Agenda og svart arbeid

Tankesmien Agenda oppfordrer til nytenkning i arbeidet mot svart arbeid. (Dagbladet 13 aug.) Mørketallene når det gjelder renhold i private hjem er store. Minst halvparten utføres svart og få bryr seg. Det er langt på vei sosialt akseptert at renholdere jobber helt uten rettigheter og at staten går glipp av milliarder i skatteinntekter. En solid opprydning trengs og det er flott at Agenda foreslår konkrete virkemidler.

Men Agenda undervurderer betydningen av økonomiske incentiver i form av et skattefradrag for tjenester i hjemmet, slik man har i våre naboland. Marte Gerhardsen og Linda S. Oksnes hevder at et slikt skattefradrag bare hjelper dem som har mest fra før og dermed ikke bør innføres i Norge. Vi vet fra Danmark, Sverige og Finland at skattefradraget for tjenester i hjemmet har fungert i tråd med hensikten.

Det er ikke snakk om et ”butler-fradrag”. Det er typisk barnefamilier og eldre som benytter seg av dette. Det stemmer imidlertid at de fleste av dem har middels eller høyere inntekter. Likevel er hovedpoenget at tusenvis av arbeidstagere uten rettigheter løftes inn i legale virksomheter og får anstendige arbeidsvilkår.

 I tillegg viser erfaringene fra de tre landene at et slikt skattefradrag har positive samfunnsøkonomiske effekter. Skattetapet som følge av fradraget tas igjen ved at "svart" blir "hvitt" – statens inntekter ved ordningen overgår kostnadene. Det er ingen grunn til å tro at vi vil få andre erfaringer i Norge.

Svensk forskning viser også at  skattemoralen har blitt bedre som følge av dette virkemiddelet. Forhåpentlig vil denne vellykkede "nordiske modellen" for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet om ikke alt for lenge også få sin variant hos oss. Den dokumenterte effekten mot arbeidslivskriminalitet kan ikke overses. 

(Innlegget stod på trykk i Dagbladet 14.08.15)

 

Lær av smarte naboer

Vi har smarte naboer. De har skjønt at man med ett eneste virkemiddel kan oppnå flere mål: bekjempe svart arbeid, fremme entreprenørskap blant kvinner, og møte folks behov for bistand i hjemmet. Vi snakker selvsagt om skattefradraget for tjenester i hjemmet som våre naboland Sverige, Finland og Danmark har innført.

Denne "nordiske modellen", som Norge så langt ikke har adoptert, får nå oppmerksomhet fra Storbritannias David Cameron som leter etter elementer til moderne familiepolitikk og nye grep for å skape arbeidsplasser.

I Sverige har skattefradraget for tjenester i hjemmet (typisk renhold og barnepass) bidratt til å gjøre flere tusen jobber hvite. Tall fra Almega, søsterorganisasjonen til NHO Service, viser at det i dag er rundt 11000 registrerte (hvite) jobber i sektoren. Før skattefradraget ble innført i 2007 var det bare noen få hundre registrerte arbeidstagere i sektoren.

En vanlig innvending mot ordningen er at det først og fremst er de som har mest fra før som som benytter seg av fradraget. Det faktum at ikke alle har mulighet til å benytte seg av et tilbud er i seg selv ikke et holdbart argument for at tilbudet ikke bør eksistere. Men, tall fra Sveriges statistiske sentralbyrå (SCB) viser at kjøperne av tjenester finnes i alle inntektsgrupper, og den gruppen som i størst grad benytter seg av ordningene er barnefamilier med helt gjennomsnittlig inntekt.

Forhåpentlig vil flere enn David Cameron la seg inspirere. Erfaringene er så gode at de fortjener oppmerksomhet fra programkomiteene i våre partier som nå er i gang med å lage programmer for neste stortingsperiode.

(innlegget stod på trykk i Nationen 20.02.2012)