Knapt noen bransje er mer regulert enn privatdrevne asylmottak

De fleste vil forstå at flyktningsituasjonen har gitt Norge og all drift av asylmottak store utfordringer. Det er ikke, som Aksel Braanen Sterri, mer enn antyder i Dagbladet (4.nov), behov for strengere regulering av privatdrevne asylmottak.

"Konkurranse driver ned kostnadene, fremmer innovasjon, øker kvaliteten og gir forbrukerne det de vil ha", skriver Sterri. Han har helt rett, men blander kortene og skjærer alle over en kam. Det er lite konstruktivt.

Jeg er enig med Sterri i at skal du levere leverer tjenester til det offentlige så må du være underlagt streng og god regulering. Faktum er at knapt noen bransje er mer gjennomregulert. Privatdrevne asylmottak er strengt regulert gjennom UDIs innkjøpsbudsjetter, omfattende dokumentasjonskrav ved anbudsinnlevering, en lang rekke rundskriv og retningslinjer for drift, streng kontraktsoppfølging i regi av UDI og omfattende tilsynsordninger fra andre offentlige instanser. I sum har alt dette over flere tiår bidratt til en leverandørstand med høy profesjonalitet, faglig dyktighet og stort engasjement for flyktningers ve og vel.

Økningen i antall flyktninger setter hele samfunnet på prøve. Ingen var forberedt på et slikt omfang. Selvsagt kan man nå finne eksempler på at alt ikke er perfekt på ethvert asylmottak. Den akuttinnkvarteringen vi nå ser har lite med vanlig mottaksdrift å gjøre og er kriseløsninger.

Konkurranse er sterkeste drivkraft for innovasjon. Det gjelder også for tjenester det offentlige er pålagt ansvaret for. For å fungere godt må konkurransen reguleres. Når konkurransen fungerer bidrar den til økt produktivitet i offentlig tjenestepoduksjon. Dette er viktig for å kunne innfri folks krav og forventninger. Det er også vesentlig for å sikre bærekraftige velferdsordninger fremover.

Når konkurransen fungerer er det brukerne av tjenestene og det offentlige som er de største "velferdsprofitørene".

(innlegget stod på trykk i Dagbladet 18.11.2015)

 

Helter - ikke profitører

Linn Herning hevder i Aftenposten (21.10) at man i årets valg fikk øynene opp for at "profitører håver inn millioner av skattekroner som skulle gått til velferd". Ingen kommuner med erfaring fra samarbeid med private leverandører av velferdstjenester vil kjenne seg igjen. De vet at samarbeidet med privat sektor har gitt tjenester med dokumentert god kvalitet.

 

Over 2500 sykepleiere, helsefagsarbeidere og andre dyktige medarbeidere jobber i bedrifter som leverer pleie – og omsorgstjenester på vegne av kommuner. De leverer tjenester som av brukerne og de pårørende blir rangert blant de beste, hvert år. Det skjedde senest i Oslos pårørendeundersøkelse for 2014.

 

En viktig del av konkurransen er nemlig systematisk måling av kvalitet. Forbrukerrådet viste nylig at kun 6 av 10 kommuner undersøker hvordan beboere på sykehjem har det. Det er for dårlig. Med kunnskap om kvalitet i dag, og gjennom å lære fra de beste, økes kvaliteten til beste for brukerne. Det er ikke konkurranse, men fraværet av konkurranse i de fleste kommuner som er det virkelige problemet.

 

(Innlegget stod på trykk i Aftenposten 4. nov. 2015)