man oppnår denne gevinsten uten de incentivene til bedre ressursutnyttelse som følger av konkurranse. Konkurranse gjør at man hele tiden har fokus på forbedring – konkurranse gir innovasjon. De frigjorte ressursene innen sykehjemsdrift alene ville kunne finansiere 8.800 nye sykehjemsplasser. Har vi råd til å la ideologiske skylapper stenge for gode velferdsløsninger?
Det er selvsagt lov å mene at alt bør drives i offentlig regi, av ideologiske grunner og helt uavhengig av om det gir mindre effektiv drift og er dyrere for skattebetalerne, men ”hvis velferd er viktigst” så er det ingen fremtidsrettet tilnærming. Privat sektor gjør velferdsstaten mulig og det er kun gjennom et tettere samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor at vår velferdsmodell er bærekraftig i fremtiden.
mandag 9. august 2010
mandag 2. august 2010
Endelig skattedebatt!
Etter all for lang tid uten en debatt som virkelig har vist skillelinjene mellom de to hovedalternativene i politikken ser vi nå konturene av en skattedebatt. Forhåpentlig vil debatten handle om større verdier enn de som kan telles.
Den viktigste konfliktlinjen mellom høyre og venstre dreier seg om hvor mye myndighet og ansvar vi skal avgi til staten. Det er et spørsmål om skatt. Dette er en en dimensjon ved skattedebatten som er viktigere enn hvor mange milliarder mindre i skatt som er realistisk eller ikke.
Skatt er dermed mer enn et praktisk spørsmål om effektivitet og dynamiske effekter og om velferdsstatens evne til å løse oppgaver. Det handler også om politikkens grenser og et alternativ til venstresidens overtro på en kollektiv fornuft. Jeg skrev en kronikk i DN om dette
Den viktigste konfliktlinjen mellom høyre og venstre dreier seg om hvor mye myndighet og ansvar vi skal avgi til staten. Det er et spørsmål om skatt. Dette er en en dimensjon ved skattedebatten som er viktigere enn hvor mange milliarder mindre i skatt som er realistisk eller ikke.
Skatt er dermed mer enn et praktisk spørsmål om effektivitet og dynamiske effekter og om velferdsstatens evne til å løse oppgaver. Det handler også om politikkens grenser og et alternativ til venstresidens overtro på en kollektiv fornuft. Jeg skrev en kronikk i DN om dette
onsdag 23. juni 2010
Gary Becker - 79 år gammel nytenker
Få nålevende tenkere er mer spennende, utfordrende og inspirerende enn Gary Becker, professoren ved Chicago University som har vunnet både Nobelprisen i økonomi og den prestisjetunge US Presidential Medal of Freedom. Becker har argumentert for utradisjonelle løsninger på en rekke utfordringer - fra regulerte markeder for kroppsdeler til å kreve betaling for innvandring. Kontroversiell men aldri dum - og dermed interessant. I et intervju i The Daily Telegraph snakker han om Asias økende betydning og behovet for økt pensjonsalder i de europeiske landene.
Visdomsord fra en vital 79-åring i fulltidsjobb:
"What has stood out to me most is the realisation of how important it is for a country to invest in its people in terms of human capital. What I've learnt is that if you think about people at the centre of the economy, and how different countries bring out the talents of its people and invest in its people I think is going to be, and has been, a crucial determinant of how well countries do. That's the single most important lesson I've learnt in the course of my career."
Visdomsord fra en vital 79-åring i fulltidsjobb:
"What has stood out to me most is the realisation of how important it is for a country to invest in its people in terms of human capital. What I've learnt is that if you think about people at the centre of the economy, and how different countries bring out the talents of its people and invest in its people I think is going to be, and has been, a crucial determinant of how well countries do. That's the single most important lesson I've learnt in the course of my career."
tirsdag 8. juni 2010
Statlige dressurkurs for foreldre? Jawohl, hilsen Erich
Ja, det mener øyensynlig Marianne Aasen (AP), lederen av utdanningskomiteen på Stortinget. Aasen er en dyktig politiker, men som sosialdemokrater flest tror hun de fleste problemer kan løses med politikk og skattefinansierte tiltak. Staten representerer en kollektiv fornuft som etter sosialdemokratisk logikk overgår det man måtte finne i en hvilken som helst familie. Ergo er staten bedre rustet enn alle andre til å løse ethvert problem. Også familieproblemer.
Aasen støtter seg på en meningsmåling som viser at 7 av 10 foreldre mener at førstegangsforeldre bør gå på foreldrekurs. Det virkelig triste er at når de spurte oppgir partipreferanser så står det omtrent like dårlig til i alle partier. Med like dårlig mener jeg at de er like lite liberale.
Ja, det er selvsagt krevende å være far eller mor. Det er til tider til og med veldig slitsomt - og for noen er det sikkert veldig tøft. Ofte. Slik har det alltid vært og slik vil det antagelig alltid være. Men, dette er ikke akseptabelt for politikere som mener at ethvert problem kan løses med "eksperter" og offentlige tiltak.
Marianne Aasen sier det rett ut: "Har man hund, melder man seg på dressurkurs med den største selvfølgelighet, men det samme gjelder ikke for barna..."
I DDR hadde man også klokketro på statlige tiltak - eller "felleskapsløsninger" som man gjerne kaller det. Hele befolkningen var på et kontinuerlig dressurkurs. Det begynte med barna, selvfølgelig.
Der tok staten like godt over det meste av barneoppdragelsen. Barn lærte tidlig at familien i bunn og grunn var en anakronisme, en overlevning fra det borgerlige undertrykkende klassesamfunnet man hadde gjort seg ferdig med. I den nye tid var det Partiet og Staten, og ikke familien, som representerte det nyttige og verdifulle felleskapet.
Jeg hevder ikke at Marianne Aasen har latt seg inspirere av Erich Honecker, men med forslag om statlige dressurkurs for foreldre aner man jo en viss tendens til "DDR-ifisering".
Aasen støtter seg på en meningsmåling som viser at 7 av 10 foreldre mener at førstegangsforeldre bør gå på foreldrekurs. Det virkelig triste er at når de spurte oppgir partipreferanser så står det omtrent like dårlig til i alle partier. Med like dårlig mener jeg at de er like lite liberale.
Ja, det er selvsagt krevende å være far eller mor. Det er til tider til og med veldig slitsomt - og for noen er det sikkert veldig tøft. Ofte. Slik har det alltid vært og slik vil det antagelig alltid være. Men, dette er ikke akseptabelt for politikere som mener at ethvert problem kan løses med "eksperter" og offentlige tiltak.
Marianne Aasen sier det rett ut: "Har man hund, melder man seg på dressurkurs med den største selvfølgelighet, men det samme gjelder ikke for barna..."
I DDR hadde man også klokketro på statlige tiltak - eller "felleskapsløsninger" som man gjerne kaller det. Hele befolkningen var på et kontinuerlig dressurkurs. Det begynte med barna, selvfølgelig.
Der tok staten like godt over det meste av barneoppdragelsen. Barn lærte tidlig at familien i bunn og grunn var en anakronisme, en overlevning fra det borgerlige undertrykkende klassesamfunnet man hadde gjort seg ferdig med. I den nye tid var det Partiet og Staten, og ikke familien, som representerte det nyttige og verdifulle felleskapet.
Jeg hevder ikke at Marianne Aasen har latt seg inspirere av Erich Honecker, men med forslag om statlige dressurkurs for foreldre aner man jo en viss tendens til "DDR-ifisering".
Plikt til god ressursutnyttelse - konkurranse er virkemiddelet, ikke økt skatt
"Høyre ønsker private aktører velkommen fordi dette gir kortere ventelister og økt kvalitet i behandlingen", skriver Høyre-politiker og fastlege i Stavanger, Kåre Reiten, i Stavanger Aftenblad 5. juni d.å. (artikkelen finnes ikke elektronisk).
I Stavanger har venstresiden ført en kampanje mot konkurranseutsetting av Boganes sykehjem. Sykehjemmet drives av Norlandia Care og er best i byen i følge kommunens egen spørreundersøkelse blant alle beboere på de 16 sykehjemmene i Stavanger kommune.
NHO Service foretar beregninger for norske kommuner som viser potensialet for produktivitetsgevinster ved privat drift. Potensialet er spesielt stort innenfor pleie- og omsorg. Nylig gjorde vi en analyse for Nøtterøy kommune som viste at kommunen kan frigjøre rundt 24 millioner kroner årlig på å konkurranseutsette kommunenes 160 sykehjemsplasser.
Det er på tide å tenke nytt og fjerne ideologiske skylapper! Private virksomheter kan levere tjenester til kommunene av topp kvalitet og til en bedre pris. Er det da kommunens oppgave, på vegne av skattebetalerne, å stå i veien for god ressursutnyttelse?
I mange kommuner vurderer man å innføre eiendomsskatt. Selv i borgerlig styrte kommuner er dette et tema. Før man ser seg nødt til å øke skatter for å opprettholde kommunens tjenestenivå, bør man vurdere andre virkemidler som ikke belaster innbyggerne. Konkurranse er et slikt virkemiddel.
I Stavanger har venstresiden ført en kampanje mot konkurranseutsetting av Boganes sykehjem. Sykehjemmet drives av Norlandia Care og er best i byen i følge kommunens egen spørreundersøkelse blant alle beboere på de 16 sykehjemmene i Stavanger kommune.
NHO Service foretar beregninger for norske kommuner som viser potensialet for produktivitetsgevinster ved privat drift. Potensialet er spesielt stort innenfor pleie- og omsorg. Nylig gjorde vi en analyse for Nøtterøy kommune som viste at kommunen kan frigjøre rundt 24 millioner kroner årlig på å konkurranseutsette kommunenes 160 sykehjemsplasser.
Det er på tide å tenke nytt og fjerne ideologiske skylapper! Private virksomheter kan levere tjenester til kommunene av topp kvalitet og til en bedre pris. Er det da kommunens oppgave, på vegne av skattebetalerne, å stå i veien for god ressursutnyttelse?
I mange kommuner vurderer man å innføre eiendomsskatt. Selv i borgerlig styrte kommuner er dette et tema. Før man ser seg nødt til å øke skatter for å opprettholde kommunens tjenestenivå, bør man vurdere andre virkemidler som ikke belaster innbyggerne. Konkurranse er et slikt virkemiddel.
onsdag 2. juni 2010
Private ambulanser og ideologisk legitimert sløsing
"Never change a winning team" ser ikke ut til å være mottoet når Helse Midt-Norge nå skal legge strategien for spesialisthelsetjenesten frem mot 2020. Det er ingen tvil om at helseutfordringene og press på offentlige budsjetter krever at man organiserer tjenestene på en måte som kombinerer høy kvalitet med riktig ressursbruk. Det er også målet for Helse Midt-Norges strategi. Nettopp derfor er det så overraskende at man vurderer å kutte ut en praksis som har vist seg å fungere godt i mange år.
Det kan virke helt naturlig at et helseforetak selv står for prehospitale tjenester som ambulansekjøring. Men, i deler av landet har private ambulanseselskaper utført denne tjenestene for sykehusene i nær sagt alle år - så hvorfor skal man endre på noe som fungerer godt allerede?
Private ambulanseselskaper står for nær 25 prosent av all ambulansekjøring i landet. De leverer kostnadseffektive tjenester av topp kvalitet hver dag.
Statens Helsetilsyn foretok en nasjonal kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten i 2009. Da fant man at de private ambulanseselskapene hadde gjennomgående høyest kvalitet. Aller høyest kvalitet på ambulansetjenestene fant man i Nord-Trøndelag hvor alle ambulansetjenestene leveres av private bedrifter (!)
Det må være ideologisk skepsis til privat drift - og dermed en generell skepsis til næringsvirksomhet - som ligger bak ønsket om å vurdere dagens ordning med private ambulansetjenester. Det er umulig å se en annen årsak.
I NHO Service har vi beregnet at offentlige helsebudsjetter vil bli belastet med minst 75 millioner i ekstra driftsutgifter dersom all ambulansedrift ble utført av helseforetakene selv.
Våre beregninger viser også at dersom helseforetakene hadde samme kostnadseffektive drift som de private ambulanseselskapene, så ville man frigjort rundt 330 millioner kroner årlig.
Skal vår velferdsmodell være bærekraftig også i fremtiden så kan vi ikke la ideologisk motivert sløsing komme i veien for de gode løsningene. Målet bør være mer helse for hver krone - noe annet er kortsiktig og uansvarlig.
Les mer i høringsuttalelsen fra NHO Service til Helse Midt-Norges Strategi 2020.
Det kan virke helt naturlig at et helseforetak selv står for prehospitale tjenester som ambulansekjøring. Men, i deler av landet har private ambulanseselskaper utført denne tjenestene for sykehusene i nær sagt alle år - så hvorfor skal man endre på noe som fungerer godt allerede?
Private ambulanseselskaper står for nær 25 prosent av all ambulansekjøring i landet. De leverer kostnadseffektive tjenester av topp kvalitet hver dag.
Statens Helsetilsyn foretok en nasjonal kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten i 2009. Da fant man at de private ambulanseselskapene hadde gjennomgående høyest kvalitet. Aller høyest kvalitet på ambulansetjenestene fant man i Nord-Trøndelag hvor alle ambulansetjenestene leveres av private bedrifter (!)
Det må være ideologisk skepsis til privat drift - og dermed en generell skepsis til næringsvirksomhet - som ligger bak ønsket om å vurdere dagens ordning med private ambulansetjenester. Det er umulig å se en annen årsak.
I NHO Service har vi beregnet at offentlige helsebudsjetter vil bli belastet med minst 75 millioner i ekstra driftsutgifter dersom all ambulansedrift ble utført av helseforetakene selv.
Våre beregninger viser også at dersom helseforetakene hadde samme kostnadseffektive drift som de private ambulanseselskapene, så ville man frigjort rundt 330 millioner kroner årlig.
Skal vår velferdsmodell være bærekraftig også i fremtiden så kan vi ikke la ideologisk motivert sløsing komme i veien for de gode løsningene. Målet bør være mer helse for hver krone - noe annet er kortsiktig og uansvarlig.
Les mer i høringsuttalelsen fra NHO Service til Helse Midt-Norges Strategi 2020.
torsdag 20. mai 2010
Folkhemmet for valgfrihet - ingen vei tilbake
Det svenske sosialistpartiets leder, Lars Ohly, har nylig gitt uttrykk for skuffelse over at Sosialdemokratene og Miljøpartiet ikke vil si nei til at private selskaper som leverer tjenester til det offentlige skal kunne drive med fortjeneste. Lars Ohly har imidlertid ikke sagt at han vil stoppe moderniseringen av offentlig sektor ved å forby brukervalg og konkurranseutsetting.
Neste år er det riksdagsvalg i Sverige. Nå gjelder det å gjøre seg attraktive for velgerne. Selv en gammel kommunist som Ohly (som aldri har tatt avstand fra sin tidligere støtte til hele bøtteballetten av venstreradikale mordere - også kalt "frihetskjempere") våger ikke å reversere utviklingen i retning av økt valgfrihet og et større mangfold av leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester.
Svenskene ønsker seg nemlig valgfrihet. En meningsmåling utført av United Minds viser at 67 pst av svenskene synes det er bra at det finnes både friskoler og kommunale skoler.
Undersøkelsen viste at det er stor forståelse i befolkningen for at private selskaper må beregne seg en viss fortjeneste. 60 pst sier at de vil velge bort tjenesteleverandører som beregner seg for stor fortjeneste. Så enkelt er det jo. Med brukervalg har man stemmerett med føttene - man kan velge bort alternativer man ikke liker. Se flere kommentarer til undersøkelsen her
I Sverige vurderer nå 75 kommuner å innføre brukervalg for hjemmebaserte tjenester. Over 50 av disse kommunene er styrt av rødgrønne politikere (!) Jada, "en annen verden er mulig" :)
Neste år er det riksdagsvalg i Sverige. Nå gjelder det å gjøre seg attraktive for velgerne. Selv en gammel kommunist som Ohly (som aldri har tatt avstand fra sin tidligere støtte til hele bøtteballetten av venstreradikale mordere - også kalt "frihetskjempere") våger ikke å reversere utviklingen i retning av økt valgfrihet og et større mangfold av leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester.
Svenskene ønsker seg nemlig valgfrihet. En meningsmåling utført av United Minds viser at 67 pst av svenskene synes det er bra at det finnes både friskoler og kommunale skoler.
Undersøkelsen viste at det er stor forståelse i befolkningen for at private selskaper må beregne seg en viss fortjeneste. 60 pst sier at de vil velge bort tjenesteleverandører som beregner seg for stor fortjeneste. Så enkelt er det jo. Med brukervalg har man stemmerett med føttene - man kan velge bort alternativer man ikke liker. Se flere kommentarer til undersøkelsen her
I Sverige vurderer nå 75 kommuner å innføre brukervalg for hjemmebaserte tjenester. Over 50 av disse kommunene er styrt av rødgrønne politikere (!) Jada, "en annen verden er mulig" :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)