Kontanter - enten vi vil eller ikke?

Kai A. Olsen, fortsetter sin kamp for et kontantfritt samfunn i avisen 6. juni. Skeptikere til dette, som meg, er ifølge Olsen de som ønsker at "verden forblir slik den alltid har vært". Det er tøv og en grov forenkling. Poenget mitt er at utviklingen bør være styrt av etterspørselen i hele markedet – ikke av enkeltnæringers særinteresser. Jeg er en entusiastisk teknologioptimist som ser mange fordeler ved å flytte penger i form av bits og bytes fremfor sedler og mynter.

Teleselskaper utvikler hele tiden spennende nye betalingsløsninger i samarbeid med banker. Det er en utvikling styrt av markedet, slik det bør være. Men, i motsetning til Olsen vil jeg ikke frata dem, som av ulike hederlige grunner ønsker det, muligheten til å betale med kontanter. Det er det som skiller oss: en etterspørselsstyrt utvikling som sikrer valgfrihet for alle, kontra en styrt utvikling som tjener interessene til enkeltnæringer.

Det er heller ikke vanskelig å gjette seg til hvilken næring som har størst interesse av å bli en del av alle pengetransaksjoner. Hvorvidt det kan få betydning for omfang av, og nivå på, betalingsgebyrer vil jeg ikke spekulere i.

Olsen blåser av mitt poeng om at det fremdeles ikke finnes noe annet fullgodt betalingsmiddel som sikrer anonymitet. Svært få oppgir nemlig ønsker om anonymitet som et motiv for å bruke kontanter, hevder han. Det har han rett i. Men, vi vet også fra andre undersøkelser om holdninger til personvern at de fleste nordmenn dessverre er lite opptatt av dette. Personvern er da ikke mindre viktig av den grunn? Om det er én prosent eller hundre som oppgir anonymitet som viktig er uvesentlig. Mulighet til anonymitet er like fullt en viktig verdi i et åpent samfunn.

Olsen skriver at hans hovedpoeng er at vi går mot et kontantløst samfunn "enten vi vil eller ikke!" Jeg synes ikke folkets vilje er uten verdi. Men, her er vi åpenbart uenige.

(Innlegget stod på trykk i Klassekampen 22.06.2015)

Bør kontanter avskaffes?

Professor i informatikk, Kai Olsen, uttaler til Klassekampen (19. mai) at kontanter er på vei ut. Olsen har tidligere skrevet en rapport for NHO Reiseliv som argumenterer for et kontantfritt Norge. Ingjerd Sælid Gilhus i NHO Reiseliv sa i samme artikkel at "Trenden er klar. Vi går mot et kontantløst samfunn". Litt over halvparten av de spurte reiselivsbedriftene i rapporten oppgir at de ville vurdert å si nei til kontanter dersom de fikk lov til det. Men hva med de øvrige, nesten halvparten?

 Logikken synes åpenbar: kontanter er avleggs, "alle" betaler med kort i den digitale tidsalder.  Uten kontanter forsvinner dessuten mye kriminalitet. Så hva i all verden skal vi med noe så bakstreversk og gammeldags som kontanter i 2015? Mange tenker nok slik, i hvert fall i de større byene. Men bør det være slik at noens preferanser er styrende for hva som er mulig for alle andre? NHO Service mener valgfriheten bør veie tyngst.

Det er ingen tvil om at det er veldig mange gode grunner til å bruke elektroniske betalingsformer. Ny teknologi gir muligheter til å forbedre og forenkle hele tiden, også betalingstjenester. Spørsmålet er om man av den grunn bør frata folk muligheten til å bruke kontanter.  

La oss se på noen fakta som utfordrer noen myter om kontantbruk: Kontanter er ikke på vei ut. Kontantmengden i Norge har holdt seg stabil på omtrent 50 mrd kroner de siste 7-8 årene. Situasjonen er den samme i land vi sammenligner oss med. Det er store forskjeller mellom by og land når det gjelder kontantbruk. I flere bransjer representerer kontanter fortsatt en stor andel av omsetning og antall transaksjoner. I dagligvarehandelen brukes kontanter i nær 40 prosent av alle transaksjoner. Det er også et faktum at eldre personer og folk i lavere inntektsgrupper foretrekker å bruke kontanter. Pensjonistforbundet har advart kraftig mot å tvinge eldre til å bruke betalingsmidler de ikke er komfortable med.

 Visse former for kriminalitet vil helt sikkert endre seg ved mindre bruk av kontanter. Men det er i overkant naivt å tro at kriminelles behov for verdier blir noe mindre ved å fjerne kontantene. Kriminelle er dessverre også ofte innovative og tilpasser seg nye arenaer. Dette ser vi ved den økende problematikken med for eksempel nettbanksvindel, "skimming" og tyveri av pin-koder.  Det finnes ingen "quick-fix" mot svart økonomi og vinningskriminalitet.

 En viktig verdi ved kontanter er muligheten til å være anonym. Det finnes ikke noe annet fullgodt betalingsmiddel som sikrer anonymitet. Et ønske om anonymitet er ikke synonymt med at man har kriminelle hensikter. Kontanter er det betalingsmiddelet som i dag best ivaretar hensynet til personvern. Dette har ikke minst Datatilsynet påpekt som en viktig verdi ved kontanter. 

 Reiselivssjefen i Møre og Romsdal, Geir Steinar Vik, uttalte denne uken om kontanter (Sunnmørsposten 19.05) at mange av fylkets turister kommer fra land hvor bruk av betalingskort er lite utbredt. Det vil ta mange år før noen vil slutte å ta imot kontanter mente Vik. Man trenger ikke være sunnmøring for å forstå verdien av kontanter. Det er godt dokumentert at kontantene fremdeles har en viktig funksjon. Det blir interessant om elektroniske betalingsformer gjør oss kontantfrie før computeren gir oss det papirløse samfunnet. Så langt kan det se ut til å være et stykke igjen til begge scenarier. Fremfor alt fordi muligheten til å velge er verdt å bevare.

 

(Innlegget stod på trykk i Klassekampen 26.05.2015)

 

Se mer om kontantenes betydning her: http://www.nhoservice.no/article.php?articleID=4529&categoryID=448